Omløpstall

Denne teksten – som kombinerer en serie bloggposter – er et tidlig utkast (beta) til en artikkel om omløpstall og kassering.

PISA-sjokket

PISA-debatten er inspirerende. Det går an å peke på dårlige resultater i norsk skole – uten å bli skutt som budbringer fra helvete.

– Mrs. Lücke, why are school libraries so important today?

– Because a well-functioning library can be a building block for achieving the learning objectives that have crystallized following the Pisa shock.

– If previously teacher-centered teaching was the focus of attention, today the interdisciplinary and activating – that is, pupil-centered – teaching of reading skills has become increasingly important. School libraries can help in this, as in the task of preparing children and young people for life-long learning through teaching them efficient strategies of research, evaluation and the use of information and media.

“The school library is irreplaceable”. An Interview with Birgit Lücke

Lærere, foreldre, politikere og organisasjonene går nå sammen om å gjøre noe med problemene. Skoledebatten blir i økende grad kunnskapsbasert. Tiden for bortforklaringer over.

Vi begynner å forstå at økte ressurser må brukes på riktig måte for å føre til bedre resultater. Læring – sier forskerne – er først og fremst avhengig av lærernes faglige dyktighet. Lærere blir ikke dyktigere av å få høyere lønn. Men høyere lønn kan med hell brukes til å rekruttere og belønne dyktige fagfolk.

Penger til etter- og videreutdanning kan styrke lærernes kompetanse. Penger til felles undervisning – der en erfaren lærer veileder en uerfaren – kan gi gode resultater. Men undervisning i små klasser – som nødvendigvis må bli dyrt – gir ikke nødvendigvis bedre resultater. Viser forskningen. Og så videre …

Kvalitet som problem

Skal bibliotekene få en satsing på kvalitet, må vi – på samme måte som skolen – akseptere at dagens kvalitet ikke er god nok. Og det kan være ubehagelig. Det er lettere å legge all skyld på manglende ressurser. Bare vi får penger nok, vil alt bli så mye bedre!

Jeg starter heller i den motsatte enden. Bibliotekene landet over sliter med et problem som ikke skyldes mangel på ressurser, men tvert i mot en overflod av ressurser. Samlingene i norske folke- og skolebibliotek er alt for, alt for store. Jeg sier gjerne at femti prosent bør kasseres – og tallet kan godt ligge høyere. Bibliotekarene neglisjerer samlingsutviklingen.

I stedet for å sammenlikne PISA-tall kan bibliotekarene studere omløpstallene for trykte medier. De ligger meningsløst lavt i de fleste bibliotek. Alle vet det, men de færreste har hatt lyst til å løfte problemet fram. Slik har det jo vært i mange år.

Men satsing på leselyst og bokglede undergraves av overfylte og uflidde samlinger. Vi som har vokst opp like etter krigen er vant med at bibliotek består av bokhyller. Dagens ungdom har andre forventninger.

Dessuten tar bokberget verdifull gulvplass som vi nå trenger til andre og mer presserende oppgaver. Skal bibliotekene bli aktivitetssentre, må det ryddes plass til mennesker i bibliotekrommet.

Lave omløpstall

Skolens nedslående PISA-resultater har bidratt til å mobilisere lærere og politikere. Politikere er nok ikke mye interessert i omløpstall. Men de begredelige tallene kan kanskje mobilisere flere bibliotekmiljøer enn Buskerud til innsats.

Det er en markant sammenheng mellom størrelse og omløpstall. Gjennomsnittlig omløpstall 2009 i ulike størrelsesgrupper er:

• 1,39 utlån/bok i året i kommuner med mer enn 50 tusen innbyggere
• 1,14 utlån/bok i kategorien 20 til 50 tusen.
• 0,88 utlån/bok i kategorien 10 til 20 tusen.
• 0,64 utlån/bok i kategorien 5 til 10 tusen
• 0,40 utlån/bok i kommuner med mindre enn 5 tusen innbyggere

Omløpet i de største kommunene lå altså tre og en halv gang så høyt som i de minste. Alle kommunene – store som små – får naturligvis de samme bokpakkene fra Norsk kulturråd. Her må det være orden i sysakene.

Jeg har bearbeidet KOSTRA-tallene fra Statistisk sentralbyrå og laget en rangordnet oversikt for alle norske kommuner (2006).

Populær litteratur, som utlånstoppene Ragde, Nesbø, Lindell, Hosseini, Larsson, Fossum, Marklund, Holt og Staalesen, har omløpstall i nærheten av ti. Det betyr at de er konstant utlånt. Siden disse forfatterne er like etterspurte på de mindre bibliotekene – levermange av de øvrige titlene en heller trist tilværelse på sine støvede hyller.

For mange og for få

De fleste norske folkebibliotek har for mange og for få bøker på samme tid. De har for få av de populære bøkene – og for mange som folk ikke er interessert i å lese. Omløpstallene tyder på at halvparten av samlingene burde kasseres.

Både bokvalg og kassering kan være smertefulle prosesser. Sytti prosent av de nye bibliotekstudentene velger studiet fordi de er litterært interessert. Det betyr at de har et personlig forhold til bøker i sin alminnelighet og til skjønnlitteratur i sin særdeleshet.Norsk skjønnølitteratur kjøpes automatisk inn. Mye av det øvrige bokvalget er i praksis overlatt til Kulturrådet.

Men kassering er det fortsatt staben som må stå for. Bibliotekene kan ikke styres som lekeplasser for hobbylitterater. Innkjøp og kassering er faglige prosesser. Bibliotekarens “ønsker, lyster og begjær” må settes inn i en profesjonell ramme. De primale energier må sublimeres, ville Freud sagt.

Samlingsutvikling

IFLA anbefaler retningslinjer for samlingsutvikling. Det er en god måte å innføre realitetsprinsippet på. Samlingsutvikling er en faglig oppgave.

• Alle folkebiblioteksystem må ha skriftlege retningslinjer for korleise samlinga skal styrast, sier IFLAs håndbok for folkebibliotek (s. 64).

Retningslinjene bør bl.a. inneholde

• utvals- og kasseringsprinsipp og -metodar
• ansvar i organbisasjonen for utvikling, utval og kassering av samlinga

Håndboken har flere gode råd:

• Samlingane utfyller tenestene og må ikkje reknast som eit mål i seg sjølv
• Store samlingar er ikkje synonymt med gode samlingar
• Det er viktigare at samlinga fyller behova til lokalsamfunnet enn at ho er så stor som mogleg

IFLA angir en del prinsipper. Den amerikanske CREW – A weeding manual for modern libraries – som Jannicke Røgler har trukket fram, gir en grundig og gjennomtenkt framstilling av detaljene. Det aller meste kan lett tilpasses norske forhold.

Omløpstall

Før jeg sier noe mer om omløpstallene, må jeg gardere meg. Det finnes flere typer bøker som ikke (uten videre) bør vurderes ut fra utlånet, f.eks:

• lokalsamlingen
• enkelte klassiske verker (kanon)
• bøker for små grupper med spesielle behov (innvandrere, svaksynte, lesesvake, …)
• referanseverk som ikke lånes ut
• spesielt sjeldne bøker

Det jeg retter søkelyset mot er den vanlige samlingen av bøker til utlån for bibliotekets vanlige publikum

Det er ikke mulig å fjerne de spesielle bøkene fra den vanlige bibliotekstatistikken.  Men jeg går ut fra at det meste av samlingene i de fleste bibliotek – la oss si 80-90 prosent – består av vanlige utlånsbøker for folk flest. Dersom omløpstallene ligger lavt, er det i hovedsak disse bøkene som blir for lite etterspurt. Lave omløpstall er en indikasjon på at biblioteket har kassert for lite. Men hva som faktisk bør kasseres – og beholdes – må vurderes bok for bok

Normer for omløpstall

Det finnes så vidt jeg vet ingen allmenne normer for omløpstall. Nick Moore, som skrev om dette for tjue år siden, mente et omløpstall på 3,0 kunne anbefales.

• Et omløpstall på 3,0 betyr – kan vi si – at gjennomsnittsboka er lånt ut tre av årets tolv måneder.
• Et omløpstall på 2,0 betyr at den er lånt ut to måneder i året.
• Et omløpstall på 1,0 betyr at den er lånt ut en gang – dvs. en måned – i året, og treffes på hylla de øvrige elleve månedene.

Men folkebibliotekene i Texas har faktisk slike normer – basert på bibliotekets størrelse. For steder med mer enn to hundre tusen innbyggere regnes

• 1,0 som det absolutte minimum (essential)
• 2,5 som ganske bra (enhanced)
• 3,5 som utmerket (excellent)

Ut fra dette vil jeg foreslå at

• 3,0 bør regnes som et godt omløpstall i større bibliotek (over ti tusen innbyggere)
• 2,0 bør regnes som akseptabelt
• 1,0 bør regnes som svakt

Omløpstall over 3,0 kan være et varsel om at flere eksemplarer bør kjøpes inn. Omløpstall under 1,0 bør være et klart varsel om å foreta en gjennomgang med sikte på kassering. Hvordan mindre bibliotek skal vurderes, bør vi kanskje diskutere i fagmiljøet.

Historiske omløpstall

I Norge lå omløpstallet i landet som helhet godt over 2,0 før annen verdenskrig. Etter krigen holdt det seg over 1,5 fram til 1960. Verdiene fortsatte å synke fra 1960 til 1990. Etter 1990 har tallet for bøker ligget under 1,0.

• Kilde: Public libraries 1918-1998. Norway. Plinius Data

Danmark, som vi gjerne ser opp til når det gjelder bibliotekvirksomhet, ligger nå over 3,5.

La oss se nøyere på indikatoren. Jeg starter med avsnittet om turnover i boka Measuring quality (s. 128-131). Her sier Roswitha Poll:

The degree to which the library collection is used is an essental measure to determine in how far the library meets the neeeds and interests of its users. Public libraries in particular have made this measure an integral part of the evaluation process for their collection development policy. …

Dette slutter jeg meg til. Poll fortsetter

The aim is to reach as high a collection turnover as possible.

Men svært høy omløpshastighet indikerer bestanden er for liten. Det er ingen fordel at alle bøker alltid er utlånt. Dersom omløpshastigheten er for lav, sier hun

the library should above all try to assess the needs and wishes of its population and to adopt its collection policies accordingly. User satisfaction surveys can help to identify what users are missing …

Her vil jeg poengtere at samlingsutvikling inkluderer kassering. For å vurdere dette nærmere, bør vi både se på utlånet pr. innbygger og omløpstallet. Et lavt omløpstall kombinert med et normalt utlån, tyder på at mange av bøkene ikke lenger er etterspurt. Da bør samlingen gjennomgås – fortrinnsvis delsamling for delsamling – og ukurante bøker fjernes.

Omløpsdata

Tyske og norske storbyer

Den tyske bibliotekindeksen BIX har omløpstallet (Umschlag) som en viktig indikator. Dette er verdiene jeg fant i BIX for tyske byer  med over to hundre tusen innbyggere i 2009:

• Aachen: 3,4
• Hannover 4,4
• Bielefeld: 4,6
• Berlin Mittel: 4,9
• Berlin Tempelhof: 5,5
• Freiburg/Breisgau: 5,9
• Dresden: 7,1
• Zürich (Sveits): 7,1
• Chemnitz: 7,3

Tallene ligger generelt himmelhøyt over de norske. Norge har to byer av denne størrelsen. I 2008 var de aktuelle omløpstallene:

Faglitteratur (voksne)

• 0,86 i Oslo
• 1,14 i Bergen

Skjønnlitteratur (voksne)

• 1,57
• 1,78

Barnebøker

• 1,60
• 2,15

Lave omløpstall i store byer

I kommuner med over femti tusen innbyggere lå mange omløpstall under 1,0. Faglitteraturen ligger dårligst an:

Faglitteratur

• 0,47 for Skien
• 0,76 for Sarpsborg
• 0,78 for Stavanger
• 0,82 for Tromsø
• 0,83 for Fredrikstad
• 0,86 for Oslo
• 0,88 for Sandnes

Skjønnlitteratur

• 0,77 for Tromsø
• 0,78 for Skien

Det uvanlig lave omløpstallet for Skien skyldes først og fremst den uvanlig store samlingen av faglitteratur:  1,36 bind pr. voksen. Den typiske verdien (medianen) i kommuner med minst femti tusen innbyggere er 0,80 bind.

• Kilde: Plinius Data. 2008 KOSTRA data with indicators for public libraries. Norway. Municipalities

Omløpstall for bøker 2008

• Bibliotek i kommuner med mindre enn fem tusen innbyggere
  • 0,28 for faglitteratur (voksne)
  • 0,32 for skjønnlitteratur (voksne)
  • 0,55 for barnebøker
• Fem til ti tusen innbyggere
  • 0,44
  • 0,54
  • 0,94
• Ti til tjue tusen
  • 0,64
  • 0,83
  • 1,27
• Tjue til femti tusen
  • 0,74
  • 1,05
  • 1,65
• Over femti tusen
  • 0,87
  • 1,35
  • 2,03

Tallene er medianverdier – altså omløpstall for den midterste kommunen – innenfor hver kommunegruppe.

• Kilde: 2008 KOSTRA data with indicators for public libraries. Norway. Municipalities. Plinius Data

Ressurser

• IFLA / UNESCOs retningslinjer for utvikling av folkebibliotek.  Norsk utg. 2002
• Moore, Nick (1989). Measuring the performance of public libraries. A draft manual. Paris: Unesco. – 94 s.
• Moore, Nick (1991). Prestasjonsmåling i folkebibliotek. Utkast til en håndbok. Larvik: Larvik bibliotek. – 92 s.
• Gundersen, Håkon – Luftighetsdoktrinen (2009). http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=2008834389621&NL=1
• Larson, Jeanette (2008) CREW : a weeding manual for modern libraries, Austin, Texas, available at http://www.tsl.state.tx.us/ld/pubs/crew/crewmethod08.pdf
• Tveit, Åse Kristine (red.) (2006). Velge og vrake – samlingsutvikling i folkebibliotek. Biblioteksentralen, Oslo.

Jannicke Røgler

• Less is more, om kassering og samlingsutvikling. Nye Deichman 21.02.10
• Extreme makeover – samlingsutvikling, kassering og ominnredning ved Eiker vgs bibliotek. Buskerud fylkesbibliotek 12.1.2010
• (2008). Kassering bra for omløpshastigheten – http://www.bokogbibliotek.no/index.php?option=com_content&task=view&id=777&Itemid=1
• (2009). Less  is more… : Turnover rates and professional debate in Norway https://dochttps://docs.google.com/fileview?id=0B-OlYqbei2XkMmU4OTVhN2UtYWI3NC00YWU3LTlmMTQtYzQ3Y2Y3MGE2ZjUy&hl=nos.google.com/fileview?id=0B-OlYqbei2XkMmU4OTVhN2UtYWI3NC00YWU3LTlmMTQtYzQ3Y2Y3MGE2ZjUy&hl=no
• Røgler, Jannicke (2008a), Rapport etter kassering i Nesbyen,
• Buskerud fylkesbibliotek. Samlingsutvikling

Plinius

• P 230/08. Lave omløp i små bibliotek. Veldig lave ….
• P 212/08. Løp, kast og les! Omløpstall fra Danmark – og Sandefjord.
• P 147/08. Vi kaster tjue millioner bøker – i året. Norske lesere kasserer vilt – uten at noen protesterer.
• P 137/08. Agurkene angriper. Morgenbladet argumenterer for – og mot – kassering.
• P 92/08. Plass for publikum. Jo mere vi kasserer, jo gladere vi blir.
• P 13/08. Hva er Askims hemmelighet? Omløpstallene for voksen skjønnlitteratur i Norge.
• P 12/08. Danmark som benchmark. Dobbelt så høye omløpstall som Norge.
• Kassering gir kvalitet. NBF-nytt
• Høivik, Tord. Bokberget støver ned (2008). – https://plinius.wordpress.com/2008/01/13/sk-208/
• Høivik, Tord. Kunnskapstall i Buskerud (2008). https://plinius.wordpress.com/2008/06/29/sk-2608/
• Høivik, Tord. Lys og luft på biblioteket (2007). https://plinius.wordpress.com/2007/08/05/sk-3107/