Plinius

Grafikk



Informasjonsgrafikk
for bibliotekarer

Tord Høivik, juni 2011

Dette er en betaversjon av en artikkel om praktisk bruk av informasjonsgrafikk.
Den bygger på stoff fra egne statistikkurs og bloggposter.

Innhold

  • Google Docs
  • Stolpediagrammer
  • Linjediagrammer
  • Kakediagrammer
  • Tidsrekker A
  • Spredningsdiagrammer
  • Klokkekurver
  • J-kurver
  • Lorenz-kurver (tomt)
  • Boblediagrammer
  • Tidsrekker B
  • Bibliografi

Google Docs

Undersøk de grafiske mulighetene i Google Docs

God informasjonsgrafikk formidler sammenhenger eller utviklingstendenser i ett blikk. Google Docs gjør det mulig for alle bibliotekarer å prøve seg på grafiske presentasjoner. Det er morsomt, fargerikt og gratis.

Grafikken i Google Docs har vært nyttig for Plinius (se Bibliografi). Om det er nyttig for deg må du selv avgjøre.

Framgangsmåten er svært så enkel:

  1. Opprett en gmail-konto
  2. Registrer deg som Google Docs bruker.
  3. Opprett et regneark i Google Docs (spreadsheet)
  4. Legg inn de tallene du ønsker å presentere grafisk.
  5. Marker det området eller feltet på regnearket du ønsker å uttrykke grafisk.
  6. Velge “Insert graph” – og prøv ut “sprettopp-vinduet”

Siden ulike bibliotek har ulike behov, har jeg ikke prøvd å lage en kokebok med mange detaljerte oppskrifter.

Stolpediagrammer

TEMA: Fagutlån i folkebibliotek

Den vanligste formen for infografikk er stolpediagrammet. Diagrammet brukes til å sammenlikne ulike kategorier (her: kommunestørrelser) med hensyn på en statistisk variabel eller indikator (her: utlån av fagbøker for voksne).

Jeg har delt inn kommunene i fem grupper basert på størrelsen:

  • under fem tusen innbyggere
  • mellom fem og ti tusen
  • mellom ti og tjue tusen
  • mellom tjue og femti tusen
  • mer enn femti tusen innbyggere

Diagrammet viser at de store og mellomstore bibliotekene står for brorparten av utlånet, men gir forøvrig lite informasjon. Den neste grafen er mer informativ:

De grønne stolpene er de samme som i den første grafen. Samtidig viser de grå stolpene hvor mange bibliotek som finnes i hver størrelsesgruppe. Dermed blir kontrasten mellom store og små bibliotek synlig: et ganske lite antall bibliotek står for det meste av fagbokutlånet.

Vi kan også kombinere stolper med linjer:

Den grønne linjen angir fagutlånet og tilsvarer altså de grønne stolpene i den første grafen.

TEMA: Balansen mellom fag- og skjønnlitteratur

Det neste diagrammet viser hvordan utlånets sammensetning forandrer seg når vi går fra små til store bibliotek.

I de små bibliotekene er det skjønnlitteraturen som dominerer. I de største bibliotekene stiller faglitteratur og skjønnlitteratur nesten likt.

I det siste diagrammet er en linje som viser det samlede bokutlånet pr. voksen føyd til.

Linjen viser rett og slett hva utlånet blir hvis den grønne stolpen plasseres på toppen av den røde. Linjen gir oss ikke ny informasjon. Men den er likevel nyttig, siden den synliggjør «nedgangen i midten».

«Måkevingen» uttrykker det som ligger i de opprinnelige tallene på en tydeligere og mer overbevisende måte.

Datakilde

Plinius Data. NORWAY. 2009 KOSTRA variables (only)

Linjediagrammer

TEMA: Balansen mellom fag- og skjønnlitteratur

Vi vet at de mindre kommunene låner ut mer skjønnlitteratur og mindre sakprosa (pr. innbygger) enn de største.

Nedenfor ser du to linjediagrammer. Det første viser utlånet av hhv. skjønn- og faglitteratur pr. voksen innbygger (14+) i kommuner av ulik størrelse.


Det er åpenbart at befolkningen i mindre kommuner låner mindre faglitteratur – og at utlånet av skjønnlitteratur ligger høyest i kommuner med mindre enn ti tusen innbyggere.

Det samlede bokutlånet følger en V-kurve (grå linje). Det er høyest i de største og de minste kommunene – og lavest i mellomstore kommuner med ti til tjue tusen innbyggere. Samtidig ser vi at andelen fagbøker synker jevnt. Selve bruksmønsteret er altså nokså forskjellig i de minste og de største kommunene. Hva er forklaringen?

Min arbeidshypotese er: Bibliotekene i de store kommunene klarer å utvikle og levere relevante tjenester til mange ulike grupper, bl.a. i forbindelse med læring, lekser, studier og generell tilgang på informasjon.

Bibliotekene i de små kommunene har fordelen av sin monopolstilling. Selv om tjenestetilbudet er mere begrenset, representerer de ofte det eneste boktilbudet og den eneste mulige møteplassen for kultur og læring. Eksempel: Gjerdrum, der jeg bor, har nærmere seks tusen innbyggere, men ingen bokhandel. Skal jeg kjøpe bøker, må jeg busse eller bile minst åtte kilometer – til Skedsmokorset, Kløfta, Jessheim eller Lillestrøm. Da er biblioteket godt å ha. Det tradisjonelle bibliotektilbudet er bærekraftig i småkommunene, men ikke i de mellomstore. Her må det satses nytt – som nå i Kongsberg.

Det neste  diagrammet viser betydningen av kommunens størrelse for utlånet av de viktigste nye mediene: video, lydbøker og musikk – sammenliknet med utlånet av fagbøker. Tallene er beregnet pr. innbygger (ikke pr. voksen).

Lydbøker er omtrent like etterspurt i store og små kommuner. Derimot er utlånet av fagbøker, video og spesielt musikk vesentlig større i de store bibliotekene. I storkommunene ligger musikkutlånet nesten fire ganger så høyt som i de mindre kommunene (under tjue tusen innbyggere). Heller ikke de mellomstore kommunene står sterkt når det gjelder musikk.

Datakilde

Kakediagrammer

TEMA: Adgang til skjønnlitteratur i store og små kommuner

I Norge under ett har befolkningen adgang til 1,4 skjønnlitterære bøker pr. innbygger.

  • Publikum i de minste kommunene har adgang til 4,1 skjønnlitterære bøker hver
  • Publikum i de største kommunene har adgang til 0,7 skjønnlitterære bøker hver

Tilgangen (pr. innbygger) er omtrent seks ganger større i de små kommunene. Tallene gjelder skjønnlitteratur for voksne. Utlånet (pr. voksen) er omtrent femti prosent høyere.

Nedenfor ser du to kakediagrammer. Det første viser hvor stor del av Norges befolkning som bor i kommuner av ulik størrelse. Det andre viser hvor stor del av skjønnlitteraturen i norske folkebibliotek som inngår i samlingene – i kommuner av ulik størrelse. Det er åpenbart at de små kommunene har langt flere skjønnlitterære bøker pr. innbygger enn de store. Vi kan for eksempel si:


De største kommunene (over femti tusen innbyggere) og de minste (under fem tusen) har til sammen omtrent halvparten av befolkningen og halvparten av bøkene.  Men de små kommunene har samlet langt færre mennesker – og langt flere bøker – enn de store.

  • De minste kommunene har 11 prosent av befolkningen og hele 32 prosent av bøkene.
  • De største kommunene har 38 prosent av befolkningen og bare 19 prosent av bøkene.



Dette avspeiler seg også i de fylkesvise omløpstallene . I 2009 sirkulerte Oslos skjønnlitteratur nesten seks ganger så fort som den tilsvarende bokstammen i Sogn og Fjordane. De mange små kommunene sitter på store boklagre i forhold til etterspørselen.

Omløpstopp

  1. Oslo 1,7
  2. Vestfold 1,4
  3. Akershus 1,3

Omløpsbunn

  1. Nordland 0,4
  2. Finnmark  0,4
  3. Sogn og Fjordane 0,3

Datakilde

Plinius Data. NORWAY. 2009 KOSTRA variables (only)

Tidsrekker

TEMA: Innbyggere pr. årsverk i store kommuner

Det første diagrammet viser antall innbyggere pr. årsverk i den trette største kommunene. Siden jeg bare er interessert i tendensene, har jeg valgt å jevne ut kurvene. Jeg har dessuten justert fargene, slik at de som varierer lite er tonet ned, mens de som varierer mest kommer tydelig fram.

Verktøy for utjevning («Smooth») og fargekoding («Style») finner du på fanen Customize.

Den vertikale aksen viser hvor mange innbyggere hver enkelt bibliotekansatt (målt i årsverk) har ansvar for. Disse kurvene er åpenbart positive hvis de peker nedover og negative hvis de peker oppover.  Jo mer personale et bibliotek har, jo færre er det som må «dele på» et årsverk.

Tretten forskjellige linjer er imidlertid alt for mye å holde styr på. Jeg deler derfor bibliotekene i to grupper:

  • de fem største kommunene, med mer enn hundre tusen innbyggere
  • de åtte neste kommunene, med mer enn femti og mindre enn hundre tusen innbyggere

Det andre diagrammet viser utviklingen for Bærum, Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Vi ser at Bærum, Stavanger, Bergen og Trondheim har bevart sine relative posisjoner i hele perioden. I Oslo sank personalressursen tilsynelatende drastisk i perioden 05-07. Men «Oslo-bølgen» er ikke reell. Den skyldtes i hovedsak en omorganisering av kulturetaten, som innebar at mange ansatte ble flyttet fra biblioteket til etaten sentralt.

I Bergen, Trondheim og (spesielt) Bærum har det imidlertid vært klare nedskjæringer. De fortjener en detaljert analyse, men den må jeg overlate til folk med mer kunnskap.

Det tredje diagrammet omfatter kommunene Asker, Drammen, Fredrikstad, Sarpsborg, Kristiansand, Skien, Tromsø og Sandnes.

Knappen til høyre for KRI virker bare på dette diagrammet.

Asker, Drammen, Kristiansand, Skien (lys blå) og Fredrikstad har i hovedsak bevart sine relative plasseringer. Asker har hele tida ligget best an. Alle fem er imidlertid utsatt for en langsom forverring.

Sarpsborg (kraftig grønn) og Sandnes (lys grønn) har hatt det vanskelig. Sarpsborg fikk et kraftig kutt i 2003 og har gått på sparebluss siden da. Sandnes er utsatt for jevne kutt år for år.

Tromsø (svart) lå i bunnsjiktet tidlig på 2000-tallet. Fra og med 2005 har personalressursen blitt kraftig forbedret. Satsingen på nytt  hovedbibliotek, integrert med kino og kommunal forvaltning i sentrum av byen, har gitt svært gode resultater i form av økt bruk og utlån.

Datakilde

Plinius Data. NORWAY. 2009 KOSTRA variables (only)

Spredningsdiagrammer

Norge har 41 kommuner med mellom tjue og femti tusen innbyggere. Det første spredningsdiagrammet viser hvordan førti av disse  plasserer seg i forhold til antall besøk (X-aksen) og antall utlån pr. innbygger (Y-aksen).

TEMA 1: Forholdet mellom besøk og utlån

Tønsberg kommune er utelatt, siden biblioteket i Tønsberg betjener både Tønsberg og Nøtterøy. Til sammen har disse to kommunene mer enn femti tusen innbyggere.

Ytterpunktene i diagrammet er:

  • helt til venstre: Nittedal (Akershus)
  • nederst til høyre: Fjell (Hordaland)
  • øverst til høyre: Hamar

Vi ser en tydelig lineær sammenheng: jo flere besøk, jo flere lån. Men punktene danner en pussig trekant, som vi gjerne kan undersøke nærmere.

TEMA 2: Forholdet mellom årsverk og besøk

Det neste diagrammet viser sammenhengen mellom ressursinnsatsen i form av årsverk og produksjonen i form av besøk på biblioteket i samme kommunegruppe.

Vi ser en klar lineær sammenheng: jo flere årsverk (i forhold til innbyggertallet), jo flere besøk.

Den rette linjen starter i origo og deler bibliotekene i to like store grupper: de som har flere og de som har færre besøk enn medianverdien for besøk pr. årsverk. Slike linjer kaller jeg medianlinjer.

Når vi trekker en linje fra origo til punktet som representerer et bibliotek, vil linjen bli brattere jo flere besøk biblioteket har per årsverk. De grønne linjene angir ytterpunktene:

  • Fjell (Hordaland) ligger høyest, med 29,400 besøk pr. årsverk
  • Nittedal (Akershus) ligger lavest, med 5,800 besøk pr. årsverk

Men disse to er ekstreme. Fjell ligger fem ganger så høyt som Nittedal. De neste på listen (angitt med røde linjer) er:

  • Ski (Akershus) med 20,600 besøk pr. årsverk
  • Larvik (Vestfold), Nedre Eiker (Buskerud) og Grimstad, alle med 10,400 besøk pr. årsverk

Her er avstanden mellom topp og bunn langt mindre. Ski har omtrent dobbelt så mange besøk pr. årsverk som Grimstad, Larvik og Nedre Eiker.

Datakilde

Plinius Data. NORWAY. 2009 KOSTRA variables (only)

TEMA 3: Folkebibliotekenes produktivitet

For å måle forskjeller i produktivitet, har jeg innført en indikator som måler forholdet mellom aktivitetsnivået – definert som summen av utlån og besøk pr. innbygger – og de løpende driftsutgifter – definert som summen av lønns- og medieutgifter pr. innbygger:

  • Produktivitet (PI) = Aktivitetsnivå/Driftsutgifter = (Utlån + Besøk pr. innbygger) / (Lønn + Medier pr. innbygger)

Spredningsdiagrammer med driftsutgifter på den horisontale og aktivitetsnivå på den vertikale aksen egner seg godt for studier av produktivitet.

I 2009 var den midterste verdien av PI – altså det vi kaller medianen:

  • 5,26 aktivitetspoeng pr. 100 kroner (pr. innbygger) i kommuner med over femti tusen innbyggere
  • 4,95 i kommuner med tjue til femti tusen
  • 4,46 i kommuner med ti til tjue
  • 3,91 i kommuner med fem til ti
  • 3,13 i kommuner med mindre enn fem tusen innbyggere

Kilde: 2009 KOSTRA data with indicators for public libraries. Norway. Municipalities.

Klokkekurver

TEMA: Årsverk i forhold til folketallet

Når vi arbeider med fordelinger av en enkelt variabel, kan vi skille mellom to hovedformer: de som er klokkeformede og de som har J-form. Det finnes flere muligheter, men disse to er de vanligste. Et gitt datamateriale kan ofte framstilles på begge måter.

Hvis vi spør de registrerte lånerne hvor ofte de har besøkt biblioteket siste år, vil svaret variere enormt.  Men hvis vi plotter svarene på et diagram, vil det antakelig være

  • noen få som ikke har brukt biblioteket i det hele tatt
  • en del som bare har brukt det noen få ganger
  • ganske mange som har brukt det jevnlig
  • en del som har brukt det hyppig
  • noen få som har brukt det svært hyppig

Kurven som viser antallet, starter lavt, stiger til en topp, for så å avta. En slik kurve kaller vi en klokkekurve.

Stolpediagrammet (over) og linjediagrammet (under) gjengir de samme tallene. Begge viser personaltilgangen i forhold til folketallet i de minste kommunene (under fem tusen innbyggere).

Tallene på den horisontale aksen skal tolkes slik:

  • 0 angir intervallet 0.00-0.99
  • så kommer intervallet 1.00-1.99
  • 2 angir intervallet 2.00-3.99
  • så kommer 4.00-5.99, osv.

Det aller siste intervallet omfatter tre bibliotek med mer enn femten årsverk pr. ti tusen innbyggere (!):

  • Tysfjord, med 2000 innbyggere og  3.1 årsverk, ligger på 15,5
  • Modalen, med 350 innbyggere og 0,6 årsverk, ligger på 17,4
  • Utsira, med 220 innbyggere og   0.7 årsverk,   ligger på 32,11

Folkebibliotekene i de knøttsmå kommunene Modalen og Utsira er kombinasjonsbibliotek. Både personalressursen og de høye tallene for utlån og besøk avspeiler dette. Tysfjord bibliotek skiller seg også ut. Det er inndelt i et hovedbibliotek, tre filialer og en lulesamisk bokbuss. Filialen i Drag er samtidig senter for bokbussen. Storfjord filial er et kombinasjonsbibliotek med lokaler på Storfjord skole. Filialen i Musken er samlokalisert med Musken skole (som riktignok er stengt for tiden).

Begge figurene har en klokkeaktig form. Dersom vi benytter større intervaller, blir klokkeformen tydeligere:

TEMA: Sentralitetsmål

Når vi arbeider med klokkekurver, har det god mening å spørre om hvilke verdier er mest typiske eller normale.

Det første diagrammet viser at stolpen som rager høyest, svarer til området 3.00 til 3.99 årsverk pr. ti tusen innbyggere. Denne verdien kalles modalverdien eller typetallet. Når vi har en kurve i stedet for en stolpe, vil modalverdien være et punkt på X-aksen i stedet for et intervall.

Modalverdien brukes imidlertid sjelden som mål på sentralitet. Det vanligste målet er gjennomsnittet. Det nyttigste målet i vår sammenheng er imidlertid medianen.

De tre foregående diagrammene bygger på tall for årsverk pr. 10K innbyggere i 207 små bibliotek. Alle holder til i kommuner med mindre enn fem tusen innbyggere.

Hvis vi ordner alle bibliotekene i rekkefølge, fra lavest til høyest personalressurs, vil det midterste biblioteket være nummer 104. Hundre og tre kommuner vil ligge lavere, mens hundre og tre kommuner vil ligge høyere. Til sammen blir dette: 103 + 1 + 103 = 207 bibliotek.

Rekken ser slik ut, fra lavest til høyest:

  • Sveio: 1.00 årsverk pr. ti tusen (= nummer 1)
  • Midsund: 1,02 årsverk (2)
  • Vanylven: 1,15 årsverk (3)
  • Vikna: 4.37 (103)
  • Evenes: 4.42 (104)
  • Beiarn: 4.49 (105)
  • Tysfjord: 15,5 (205)
  • Modalen: 17,4 (206)
  • Utsira: 32,11 (207)

Evenes er altså det midterste biblioteket i denne gruppen. Verdien 4.42 deler tallene i to jevnstore grupper. Denne verdien kaller vi medianen. Halvparten ligger lavere og halvparten høyere enn Evenes. Da gir det god mening å si at Evenes, eller medianen, ligger midt i fordelingen. I et geometrisk perspektiv deler medianen arealet under kurven i to jevnstore områder: rødt til venstre og beige + grønt til høyre.

Vi ser at medianen i dette tilfellet ligger en god del høyere enn typetallet. Det skyldes at fordelingskurven er ganske skjev: den «lener seg» nærmest mot høyre.

Gjennomsnittet – som viser seg å være 5,31 – blir ennå mer påvirket av denne skjevheten. I slike skjeve fordelinger gir ikke gjennomsnittet noe godt bilde av det normale eller typiske bibliotek. Omtrent 135 bibliotek ligger under gjennomsnittet, mens bare sytti (det grønne arealet) ligger over.

Datakilde

Plinius Data. NORWAY. 2009 KOSTRA variables (only)

J-kurver

Klokkekurvene er høyest i midten. J-kurvene er høyest på en av sidene.

TEMA: Bibliotek etter årsverk

De vanligste J-kurvene starter høyt og blir lavere jo lenger de kommer fra nullpunktet (origo).  Fordelingen av antall bibliotek etter antall årsverk er et godt eksempel:

Norge har åpenbart mange små, atskillig færre mellomstore og bare noen få «virkelig» store bibliotek. De aller fleste bibliotek har mindre enn ti årsverk.

Norske bibliotek har i gjernnomsnitt ca. fire årsverk pr. ti tusen innbyggere. Ti årsverk er typisk for en kommune med rundt tjuefem tusen innbyggere, som f.eks. Kongsberg, Molde, Oppegård, Askøy, Rana, Horten og Lillehammer.

TEMA: Populære titler

Det neste diagrammet viser utlånet av de ett hundre mest populære bøkene, i fag- og i skjønnlitteratur, første halvår 2009.

Vi ser at konsentrasjonen om noen få titler er atskillig større for fag- enn for skjønnlitteraturen. De fire fremste sakprosabøkene utgjør alene en fjerdedel av utlånet av de hundre vi har tatt med. Det dreide seg konkret om:

  • Kolloen, Ingar Sletten. Snåsamannen : kraften som helbreder
  • Can, Mustafa. Tett inntil dagene : fortellingen om min mor
  • Njølstad, Olav. Jens Chr. Hauge : fullt og helt
  • Westlie, Bjørn. Fars krig

Når det gjelder fiksjonslitteraturen, må vi ta med elleve titler for å komme opp til en fjerdedel:

  • Larsson, Stieg. Luftslottet som sprengtes
  • Nesbø, Jo. Hodejegerne : roman
  • Larsson, Stieg. Jenta som lekte med ilden
  • Lindell, Unni. Mørkemannen : kriminalroman
  • Larsson, Stieg. Menn som hater kvinner
  • Nesbø, Jo. Snømannen : roman
  • Hosseini, Khaled. Tusen strålende soler
  • Petterson, Per. Jeg forbanner tidens elv : roman
  • Marklund, Liza. En plass i solen
  • Hosseini, Khaled. Drageløperen
  • Olsson, Linda. La meg synge deg stille sanger

Dette betyr ikke at fakta har høyere utlånstall enn fiksjon. Snåsamannen er bare nummer sytten på den felles listen. Poenget er at utlånet av faktalitteratur er mer konsentrert om noen få titler innenfor denne kategorien.

Boblediagrammer

TEMA: Forholdet mellom personalressurs og bokutlån i store bibliotek over tid

De grafiske mulighetene – in the cloud – blir stadig bedre. Jeg har nettopp prøvd ut de dynamiske boblediagrammene til Google Docs – og blitt ganske imponert. Derfor har jeg laget en liten demo som viser hvordan de største folkebibliotekene beveger seg mht. de to indikatorene

  • bokutlån pr. innbygger
  • årsverk pr. 10.000 innbyggere

i årene 2001-2007.

Årsverkene står på den vannrette og bokutlånet på den loddrette aksen. Du kan spille av bevegelsen på ulike måter – prøv dem ut.

Lokale eksempler

Plinius

Bibliografi

Nedenfor har jeg samlet alle mine bloggposter i perioden 2010 – 2011 som inneholder eller diskuterer grafikk fra Google Docs og andre hold. Oppdatert 25. juni 2011.

Samstat

Plinius

Plinius på engelsk

VEDLEGG

Tidsrekker B

TEMA: Analyse av månedlig utlån i et enkelt bibliotek

Vidar Lund på Time bibliotek har benyttet Google Docs til å presentere utlånet grafisk måned for måned siden 2005.  Jeg håper flere vil være like kreative. Her viser jeg hvordan det grafiske bildet kan  utvikles videre.

Vi starter med utlånstallene måned for måned og gjennomfører den grafiske logikken i sju trinn.

Trinn 1

Det første diagrammet er det samme som Time selv har publisert.

Her er det mange sterke farger. Hvert enkelt år har sin egen farge på linjen. I tillegg er arealet mellom linjene og X-aksen fargelagt i ulike kulører. Det gjør det nokså vanskelig å tolke grafen.

Trinn 2

I det neste diagrammet har jeg fjernet fargene under linjene. Men de kulørte linjene gjør fortsatt grafen vanskelig å lese.

Trinn 3

Det tredje diagrammet reduserer den kognitive belastningen ved å nøye seg med tall for de siste tre årene (2009-2011). Dessuten har jeg justert fargene slik at den viktigste linjen (2011) kommer tydelig fram.

Tallene for 2005-2008 er ikke «kastet», men gjengitt i et eget diagram (for spesielt interesserte …).

Trinn 4

Jeg ser at tallene for 2005-2009 er nokså lik hverandre. I stedet for å vise hvert eneste år, kan vi slå månedstallene sammen og beregner gjennomsnittene for hele perioden. Det fjerde diagrammet viser altså

  • gjennomsnittsutlånet 2005-2009 (mørkegrått)
  • utlånet 2010 (lysegrått)
  • utlånet 2011 (dyprødt)

Trinn 5

Biblioteket flyttet til nye lokaler i september/oktober 2010. Utlånstallene for disse to månedene er derfor unormale. En måte å håndtere dette avviket på er å anslå (estimere) hva utlånstallene ville vært under normale forhold.

Jeg har gjort dette i det femte diagrammet. Her er gjennomsnittstallene for 05-09 brukt som estimat for september og oktober 2010. Dessuten har jeg valgt en farget bakgrunn (blågrå).

Trinn 6

Som den sjette grafen viser er radardiagram et mulig alternativ til linjediagram. Bakgrunnen er blågrønn.

Trinn 7

Ofte er vi mer interessert i endringer enn i de absolutte tallene. Da er det fornuftig å beregne endringene – og framstille disse grafisk.

Her har jeg gjort dette både med  linjediagrammet og med radardiagrammet. På linjediagrammet er kurvene glattet ut. Dessuten har jeg angitt den samlede (kumulerte) forandringen siden januar 2011 (mørkerødt).

I begge diagrammene er

  • Året 2011 sammenliknet med året 2010.
  • Året 2010 sammenliknet med gjennomsnittet for 2005-2009.

1 kommentar »

  1. […] Informasjonsgrafikk for bibliotekarer […]

    Tilbakeping av ST 2/12: Start med statistikk – for studenter « Samstat — søndag, januar 15, 2012 @ 11:45 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: