Skal du mestre nettet, må du følge nettets regler.
En halv milliard brukte Schibsted på Sesam før prosjektet ble lagt ned i fjor. Sesam var en god tjeneste – men konkurransen fra Google var for sterk. Schibsteds forståelse av søkemarkedet var utilstrekkelig.
Store Norske
Ti millioner fikk Store Norske leksikon fra Fritt Ord for å lage den siste papirutgaven. Hundre millioner var prisen for å flytte papirutgaven over til nettet, sies det. Eierne har prøvd ut to forretningsmodeller:
- en lukket abonnementsmodell
- en åpen modell finansiert av reklame
Begge har kollapset. Konkurransen fra Wikipedia var for sterk.
Nå foreslår Kunnskapsforlaget en tredje modell: Staten skal betale. Trettifem millioner NOK skal det koste fram til 2015.
Men forlaget skjønner ikke hvordan mediet fungerer. Det finnes innsiktsfulle folk i SNL-miljøet – se kommentaren Om leksikonet. Men toppledelsen lever fortsatt i 1990. Den store norske kunnskapsbanken er en tradisjonell sosialdemokratisk visjon med staten som gudfar. Wikipedias styrke er nettverket: dugnadsvilje, åpne diskusjoner og global organisering.
Espen Andersen analyserte forholdet mellom SNL og WP i 2008 …
Biblioteksvar
Biblioteksvar er billigere. Men framtida er like usikker. Spørretjenesten har eksistert i tolv år. Bibliotekene og ABM-utvikling har etterlyst en fast post på statsbudsjettet. Den har ikke kommet. I år stopper prosjektstøtten. Biblioteksvar er også en god tjeneste – men konkurransen på referansemarkedet er beinhard.
Google prøvde seg med Google Answers, men ga opp. Konkurransen fra Yahoo Answers var for sterk.
De spørretjenestene som klarer seg bra, gjør det samme som Wikipedia: de mobiliserer massene. De følger spillereglene. Biblioteksvar har nylig gjennomført en vellykket ansiktsløfting, men har ikke maktet å vurdere selve markedet. Prosjektet har ikke noe styre som kan lede en slik debatt.
E-læring
De store LMS-ene – Fronter, it’s learning, Blackboard – er lukkede, sentraliserte, administrative systemer som vi må betale for å bruke. Nå begynner endelig diskusjonen i esatblishment. Kanskje er åpne løsninger – med blogger, YouTube, Google Docs, RSS-strømmer osv. – enklere, billigere og mer pedagogiske?
Hvem vet?
Høgskolen i Oslo diskuterte åpen e-læring på et ledermøte med rektorat og dekaner denne uka – se Teksthåndtering – tekstbehandling. Det er et stort framskritt. Hittil har Fronter vært opplest, godkjent, vedtatt og pålagt – av beslutningsorganer med – skal vi si – noe begrenset erfaringskunnskap når det gjelder digital pedagogikk.
BI bytter sitt LMS-system, men Espen Andersen foretrekker åpne løsninger. E-læringsguru Jon Mott skriver grundig og godt om hvorfor LMS-ene ikke egner seg for dagens ungdom. Alt vi gjør i LATINA bygger på åpne gratistjenester.
Kunnskapsøkologien
Biblioteksvar og Wikipedia, SNL og NDLA, læringsstøttesystemene og NBDigital er deler av samme økologiske system. Før prosjektene ber Staten om ennå flere millioner, bør de undersøke hva som skjer på kunnskapsmarkedet.
Siden brukerne oppfører seg nokså likt i Norge og utlandet, kan vi lese og lære av de mange utmerkede analysene av etterspørselen som har vært laget de siste tre-fire årene.
- Den nyeste jeg har lest på læringssida er The Horizon Report 2010 fra EDUCAUSE
- Den nyeste på bibliotekssida er MacColl, John. 2010. Research Assessment and the Role of the Library. Dublin, Ohio: OCLC Research, 2010.
Framtida har forlengst begynt – den er bare ujevnt fordelt i fagmiljøet.
Studer spørretjenester, søkeverktøy, kunnskapsbaser og digitale læringsmiljøer under ett – i lys av dagens og morgendagens brukere. Jeg sier ikke at folk må skifte standpunkt over natta. Men mitt håp for 2010 er at også personer med digital erfaring blir hørt – før kronene ruller videre til ingen nytte.
NOK er nok.
Ressurser
LMS
- IKT i skolen – paradokser og poenger. Espen Andersen
- Teksthåndtering – tekstbehandling. Dell’Arte.
- LATINA – et nytt læringsmiljø. Plinius
- Open for Learning: The CMS and the Open Learning Network. Jon Mott and David Wiley
- The Horizon Report 2010 . EDUCAUSE
- Program for digital kompetanse (2004–2008) – Posthumt. Morten Søby.
Spørretjenester
SNL/Wikipedia
- Det levende leksikon
- Ikke bare Wikipedia
- Er det håp for Store Norske Leksikon på nett? . Mona Halland,
- Store Norske Leksikon mot nedleggelse. NRKbeta
- P 16/10: La millionene rulle. Plinius
- Haltende kunnskapsbase. JonblOGG
- Store Norske og Wikipedia som kilder. Undercurrent [bruk i aviser]
- SNL. Om leksikonet
Bibliotek
- MacColl, John Research Assessment and the Role of the Library. Dublin, Ohio: OCLC Research, 2010.
- Publications. OCLCs publikasjonsoversikt
VEDLEGG
SNL
Er det håp for Store Norske Leksikon på nett? spør nettdesigner Mona Halland, fra NetLife research.
- Store Norske har satset knallhardt på å fremstå som mer troverdig og kvalitetssikret enn Wikipedia.
- Dessverre hjelper det ikke å kvalitetssikre innholdet hvis brukeropplevelsen ikke står i stil.
Det hun dokumenterer, er at SNL ikke mestrer nettmediet.
- Et dårlig fritekstsøk er så godt som den eneste inngangen til innholdet i Store Norske Leksikon.
- Store Norske … har dumpet papirinnholdet sitt over på nett, sammen med litt annet innhold de har fått tak i (blant annet Norsk Biografisk leksikon).
- “Nettskriving er lenkeskriving” … hvordan du deler opp innholdet og hvordan du lenker, er vel så viktig som innholdet i seg selv.
Denne grunnleggende innsikten om hvordan innhold fungerer på nett ser dessverre ut til å ha gått fagpersonene i SNL hus forbi. De enkelte artiklene er mer eller mindre konsekvent fri for lenker.
***
Nettutgaven av Store Norske Leksikon (snl.no) er ikke i nærheten av å oppnå de annonseinntektene som er nødvendige for å drive leksikonet videre.
Snl.no har ifølge Kunnskapsforlaget 140.000 ukentlige brukere, men de må ha adskillig flere for å være en interessant nok aktør for annonsørene. – Hvis vi skal være en attraktiv annonseplass, må vi ha flere brukere. For å få det til, må vi bruke penger på markedsføring. Vi er i en klassisk høna-og-egget situasjon: Uten markedsføring, ingen penger. Uten penger, ingen markedsføring, sier administrerende direktør i Kunnskapsforlaget, Kristenn Einarsson, til Bok & samfunn. … Snl.no har nå søkt Kulturdepartementet om 3,9 millioner kroner for siste halvår i 2010, samt 7,9 millioner kroner for 2011.
Snl.no: Kan ikke forvente statsstøtte
Senter for IKT i utdanningen
Senter for IKT i utdanninga skal arbeide aktivt for at IKT medverkar til auka kvalitet i opplæringa. Hovud- arbeidsområda vil vere barnehagar, grunnopplæringa, lærar- og førskolelærarutdanningane. Direktør for Senter for IKT i utdanninga, er Sylvi Barman-Jenssen.
***
[Tidsskriftet] Digital kompetanse retter seg mot forskere, skolemyndigheter, skoleledere i grunnskole og videregående skole, faglærere ved høgskoler og universiteter, og andre som er opptatt av utdanning og skole.
Morten Søbys leder kan leses her.
Tidsskriftet går i 2010 over til Open access-publisering digitalt [Bra!].
***
Streaming som ble foretatt under senterets åpningsarrangement 19. – 20. januar var bekreftet plattformuavhengig av leverandør i forkant.
Like før sending ble vi oppmerksom på at løsningen likevel ville ha begrensninger. Dette må ikke oppfattes som senterets policy. Senter for IKT i utdanningen skal følge FAD’s anbefalinger for åpne standarder. Vi beklager at dette ikke ble gjennomført som forutsatt.
[Bra: åpenhet lønner seg. Hvem var leverandøren, mon tro?]]
Direktøren for IKT-senteret, Sylvi Barman-Jenssen … pekte på at begrepsapparatet som skal koble pedagogikk og IKT sammen, er lite utviklet.
Dagbladet
Helge Østbye, professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen, mener Aasheim har gjort et hederlig forsøk: – Kanskje er det en umulig oppgave – at man faktisk ikke kan redde Dagbladet som den typen avis den har vært under de gitte rammevilkårene, eller at de virkemidlene som skulle til ville ha gitt en avis redaksjonen ikke ønsker, sier han.
Plinius 
Legg igjen en kommentar