P 62/13: Bibliotekaktivisten

Mikael Böök er en dobbelt entusiast. Hen er opptatt av politikk i et radikalt og globalt perspektiv og samtidig dypt engasjert i bibliotek.

Han åpner sin nye bok med en kraftsalve: biblioteket kan og bør bli en fjerde statsmakt ved siden av Montesquieus tre store: den utøvende, den lovgivende og den dømmende instans. “Bibliotekets grunnläggande problem”, sier Böök, “är hur det ska kunna omvandlas från en politisk passiv offentlig tjänst till ett aktivt politiskt organ.”

I stedet for en klassisk trekant ønsker Mikael en moderne firkant:  regjering, parlament, domstoler og bibliotek. Hva sier du til det, Jens Stoltenberg? Og hva sier Erna Solberg?

At bibliotekarer er idealister er jeg vant til. Men denne drømmen ligger så langt fra virkelighetens verden at det er fristende å lukke boka midt i forordet. Drømmerier har vi nok av. Men Mikaels utgangspunkt, at folkebiblioteket bør forstås i en samfunnspolitisk og ikke bare en kulturpolitisk sammenheng, har jeg sans for. Dessuten er forfatteren venn med vår egen Anders Ericson. Mikael beskriver denne aktivistboka som et forarbeid til en bok han og Anders skal utgi i USA: The library takes up the case. Med andre ord: Biblioteket tar saka.

P 19/13: Jentene på gjerdet

To av mine kolleger ved Høgskolen i Oslo og Akershus har skrevet en god kronikk om byråkratisk makt i høyskolesystemet. Her kommenterer jeg deler av artikkelen (sitater i kursiv).

Arbeidsgrupper nedsettes og prosjekter etableres for å øke bruken av datateknologi i høyere utdanning.

Ofte er prosessene styrt av administrativt tilsatte som verken underviser, veileder eller evaluerer studenter, og som i mange tilfeller mangler pedagogisk kunnskap og erfaring.

Kari Mari Jonsmoen og Marit Greek peker på en spenning mellom lærerne og administrasjonen. Faglig ansatte som faktisk underviser, og som har samlet seg erfaringskunnskap gjennom års og tiårs arbeid med studenter, blir i økende grad styrt av personer med administrativ heller enn pedagogisk kompetanse.

Slike interne spenninger er ikke spesielle for HiOA. De avspeiler utviklingen i Norge som helhet.

P 12/13: Kontroll i stedet for kvalitet

I dagens avis oppsummerer Knut Olav Åmås tilstandsrapporten for høyere utdanning.

Kvalitetsreformen dreier seg i praksis om struktur og administrasjon, ikke om kvalitet. Plinius er enig.

Åmås har fire forklaringer:

• Gammeldagse undervisningsformer.
• Studentene bruker for lite tid på studiene.
• For lite arbeidsdeling på nasjonalt nivå: for mange tilbud og for små miljøer.
• Undervisning fremmer ikke lærernes karrierere – det er forskningspublisering som teller.

Alt dette stemmer. Men det han peker på er symptomer. Det er overgangen fra industri til kunnskapsøkonomi som ligger bak.

Skolerte arbeidere

Alle land er utsatt for de samme ytre kreftene. Kunnskapsøkonomien benytter kunnskap for å produsere varer og tjenester. Derfor må arbeidskraften skoleres. Masseutdanning er en investering i framtidig produksjon.

P 2/13: Fagbibliotekene ser framover

De europeiske fagbibliotekene har sin egen forening: Association of European Research Libraries (LIBER).

LIBERs nyeste strategiplan, «Re-inventing the Library for the Future»,  gir et godt bilde av dagens utfordringer. Treårsplanen dekker årene 2013-2015. LIBER vil konsentrere seg om tre områder:

• KOMMUNIKASJON: Faglig kommunikasjon og forskningens infrastruktur (Scholarly Communication and Research Infrastructures)
• ORGANISASJON: Omforming av forskningsbiblioteket (Reshaping the Research Library)
• SYNLIGHET: Profilering, markedsføring og kommunikasjon (Advocacy and Communications)

Omverdensanalyse

Foreningen har foretatt en omverdensanalyse som omfatter både politiske, økonomiske, sosiale og teknologiske utviklingstendenser. Hovedmålene for 2015 ser slik ut:

• Styrke tilbudet av ressurser og tjenester slik at de svarer til de nye behovene og de økende kravene fra brukerne
• Anvende våre beste samlinger, kompetanse og fysiske fasiliteter til å betjene dagens publikum og samtidig rektuttere nye brukergrupper
• Styrke samarbeidet med EU, med de europeiske universitetssammenslutningene og med flere beslektede organisasjoner og konsortier
• Profilere og markedsføre europeiske bibliotek i forhold til EU, til moderorganisasjonene, til forskningsrådene og andre sponsorer og bidragsytere
• Bistå medlemmene i LIBER med å utvikle en stab av fagfolk som styrker sin kompetanse i takt med utviklingen

P 61/12: Framtidas forskningsbibliotek

Jobben er gjort.

Danskene har nettopp laget en utmerket analyse av Fremtidens forskningsbibliotek. Dokumentet er inspirert av den amerikanske trendrapporten fra ACRL: Association of College and Research Libraries (første post i litteraturlisten). Her i Norge har UBtinget skrevet en grei oppsummering av hovedkonklusjonene fra Danmark.

Nedenfor gjengir jeg den danske litteraturlisten. Det er også interessant å se hvor flunkende ny denne litteraturen er:

• 2012 – 8 poster
• 2011 – 9 poster
• 2010 – 3 poster

P 19/12: Strategidebatten blir tydeligere

Rektor Kari Toverud Jensen, som skriver om HiOAs universitetsstrategi på nettet i dag, forstår de som er bekymret, ut fra noen av de negative erfaringer de nye universitetene har gjort. Hun mener likevel at HiOAs utvikling vil bli en annen:

• Høgskolens egenart – med de profesjonsrettede bachelorutdanningene – vil også være det det nye Universitetets egenart. 
• HiOA skal bevare sin identitet som utdanner og kunnskapsleverandør inn mot profesjons- og arbeidsliv og spisse denne profilen. 
• Økt forsknings- og utviklingsarbeid innen profesjonsfeltet vil både komme arbeidsliv og samfunnet til gode.

P 18/12: Over og ut for Biblioteksvar

Biblioteksvar har vært i faresonen lenge.

Biblioteksvar startet som en dristig og innovativ tjeneste.  Men tida går og verden snur.

I Danmark – vårt vanlige forbilde – ble Spørg Olivia (en innovativ spørretjeneste for barn) lukket for et år siden. På IFLA 2011 holdt Jens Thorhauge og Erik Thorlund Jepsen et erfaringsbasert foredrag: Success or failure of digital library services – a decade of Danish experiences. De sa bl.a.:

 – The ongoing shift of paradigm from analogue to digital library services has changed the concepts of information services and reference work in less than two decades. The paper presents a review of three categories of services developed and presented in Denmark from the mid nineties till today

1. services that did not survive in spite of a vast remount of resources invested in them.
2. services that managed to develop
3. new services that are user inclusive, responsive and interactive.

P 134/11: Dype reformer kreves

Kunnskapsproduksjonen i det 21. århundre skjer under andre forhold enn midt på 1900-tallet.

Det vitenskapelige publiseringssystemet som vokste fram på 18- og 1900-tallet kan ikke videreføres i sin gamle form. De grunnleggende rammebetingelsene for forskning, utvikling og innovasjon er i ferd med å forandre seg. En IKT-drevet global kunnskapsøkonomi krever andre strukturer og strategier enn den sen-industrielle velferdsstat.

Hvordan det nye systemet skal se ut er det stor uenighet om. I USA og Storbritannia er debatten i full gang.  Interessekampen mellom radikale og konservative krefter er velkjent fra musikk-, avis- og bokbransjen.  Mange aktører foretrekker de gamle ordningene – dels av økonomiske og dels av praktiske grunner. Det å forandre vaner er slitsomt. Aller Anfang ist schwer.