P 58/13: Professorskolen

Khrono har gitt ansatte og studenter ved HiOA muligheten til å diskutere viktige spørsmål om høyskolens vei til universitet.

To linjer avtegner seg. Profesjonslinjen legger vekt på profesjonsfagenes egenart, altså det som skiller kunnskaper og ferdigheter i profesjonene fra kunnskaper og ferdigheter i tradisjonelle akademiske disipliner. Forskningslinjen legger vekt på det som er (eller burde være) felles for profesjonsfag og disiplinfag.

Forskningslinjen vektlegger teoretisk kunnskap. Den innebærer en konsentrasjon om akademisk kvalifisering i form av tellekanter, doktorgrader og professorater.

Anvendt kunnskap

Profesjonslinjen vektlegger anvendbar kunnskap. Den er ikke negativ til akademisk forskning, men betrakter ikke publisering som et mål i seg selv.

Profesjonslinjen støtter forestillingen om to veier til fagtoppen. Konkret betyr det at vi sier og mener at

• praktisk utviklingsarbeid og teoretisk forskning er like viktig
• førstelektor og førsteamanuensis er jevnbyrdige
• dosent og professor er jevnbyrdige

P 57/13: Utvikling skjer gjennom praksis

Høgskolen i Oslo og Akershus er landets største lærested for profesjonsutdanning.

Profesjonene er praktiske fagområder. Studenter blir ikke lærere, ingeniører, journalister og sykepleiere fordi de vil bli forskere, men fordi de vil bli praktikere.

Jeg ser at de profesjonene jeg kjenner best, det vil si bibliotekarer og pedagoger, er i stadig utvikling.  Det forskes mye i bibliotekfag og pedagogikk. Men det er ikke de fagfellevurderte artiklene som er den viktigste drivkraften i utviklingsarbeidet.

Det som først og fremst dytter oss framover, er de utallige eksperimentene og forsøkene i praksisfeltet, der lærere og bibliotekarer prøver ut nye måter å arbeide på.

En utmerket studie om bibliotekarers bruk og ikke-bruk av forskning er Koufogiannakis. How Academic Librarians use Evidence in their Decision Making: Reconsidering the Evidence Based Practice Model. PhD-avhandling, 2013.

Det er tydelig at spenningen mellom profesjonsfag og (akademiske) disiplinfag engasjerer. Jeg har skrevet tre kronikker om dette; to i Forskerforum og en i høyskolens nettavis Khrono. I morgen (mandag 28. oktober) skal jeg innlede på et lunsjmøte ved høyskolens Senter for profesjonsstudier. Sist jeg sjekket, hadde artikkelen i Khrono en hale med tredve kommentarer.

Dagens situasjon

Tellekantdebatten dreier seg ikke spesielt om Norge og ikke spesielt om profesjonsfagene. Det er framtida til institusjonene i høyere utdanning vi diskuterer. Tilsvarende debatter foregår i hele Europa, i USA og Canada, i Australia, og en lang rekke andre land.

• There is a pressing need to improve the ways in which the output of scientific research is evaluated (San Francisco-erklæringen)
• Universities need a «cultural change» towards teaching (Universitetsminister David Willetts, UK)

P 40/13: Godt svar fra HiOA

Debatten rundt Fagerbergutvalget (2011) gir et godt grunnlag for å diskutere høyskolens FoU-strategi.

Høyskolens høringsuttalelse er et solid dokument. Plinius er, nesten forbausende ofte, enig i det rektor og direktøren har sagt til departementet. Jeg gjengir noen sentrale avsnitt (mine underoverskrifter):

Bruksmåter

– «Når ideen om et forskningsbarometer skal videreutvikles, bør dette ses i sammenheng med Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport, Forskningsrådets indikatorrapport og det pågående arbeidet i EU med Multirank. …

•  I tillegg bør det være en målsetting å komme fram til gode indikatorer som fanger opp hvordan forskning i næringslivet og samfunnet for øvrig brukes. «

Min kommentar

• Dette er drømmen om den gode indikator.
• Den skal erstatte strategiske debatter og vanskelige interessekonflikter med tall som alle kan være enige om.
• Den indikatoren finnes ikke.

P 151/11: Ni trinn statistikk

Denne posten anvender nitrinnsmodellen på statistikk, med bibliotekstatistikk som eksempel.

Trinn 1. Ett ord

Kjenner ordet statistikk.

Trinn 2. Ti ord

Statistikk er et matematisk fag som arbeider med analyse av observerte kvantitative data. [13 ord].

Trinn 3. Hundre ord

Statistikk er vitenskapen for planlegging av undersøkelser, innsamling og presentasjon av tallmateriale, og analyse og beslutninger ut fra innsamlede data. Data er ofte et utvalg fra en avgrenset mengde (populasjon) personer, organisasjoner, dokumenter, transaksjoner eller andre enheter. Data  kan også omfatte hele populasjonen (fullstendig telling) eller observasjoner av fysiske og biologiske fenomener. Ordet statistikk brukes også om de innsamlede og analyserte dataene.

P 129/11: Alle kokker fortjener A

De fleste bibliotekarer holder seg langt unna statistikk.

I den grad de lærte litt statistikk på videregående skole har de glemt det meste når de begynner på bibliotekstudiet. I den grad de lærer statistiske metoder under studiet har de glemt det meste når de begynner å jobbe. Det kan være mange grunner til å velge bibliotekaryrket, men jeg kjenner ikke noen som ble bibliotekarer for å sysle med tall. Det er bøker, mennesker og orden i sysakene som står i hodet på de fleste.

For noen kan bibliotekarstudiet fungere som en snillere variant av universitetet. Vi underviser i mange fag som også finnes på universitet – men vi setter dem inn i en praktisk heller enn en teoretisk ramme. Bibliotekfag tatt på alvor er like krevende som de akademiske fagene. Men fordi kravene er av praktisk heller enn av teoretisk art, blir de mindre synlige og mindre forpliktende utad.

P 68/11: Fagets sentrum

Har det mening å tillegge bibliotekfaget en faglig eller prinsippiell kjerne?

Påskepausen skyldtes et hyggelig opphold i Kroatia.

La oss se på noen andre fag. Kjemiens kjerne er det periodiske system – og skillet mellom grunnstoffer og kjemiske forbindelser. Praktiske kunnskaper om kjemiske reaksjoner – la oss si produksjon av keramikk – går mange tusen år tilbake. Men forståelsen av grunnstoffer er bare et par hundre år gammel (Lavoisier). Det periodiske system er bare hundre og femti år gammelt (Mendeljev).

P 30/11: Utøverkunnskap

I disiplinfag er det vanlig å ta doktorgrad hvis du skal nå toppen innenfor ditt fagfelt.

Profesjonsfagene bør tenke selvstendig – og kanskje annerledes – om dette. Staten har vedtatt at et norsk universitet må tilby minst fire doktorgrader. Men et statlig krav er ikke nødvendigvis et fornuftig krav.

Det er verdt å huske på at de gamle universitetsprofesjonene – medisin, juss og teologi – har bevart et klart skille mellom karriereveien for de som underviser og de som faktisk utøver profesjonen.

P 163/10: Ledende i Norge

Om en ukes tid vil høyskolene i Oslo og Akershus bli slått sammen..

Styrene vil vedta dette 9. desember. Tipper jeg ….

Den nye høyskolen har ikke som mål å konkurrere med de fire gamle universitetene – Olso, Bergen, Trondheim og Tromsø – men å bli Norges ledende universitet for de mange kunnskapsbaserte yrkene – profesjonene – i den nye globale kunnskapsøkonomien.