P 2/13: Fagbibliotekene ser framover

De europeiske fagbibliotekene har sin egen forening: Association of European Research Libraries (LIBER).

LIBERs nyeste strategiplan, «Re-inventing the Library for the Future»,  gir et godt bilde av dagens utfordringer. Treårsplanen dekker årene 2013-2015. LIBER vil konsentrere seg om tre områder:

• KOMMUNIKASJON: Faglig kommunikasjon og forskningens infrastruktur (Scholarly Communication and Research Infrastructures)
• ORGANISASJON: Omforming av forskningsbiblioteket (Reshaping the Research Library)
• SYNLIGHET: Profilering, markedsføring og kommunikasjon (Advocacy and Communications)

Omverdensanalyse

Foreningen har foretatt en omverdensanalyse som omfatter både politiske, økonomiske, sosiale og teknologiske utviklingstendenser. Hovedmålene for 2015 ser slik ut:

• Styrke tilbudet av ressurser og tjenester slik at de svarer til de nye behovene og de økende kravene fra brukerne
• Anvende våre beste samlinger, kompetanse og fysiske fasiliteter til å betjene dagens publikum og samtidig rektuttere nye brukergrupper
• Styrke samarbeidet med EU, med de europeiske universitetssammenslutningene og med flere beslektede organisasjoner og konsortier
• Profilere og markedsføre europeiske bibliotek i forhold til EU, til moderorganisasjonene, til forskningsrådene og andre sponsorer og bidragsytere
• Bistå medlemmene i LIBER med å utvikle en stab av fagfolk som styrker sin kompetanse i takt med utviklingen

P 71/12: Dyktig og lukket

Fagbibliotekene mister folk år for år.

På ti år har de tapt tre hundre årsverk, eller seksten prosent av personalet. Sektorvis ser endringen slik ut:

• Alle fagbibliotek ned seksten prosent
• UH-bibliotek ned tjuefem prosent
• Spesialbibliotek ned tjuesju prosent
• Nasjonalbiblioteket opp trettitre prosent

Den eneste aktøren som har klart seg bra er Nasjonalbiblioteket. Hva er hemmeligheten?

Nasjonalbiblioteket

Et lite antall høyt prioriterte målsettinger, bevisst markedsføring, tett kontakt med politiske miljøer og en knallhard lederstil er nok deler av svaret. Det er mye å ta lærdom av, men svært vanskelig å få innsikt i hvordan organisasjonen egentlig fungerer. Dyktighet og lukkethet går hånd i hånd.

All min personlige kunnskap om NB fra det siste tiåret taler for at Morgenbladet har grunnleggende rett. Organisasjonskulturen og lederstilen er et problem. Jeg tror de fleste sentrale personer i bibliotekmiljøet kjenner til konfliktene. Jeg har aldri møtt noen som sier det motsatte. Men jeg kan jo ikke bevise det.

P 116/11: Kan fagbibliotekene lære?

Barn kan lære.

No problem. Adelante. Hakuna matata.

Hva med fagbibliotek? De kan sikkert lære innenfor sine tradisjonelle rammer (enkelkretslæring). Men hva skjer når de blir bedt om å lære nye rammer – det læringsteoretikerne kaller dobbeltkretslæring?

Den sjuende Taiga-tesen sa:

 I høyere utdanning vil data-avdelinger og bibliotek smelte sammen. Biblioteket kan spille en viktig rolle i integrerte støttetjenester for undervisning og forskning. Organisasjonen må imidlertid flytte penger og personell bort fra tradisjonelle oppgaver, slik at de kan ta seg av databanker, arbeidsflyt og spesialiserte lærings- og forskningsressurser.

I USA var dette tydelig i de store fag- og forskningsbibliotekene for fem år siden. Sølvi Løchens masteroppgave fra NTNU (2009) forteller mer om hva som kreves:

P 114/11: Kompetansebehov ved NTNU

NTNU-bibliotekarene ønsker seg moderne ferdigheter.

Som del av sitt masterprosjekt har Sølvi Løchen ved Gunnerusbiblioteket foretatt en spørreskjemaundersøkelse om de ansattes opplevde kompetansebehov. De klassiske bibliotekfagene ligger godt under tjue prosent.

De meste etterspurte kompetansene dreier seg

1. om utpreget digitale bibliotekferdigheter: digital tilrettelegging, databasekunnskap og søketeknikk,
2. om helt allmenne «relasjonsfag»: kundebehandling, markedsføring og pedagogikk.

Midtsjiktet omfattet ledelse og juss. Også dette er fag som ikke har noen spesiell kopling til bibliotek. Jeg er fristet til å spørre: kan bibliotekaren ende opp som en profesjon uten faglig dybde og profil: jack of all trades, but master of none?

P 113/11: Endring og motstand ved NTNU

Sølvi Løchen, som er hovedbibliotekar ved Gunnerusbiblioteket, har skrevet en interessant masteroppgave om endring og endringsledelse ved Universitetsbiblioteket i Trondheim

Me skal koma, um inkje så brått …

Jeg kjente meg igjen. Det tror jeg mange universitets- og høyskolebibliotek vil gjøre. Her er noen klipp:

I NTNUs overordnete strategier er bibliotekets viktigste oppgave å støtte undervisningen. … 

• Det er et behov for en gjennomgripende endring i NTNU og ledelse når 80 % av de ansatte ved biblioteket ikke kjenner eller ikke har noe forhold til NTNUs mål og strategier
• Bibliotekets innsats i Læringsmiljøprosjektet illustrerer hvordan felles mål kan føre til at mange avdelinger og instanser ved NTNU øker samarbeide for å bedre studieaktivitetene ved universitetet.

P 70/11: Åpen ros til Læringssenteret

Høgskolen i Oslo gjør det skarpt når det gjelder å publisere åpent.

• Av 219 publiserte artikler i 2010 er hele 209 artikler egenarkivert i fulltekst i Cristin, det vil si over 95 prosent, forteller dagens HiO-nytt.
  
• Av disse er 118 artikler hittil publisert i ODA.

Læringssenteret får mye av æren:

• Enhet for digitale tjenester i Læringssenteret har jobbet mye med informasjon rettet mot forskerne, nettsider, besøk på alle avdelingene og ellers vært tilgjengelige for veiledning.
• Egenarkivering av artikler er forsøkt gjort så enkel som mulig for forskerne; i og med at opplastning skjer via Cristin blir det lite administrativt merarbeid knyttet til egenarkivering.
• Løsningen fungerer fordi institusjonskontakt for Cristin og ansvarlig for ODA er samlet i Enhet for digitale tjenester ved Læringssenteret og en slik organisering gjør det mulig å jobbe tett sammen i forhold til løsninger, arbeidsflyt m.m.

P 49/11: Når faglig kvalitet kollapser

Det etablerte systemet for sikring av akademisk kvalitet er i ferd med å rakne.

Den amerikanske lyrikeren Robert Frost er på plass ved Amherst College.

Her er et eksempel. Historikeren Bryn Geffert er bibliotekdirektør ved Amherst College, ett av de ledende «small, liberal arts colleges» i USA. Et anerkjent fagtidsskrift ba ham nylig anmelde en ny artikkelsamling innenfor sitt eget fagfelt (russisk historie).

• The list of contributors includes important figures in the field.
  
• The editor, a reputable scholar, teaches at a good university.
• The publisher is a well-known commercial press.
• And the book is an absolute mess.

Setningene henger ikke på greip. Tegnsettingen kommer og går som den vil. Resonnementer erstattes av tilfeldig, selvsentrert høyttenkning.

P 153/10: Viktig budsjettendring i Bergen

Det er i gang en prosess med å skille litteraturbudsjettet ut som en egen strategiske post ved UiB slik at det ikke lenger blir en integrert del av UBs rammebudsjett.

Det skriver Randi Taxt ved UBB.

Jeg oppfatter dette som et viktig «tegn i tiden». Når litteraturen løsrives fra biblioteket på denne måten, peker det på en restrukturering av fagbibliotekets rolle i høyere utdanning. Farer truer og muligheter åpner seg – se PL 72/10: Into the flow