P 32/13: Brukerundersøkelser og bibliotekanalyse

I går arrangerte Telemark fylkesbibliotek dagskurs om brukerundersøkelser. Vi var elleve på laget + kursholder (Plinius).

Bildet: Studenter ved Mykolas Romeris-universitetet i Vilnius. Bildet ble brukt i øvelsen om systematisk observasjon. TH (CC)

Både i Norge og i utlandet møter bibliotekene økende etterspørsel etter systematisk dokumentasjon.  I folkebibliotekene er det kommunene som stiller krav. I fagbibliotekene er det moderinstitusjonene.

Sterke og svake sider

Kurset var spesielt beregnet på bibliotek som blir bedt om å gjennomføre brukerundersøkelser. Jeg prøvde å gi deltakerne en forståelse av de sterke og (spesielt) de svake sidene ved dagens undersøkelser.

Dagens situasjon er ganske spesiell. Kommunene har kastet seg over brukerundersøkelser for å finne ut hvor tilfredse innbyggerne er med ulike kommunale tjenester.  Men de som foreslår, utformer og tolker slike undersøkelser har som oftest for lite kunnskap om statistikk og sosiologi til å gjøre dette på en fornuftig måte. De er heller ikke klar over sin mangel på kunnskap. Derfor blir resultatene lite troverdige.

P 59/12: Trenger vi fagbibliotek?

Trenger vi biblioteket, spør Ragnar Audunson i Bok og bibliotek.

Han er overbevist om at svaret er ja. Ragnar nevner undersøkelser som viser at studentene har dårlige informasjonsferdigheter. Det stemmer. Han fortsetter: 

Som alt annet må informasjonskompetanse tilegnes gjennom læring. Her er det åpenbare oppgaver for den profesjonen som har informasjonskompetanse som sitt spesialfelt – bibliotekarene. For læringsprosesser forutsetter nettopp kompetente personer som kan formidle.

Men det som er åpenbart for bibliotekarene, er ikke like åpenbart for studenter, lærere, forskere og forvaltere.

Akademiske bibliotek kan ikke lenger nøye seg med å fortelle hvor viktige de er. I våre dager må de bevise sin verdi, skriver Association of College and Research Libraries:

Unless we give our funding bodies better and more compelling reasons to support libraries, they will be forced by economic reality to stop doing so.

I USA øker uroen i høyere utdanning. Campus-basert undervisning har mange fordeler. Men kostnadene er høye.

P 57/12: Nyttig kunnskap

Denne diskusjonen med Ragnar Audunson startet her. Plinius begynte å svare i går.

Diskusjonen med Ragnar dreier seg ikke om verdien av fagfellevurdert forskning i og for seg.

Den dreier seg først og fremst om forholdet mellom forskning og praksis.

Her er det alltids mulig å skille mellom personlige og kollektive strategier. Hvis enkelte forskere ved ABI overlater innovasjonsoppgavene til praktikerne, går det sikkert an å leve med det. Hvis hele fagmiljøet ved ABI gjør det samme, har vi et problem.

ABI har bibliotekfeltets største undervisnings- og FoU-miljø. Fordelingen av penger, engasjement og forståelse ved den største bibliotekutdanningen betyr en god del for utviklingstakten og de faglige strategiene i resten av Norge.

P 56/12: Tillit til forskning

Denne diskusjonen med Ragnar Audunson startet her. Plinius begynte å svare i går.

Fagfellesystemet er en gammel og viktig institusjon i Akademia. Men Ragnars beskrivelse er nok i overkant rosenrød.

• Publisering i fagfellevurderte tidsskrift blir … en viktig garanti for at forskningen er metodisk holdbar, at bruken av teori er fornuftig, at forskerne faktisk har grunnlag for å trekke de konklusjonene de trekker osv.
• Det er den prosessen som gjør at vi kan [ha] noenlunde tillit til forskningen.

En tidligere redaktør av The Lancet skriver:

The mistake, of course, is to have thought that peer review was any more than a crude means of discovering the acceptability—not the validity—of a new finding. …  we know that the system of peer review is biased, unjust, unaccountable, incomplete, easily fixed, often insulting, usually ignorant, occasionally foolish, and frequently wrong

P 55/12: Byråkratiske begreper

Denne diskusjonen med Ragnar Audunson startet her. Plinius begynte å svare i går.

Når det gjelder utviklingsarbeid, viser Ragnar til OECD-definisjonen (“det er det som er utviklingsarbeid”).

• Poenget med fagfellevurderingen er likeledes å vurdere om vi faktisk har å gjøre med ny kunnskap, ikke mer eller mindre triviell anvendelse av allerede etablert kunnskap i et utviklingsprosjekt.
• For det er det som er definisjonen på utviklingsarbeid: bruk av foreliggende kunnskap for å utvikle nye arbeidsmetoder eller prosesser.

Denne definisjonen brukes oppad stolper og nedad vegger. Men dette er et teknisk-adminstrativt – ikke et sosiologisk eller kunnskapsteoretisk begrep.

P 54/12: Bibliotek er ikke medisin

Denne diskusjonen med Ragnar Audunson startet her. Plinius begynte å svare i går.

Både Ragnar og jeg går inn for kunnskapsbasert praksis.

Men vi oppfatter kanskje begrepet på ulike måter. Kunnskapsbasert medisin dreier seg hovedsaklig om oppsummering av forskning (Cochrane). Men bibliotekfaget skiller seg fra medisin på to viktige måter:

• det er sterkere knyttet til samfunnsfag og humaniora enn til naturfag
• det har en vesentlig kortere tradisjon som fag, profesjon og diskurs

Det finnes for eksempel svært få metaundersøkelser i bibliotekfag. Derfor sier jeg heller: å jobbe kunnskapsbasert betyr å ta hensyn til empiri når vi planlegger, når vi handler, og når vi vurderer våre resultater. Hvis vi kan vise til empirisk forskning, er det utmerket. Men alle typer relevant empiri – statistikk, strategiske analyser, saklige kommentarer i nettdebatter, personlige erfaringer, osv. – kan bidra til meningsfull læring.

P 53/12: Forskning eller innovasjon i sentrum?

Ragnar Audunson og jeg er enige om mange ting. Men uenighet er mer spennende enn enighet. La meg derfor kommentere uenigheten, fra Bok og bibliotek nr. 2, 2012.

Jeg starter med  den sentrale motsetningen:

Tord Høivik … argumenterer … for at det som bør vektlegges er utviklingsarbeid, ikke forskning i tradisjonell akademisk forstand, og at forskningsmiljøene på feltet, for eksempel Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag på Høgskolen i Oslo og Akershus, ikke må imitere universitetenes praksis med publisering i fagfellevurderte tidsskrift som sentralt kvalitetskriterium. Der er jeg – med noen viktige forbehold som jeg skal komme tilbake til – sikker på at han tar feil.

Dette er klar og forfriskende tale. Jeg ser fram til mer åpen faglig uenighet i norsk bibliotekdebatt.

P 52/12: Mer tiger enn teknikk

På tirsdag snakket jeg om kunnskapsbasert praksis på Gjøvik.

Bildet: rett før foredraget – tatt med «papirkamera» (app for iPad)

Denne uka arrangerte Spesialgruppen for medisin og helsefag  SMH-dagene 2012 fra mandag til onsdag. Plinius hadde fått denne invitasjonen:

• Kunnskapsbasert praksis er det lett å snakke om, men kanskje vanskeligere å leve etter, og vi vil derfor spørre deg om du har lyst til å holde et foredrag om dette under SMH-dagene i september.  
• Vi håper at du kan vinkle det inn mot utfordringene knyttet til SMH-hverdagen – altså en kontekst hvor samarbeid med andre profesjoner er sentralt og kompetanse er under stadig utvikling. 

Jeg skulle altså ikke snakke i det vide og det brede om kunnskapsbasert praksis som begrep, men om hverdagens utfordringer og om bibliotekarenes samarbeid med andre profesjoner.