P 11/12: Trangere framtid for AFI

Høyskolene i Oslo og Akershus ble slått sammen for et halvt år siden.

Fusjonen var politisk omstridt. Ved HiO var trolig flertallet av de faglig ansatte mot fusjonsvedtaket (som Plinius støttet).

Underveis ble hele organisasjonen omkalfatret. Sju avdelinger ved HiO og fire ved HiAk ble samlet i fire store fakulteter. Mange systemer og prosedyrer måtte legges om. To campuser, på Bislett og på Kjeller, skal integreres.

Den dypere organisasjonsprosessen, som har å gjøre med identitet, tilhørighet og kultur, har bare så vidt begynt.

Midt oppe i denne prosessen, som foreløpig virker både uklar og krevende, ønsker høyskolens ledelse å fusjonere inn to forskningsinstitutter – Afi og NOVA – med godt over hundre ansatte. Forskerforbundet, som er den største fagforeningen ved HiOA, er uenig. Vi (jeg er selv FF-medlem) mener et faglig samarbeid er et bedre alternativ i dagens urolige og uavklarte situasjon.

P 101/11: Formidling fra Kulturfondet

Bibliotekarene er tekstprodusenter.

Jeg mener ikke å si at alle bibliotekarer er forfattere. En tekstprodusent er en person som på en eller annen måte deltar i tekstproduksjonen. Noen skriver tekster, mens andre planlegger, finansierer, redigerer, vurderer, trykker, transporterer, samler opp, stiller ut og formidler dem. Henry Ford var en bilprodusent selv om han ikke sto ved samlebåndet.

Dagens bibliotekarer arbeider i prinsippet med tekster i alle media. Men de fleste mennesker (viser OCLCs store undersøkelser) forbinder fortsatt bibliotek med den trykte boka. Boka representerer dokumentet slik Jens står for Arbeiderpartiet og middelklassen representerer samfunnet .

Innenfor boka som kategori har Staten, publikum, folkebibliotekene og deres ansatte i særlig grad lagt vekt på en bestemt sjanger – nemlig narrative fiksjonsbøker i prosastil for innenatlesing i mellomlaga. (Johannessen, 1987, s. 158). Innenfor romansjangeren ser vi at kriminallitteraturen fosser fram som Hurtigruta.

P 89/11: Konsentrert sakprosa

Bokmarkedet splittes opp.

Bestselgerne beriker forlag, forfattere og salgskanaler. Resten utgis i noen hundre eksemplarer hvis de havner utenfor Kulturfondet, og i et par tusen hvis de havner innenfor. De kjemper om hylleplass og oppmerksomhet. De vil så gjerne bli sett og lest.

Bibliotekene blir også påvirket av kontrasten mellom velsmurt maskineri og verdig trengsel. Men konkurransen er mildere enn i det kommersielle markedet.

For et par år siden analyserte jeg Bibliofils liste over de tusen mest utlånte boktitlene. Her ser jeg på materialet en gang til. Diagrammet nedenfor viser i hvilken grad utlånet av de ett hundre mest populære bøkene, i fag- og i skjønnlitteratur, er konsentrert om et lite antall titler. Data gjelder første halvår 2009.

P 44/11: Matematikk eller omsorg?

Markedet banker bachelorene.

I USA har realinntekten for folk med bachelorgrad stått stille de siste tredve årene. Det som øker, er kostnadene ved å studere. Ungdom og foreldre som investerer (dyrt) i bachelorgrader, opplever en synkende avkastning eller rentabilitet (ROI)

• ROI = Return on investment

Dette gjelder college-utdanning som helhet. Det finnes studier og institusjoner som gir høyere – og lavere – avkastning.

Attention to these variables is likely to become increasingly important to students and their families as the median return on investment of a college education continues to decline

SK 2/10: Den norske skrivemåten

Georg Johannesen skrev skarpt om norsk sakprosa.

Han forstår litterær virksomhet som produksjon av tekster – på samme måte som industriell virksomhet er produksjon av varer. Han beskriver – i forkant – litteraturens vilkår i kunnskapssamfunnet. Internett er ikke et bibliotek, men en tekstfabrikk.

Dagens tekst består rett og slett av femti setninger fra innledningen til boka

Om den norske skrivemåten. Eksempler og moteksempler til belysning av nyere norsk retorikk 1975-1980. Oslo: Cappelen, 2004 (1981).

P 7/10: Asker på topp

Asker ble kåret til årets bibliotek i 2009.

Det var vel fortjent – og Plinius har gratulert på biblioteknorge. Der nevnte jeg at Asker også gjør det svært bra sett fra statistikkens side.

På Plinius har Asker vært et gjennomgangseksempel i en serie poster om statistikk og bibliotek:

1. P 222/08. Hva sier KOSTRA om Asker bibliotek? En mal for å analysere KOSTRAs bibliotekdata.
2. P 223/08. Statistikk for skrytepaver 1. Noen indikatorer egner seg for utvortes bruk.
3. P 224/08. Statistikk for skrytepaver 2. Indikatorer til innvortes bruk.

SK 49/09: Lønner det seg?

Bill og Melinda har opprettet verdens største åpne humanitære stiftelse.

Bill & Melinda Gates Foundation (BMGF) deler ut ca. ti milliarder kroner i året – og har en kapital på ca. to hundre milliarder kroner. I tillegg til Gates har verdens rikeste mann – Warren Buffett –  gått inn med mye av sin formue.

P 116/09: Bok og makt

I de senere årene har våre største forlag – Gyldendal og Aschehoug – ekspandert inn i salgsleddet.

Jørgen Bakke Fredriksen ved Institutt for medier og kommunikasjon (UiO) har skrevet en masteroppgave om den vertikale integrasjon i bokbransjen. Han tror bokhandlene går en usikker tid i møte. Jeg klipper fra Bok og samfunn: