SK 22/10: Hva sier tallene?

Folkebibliotekene har i alle år brukt utlån pr. innbygger som det viktigste uttrykket for suksess.

Det gir et alt for ensidig bilde av virksomheten. Jeg er glad for at andre indikatorer nå trekkes inn. Besøkstallet pr. innbygger er åpenbart viktig. Buskerudgeriljaen legger stor vekt på omløpstallet. Ole David Østli har tatt opp fornyelseshastigheten: hvor mange år tar det å skifte ut samlingen?

Jeg mener dessuten at vi bør studere arealbruk og åpningstider langt grundigere enn vi gjør i dag.

Ved at miljøet tar sine egne tall på alvor, får debattene en sterkere faglig karakter. Vi slipper trosbekjennelsene – til Boka, til Demokratiet og til Lesingens ubegrensede velsignelser.

Men før jeg blir faglig, må jeg sikre ryggdekningen. Jeg erklærer derfor, på tro og ære, med høyre hånd på siste utgave av Dewey, at jeg elsker mine bøker, i gode og onde dager, og aldri vil forsake dem for fremmede TV-kanaler og det som verre er. So help me Ranganathan!

De fem størrelsene som nå står på dagsordenen, er

1. utlånet
2. besøkstallet
3. tilveksten
4. samlingens størrelse
5. og folketallet

Ved å kombinere disse, finner vi

1. utlån pr. innbygger
2. besøk pr. innbygger
3. utlån/samling = omløpstallet
4. tilvekst/samling = fornyingsrate

Utlån pr. besøk er også en interessant størrelse. Den ligger lavere i Norge enn i de fleste europeiske land – og tyder på større bruk av biblioteket som sted.

Øverst og nederst

Statistikkheftene fra ABM-utvikling pleide hvert år å presentere de ti beste og de ti dårligste kommunene mht. utlån og besøk pr. innbygger. Sikkert hyggelig for de beste. Kanskje ikke like hyggelig for de svakeste. Jeg nøyer meg med å trekke fram toppskårerne:

• P 117/10: Utlånstoppen 2009. Disse bibliotekene lånte ut mest pr. innbygger
• P 116/10: Besøkstoppen 2009. Disse bibliotekene hadde flest besøk.

Tall fra småkommuner svinger langt mer enn tall fra større bibliotek. Her kan spesielle omstendigheter som geografisk isolasjon (Utsira), samlokalisering av skole- og folkebibliotek eller en særs dyktig biblioteksjef slå svært kraftig ut. Det er lettere å snu en jolle enn et tankskip. Derfor forteller slike tabeller nesten ingenting om det norske biblioteklandskapet.

I stedet kan vi sammenlikne noenlunde jevnstore bibliotek. Plinius har satset på fem klasser: under 5; 5 til 10; 10 til 20; 20 til 50 og over 50 tusen innbyggere.

De som ønsker å studere disse indikatorene for hver enkelt kommune, og eventuelt å se på utviklingen siden 2007, kan finne tallene – se KOSTRA-tabellene i Plinius Data.

Ressurser

• P 118/10: Pengetoppen 2009. Disse bibliotekene fikk mest i kassa.
• P 117/10: Utlånstoppen 2009. Disse bibliotekene lånte ut mest pr. innbygger
• P 116/10: Besøkstoppen 2009. Disse bibliotekene hadde flest besøk.
• P 115/10: Nye trafikkdata. Trafikktellinger fra tre år: 2008, 2009 og 2010.
• P 102/10: Oppholdstid i Amsterdam og Oslo. Kombiner besøkstall med besøkenes varighet.
• P 85/10: Færre bøker og mer formidling. Danske folkebibliotek kasserer …