P 111/09: Den Store Norske Bibliotekskole

Det vi kaller utviklingsarbeid dreier seg om læring i organisasjoner.

Skal folkebibliotekene drive utvikling, må de sørge for å lære. De kan lære mye på egen hånd og mye av hverandre. Men skal dette skje raskt, må noen legge til rette for at læring skjer på kryss og tvers. Det er her ABM-utvikling og fylkesbibliotekene kommer til sin rett.

Norske kommuner er selvstendige enheter. Derfor må ABM og fylkesbibliotekene fungere som tilretteleggere for folkebibliotekene. De har jo ikke makt til å sjefe over dem.

P 97/09: Folkebibliotekenes nemesis

Aftenposten hadde en spennende artikkel om leseplaten – folkebibliotekenes nemesis (bildet) – for et par dager siden.

Lasse Christensen etterlyste reaksjoner fra bibliotekmiljøet. Her kommer min.

Artikkelen var glimrende – og jeg ble oppmuntret av å lese den. Ikke på grunn av konklusjonene, men på grunn av den systematiske og prinsippielle måten Bjørkeng analyserte situasjonen på.

P 86/09: Sju trekk ved biblioteket

Den mest sentrale verdien for bibliotekene, i følge Frode Bakkens friske kommentar, er denne:

• Tilgang til informasjon og litteratur skal ikkje vera avhengig av økonomisk evne.

Han sier videre:

• Dette samfunnsoppdraget kan belyses og beskrives på en rekke måter og det kan detaljeres og problematiseres.
• Viktig er også at dette beskrives som samfunnsrolle for alle bibliotek.
  
• Ulike slag bibliotek realiserer grunnideane på ulike vis.

Det Plinius ønsker å gjøre, er nettopp å detaljere og problematisere.

P 71/09: Bokhylla i boks

Bokhylla er pent på plass.

From til 2011 skal 50 tusen norske bøker, fra periodene 1790-99, 1890-99 og 1990-99 digitaliseres og legges på nettet.

Kopinor har fått en god avtale: Nasjonalbiblioteket skal betale 56 øre pr. side pr. år for bøker som ikke har falt i det fri. Nasjonalbiblioteket anslår utgiften til ca. fem millioner kroner i året.

P 69/09: Drømmen om et ABM-felt

Digitaliseringsmeldingen har store vyer.

På ABM-bloggen heter det:

• Hovudretninga på digitaliseringsmeldinga er nettopp korleis brukarane skal få samordna tilgjenge til kultur og kunnskap frå mange ulike institusjonar og sektorar.
• Dette er kjernen i abm-perspektivet og det eg vil kalla det nye abm-faget.
• Abm-perspektivet i Europeana styrkjer framveksten av eit eige fag – og forskingfelt: abm-faget.

For meg blir dette tankespinn.

SK 17/09: Hvem trenger ABM-forskning?

Departementet har en ABM-visjon.

Det er ikke fagmiljøene, men Kulturdepartementet som tror på denne Treenigheten. ABM-direktoratet er et politisk pliktløp. Danmark og Finland, som er verdens ledende biblioteknasjoner, har valgt helt andre løsninger.

Nå skal FoU-strategien styres på samme måte;

P 67/09: Hard statistikk og gode fortellinger

Tone Moseid ønsker å satse statlige midler på kommuner som selv satser på å utvikle sine bibliotek.

Det tror jeg er riktig tenkt. Kunnskapssamfunnet stiller nye krav til bibliotekene. Hvis bibliotekene ikke klarer å rekruttere ungdom, mister de både brukere og velgere når de godt voksne legger bøkene fra seg for godt.

Derfor bør vi studere forskjellene mellom kommunene. Vi bør jakte på forbilder og skrekkeksempler – og undersøke hvorfor noen gjør det bra og andre havner i grøfta. Både penger, kompetanse, entreprenørskap og andre årsaker bør trekkes inn.

P 66/09: Når halen logrer

Når halen logrer, følger hunden med, heter det på engelsk. The tail wags the dog.

Både Bibliotek- og Digitaliseringsmeldingen viser til erfaringene med Nordområdeprosjektet. Men ingen av dem forteller hvor mye det digitaliserte materialet faktisk ble brukt.

Vi får vite at

• Erfaringene Nasjonalbiblioteket gjorde med allmenn tilgang til rundt 1 400 bøker og tidsskriftartikler knyttet til Nordområdene (Nordområde-piloten), viste at det digitalt tilgjengelige materialet ble brukt mer enn tilsvarende materiale som ikke er tilgjengelig digitalt.