P 14/14: Papirmølle på tomgang

Da jeg var student på 60-tallet, var det ingen som snakket om kvalitetssikring av utdanningene. Universitetene var herrer i eget hus.

Bildet er designet av Harald Groven (CC).

I dag er vi underlagt et statlig kontrollregime. Universiteter og høyskoler, heter det i lovverket, skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som

• sikrer kontinuerlige forbedringer
• gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet
• og avdekker sviktende kvalitet

NOKUT er kontrollorganet. NOKUT skal sørge for at loven følges opp.

P 13/14: Khrono på banen

Høyskolens nettavis har ikke tatt sommerferie.

Etter at Khrono vant Fagpresseprisen, har debatten fått et løft. Flere enn før engasjerer seg i sentrale strategiske spørsmål som

• arbeidsmarkedet for høyere utdanning (balansen mellom bachelor, master og PhD),
• samfunnets vurdering av høyskolen (sviktende omdømme)
• alle de ubrukte pengene vi har på bok (økonomistyring)

Samtidig spør vi:

• Hvem kan best takle disse problemene (hva slags ledelse)?
• Hvordan kan organisasjonen involveres (hva slags offentlighet)?

P 60/13: Kvalitet og mangfold

De globale rangeringene av universiteter påvirker markedet.

Høy plassering gir et konkurransefortrinn i forhold til internasjonale studenter og søkere til faglige stillinger. Men mange læresteder er misfornøyde med måten de blir vurdert på. Metodikken  varierer fra instrument til instrument – og leverer alt for enkle svar.

Bildet:  Biomedisin – Molekylær bildediagnostikk (HiOA)

Multirank er et EU-støttet prosjekt for å lage en annen type vurderingsmodell. Multirank utvikles av universitetene (og høyskolene) i fellesskap. Det nye systemet plasserer ikke institusjonene på en lineær skala. I stedet bygger det opp en database der interesserte kan konstruere sine egne indikatorer.

Høgskolen i Oslo og Akershus har valgt å bli med i dette samarbeidet. Det er et fornuftig valg. Mer enn 500 læresteder har meldt seg på. Les gjerne bloggposten til prorektor (FoU) Frode Eika Sandnes fra februar i år. Den gir et godt innblikk i de europeiske prosessene.

P 58/13: Professorskolen

Khrono har gitt ansatte og studenter ved HiOA muligheten til å diskutere viktige spørsmål om høyskolens vei til universitet.

To linjer avtegner seg. Profesjonslinjen legger vekt på profesjonsfagenes egenart, altså det som skiller kunnskaper og ferdigheter i profesjonene fra kunnskaper og ferdigheter i tradisjonelle akademiske disipliner. Forskningslinjen legger vekt på det som er (eller burde være) felles for profesjonsfag og disiplinfag.

Forskningslinjen vektlegger teoretisk kunnskap. Den innebærer en konsentrasjon om akademisk kvalifisering i form av tellekanter, doktorgrader og professorater.

Anvendt kunnskap

Profesjonslinjen vektlegger anvendbar kunnskap. Den er ikke negativ til akademisk forskning, men betrakter ikke publisering som et mål i seg selv.

Profesjonslinjen støtter forestillingen om to veier til fagtoppen. Konkret betyr det at vi sier og mener at

• praktisk utviklingsarbeid og teoretisk forskning er like viktig
• førstelektor og førsteamanuensis er jevnbyrdige
• dosent og professor er jevnbyrdige

P 57/13: Utvikling skjer gjennom praksis

Høgskolen i Oslo og Akershus er landets største lærested for profesjonsutdanning.

Profesjonene er praktiske fagområder. Studenter blir ikke lærere, ingeniører, journalister og sykepleiere fordi de vil bli forskere, men fordi de vil bli praktikere.

Jeg ser at de profesjonene jeg kjenner best, det vil si bibliotekarer og pedagoger, er i stadig utvikling.  Det forskes mye i bibliotekfag og pedagogikk. Men det er ikke de fagfellevurderte artiklene som er den viktigste drivkraften i utviklingsarbeidet.

Det som først og fremst dytter oss framover, er de utallige eksperimentene og forsøkene i praksisfeltet, der lærere og bibliotekarer prøver ut nye måter å arbeide på.

En utmerket studie om bibliotekarers bruk og ikke-bruk av forskning er Koufogiannakis. How Academic Librarians use Evidence in their Decision Making: Reconsidering the Evidence Based Practice Model. PhD-avhandling, 2013.

Det er tydelig at spenningen mellom profesjonsfag og (akademiske) disiplinfag engasjerer. Jeg har skrevet tre kronikker om dette; to i Forskerforum og en i høyskolens nettavis Khrono. I morgen (mandag 28. oktober) skal jeg innlede på et lunsjmøte ved høyskolens Senter for profesjonsstudier. Sist jeg sjekket, hadde artikkelen i Khrono en hale med tredve kommentarer.

Dagens situasjon

Tellekantdebatten dreier seg ikke spesielt om Norge og ikke spesielt om profesjonsfagene. Det er framtida til institusjonene i høyere utdanning vi diskuterer. Tilsvarende debatter foregår i hele Europa, i USA og Canada, i Australia, og en lang rekke andre land.

• There is a pressing need to improve the ways in which the output of scientific research is evaluated (San Francisco-erklæringen)
• Universities need a «cultural change» towards teaching (Universitetsminister David Willetts, UK)

P 55/13: Hvor skriver bibliotekforskerne?

Hvilke tidsskrifter bruker fagets forskere?

I perioden 2010-2013 publiserte de ansatte ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag førti-åtte tidsskriftartikler som ga publiseringspoeng. Artikler i samleverk kom i tillegg. De ti artiklene i antologien Krysspeilinger bidro med sju poeng.

De førti-åtte artiklene fordelte seg på tjue ulike tidsskrifter.

Bibliotekutvikling (17 artikler)

1. Information research
2. Liber quarterly: the journal of European research libraries
3. Library & Information Science Research
4. Library hi tech
5. New Review of Children’s Literature and Librarianship
6. New Library World

Bibliotekinformatikk (15)

1. Code4Lib Journal
2. Information research
3. Journal of The American Society For Information Science And Technology
4. Lecture Notes in Computer Science
5. Proceedings of the 4th Information Interaction in Context Symposium

P 54/13: Hva skriver bibliotekforskerne?

CRIStin er langt bredere enn en vanlig bibliografi.

CRIStin omfatter både faglige utgivelser som monografier, samleverk og fagartikler: bidrag til faglige konferanser i form av foredrag og papers; formidling i form av lærebøker, debattbøker, avisartikler, radio- og TV-programmer; faglige bidrag som kunst-, museums- og webutstillinger og praktiske anvendelser i form av patenter, lisenser og nye bedrifter.

Bildet: Fra Longyearbyen. Åse Kristine Tveit har skrevet bok fra Svalbard. Se Vedlegg.

Her holder jeg meg til den tellende publiseringen i bibliotekfag. Listen over artikler omfatter registrerte

• artikler i fagtidsskrifter på nivå 2 – 3 poeng
• artikler i fagtidsskrifter på nivå 1 – 1 poeng
• artikler i samleverk – 0,7 poeng

fra  Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo (og Akershus) i perioden 2010-2013 (sluttdato: 24.10.13).

FAGARTIKLER

Jeg har kategorisert innførslene i seks grupper:

• Bibliotekutvikling (17 poster)
• Bibliotekinformatikk (15)
• Litteraturvitenskap (11)
• Bok- og bibliotekhistorie (3)
• Arkivfag (3)
• Informetri (1)

P 19/13: Jentene på gjerdet

To av mine kolleger ved Høgskolen i Oslo og Akershus har skrevet en god kronikk om byråkratisk makt i høyskolesystemet. Her kommenterer jeg deler av artikkelen (sitater i kursiv).

Arbeidsgrupper nedsettes og prosjekter etableres for å øke bruken av datateknologi i høyere utdanning.

Ofte er prosessene styrt av administrativt tilsatte som verken underviser, veileder eller evaluerer studenter, og som i mange tilfeller mangler pedagogisk kunnskap og erfaring.

Kari Mari Jonsmoen og Marit Greek peker på en spenning mellom lærerne og administrasjonen. Faglig ansatte som faktisk underviser, og som har samlet seg erfaringskunnskap gjennom års og tiårs arbeid med studenter, blir i økende grad styrt av personer med administrativ heller enn pedagogisk kompetanse.

Slike interne spenninger er ikke spesielle for HiOA. De avspeiler utviklingen i Norge som helhet.