P 56/13: Hva skriver dokviterne?

Det største norske fagmiljøet innenfor bibliotekutdanning og -forskning, med godt over tredve fagfolk, finnes ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Tromsø: Niels Windfeld Lund til venstre

Det nest største miljøet, som har sju faglig ansatte, ligger i Tromsø. Universitetet heter nå UiT Norges arktiske universitet. Fagprofilene i de to byene er nokså ulike. Utdanningen i Tromsø er en utdanning i dokumentasjonsvitenskap og har alltid vært rettet mot tre praksisfelt: bibliotek, arkiv og museum.:

• Dokumentasjonsvitenskap gir innsikt i hvordan dokumenter oppstår, hvordan de kan organiseres for at det skal være mulig å gjenfinne dem og hvordan de kan gjenbrukes for å lage nye dokumenter. Du får blant annet studere dokumentasjonsformer innen vitenskap, kunst, journalistikk og politikk.
• Dokumentasjonsvitenskap er studier av analoge og digitale medier inkludert lyd, skrift og visuelle uttrykk, dokumenter som for eksempel opptak av taler og konserter, bøker, film, hjemmesider og malerier, og institusjoner som bibliotek, arkiv, museer, kulturhus, skoler, massemedier, Internett osv. Faget går på tvers av tekniske fag, naturvitenskap, humaniora og samfunnsvitenskap.
• Dokumentasjonsvitenskap er også ei bibliotekutdanning. Du kan bli bibliotekar på 3 og/eller 5 år ved å studere dokumentasjonsvitenskap i Tromsø.

Utdanningen i Oslo startet som en skole for bibliotekarer, men har etter hvert bygd opp studietilbud med sterk vekt på data og arkivkunnskap.

Siden produksjonen i mindre miljøer varierer mye fra år til år, har jeg her valgt å se på publikasjoner fra hele perioden CRIStin/Frida har eksistert.  Listen gjelder bare de personene som i dag er registrert som ansatte ved dokvit-utdanningen.  I likhet med Oslo omfatter postene fagartikler på nivå 2, nivå 1 og i samleverk – slik de er registrert i CRIStin.  Kategoriseringen er tentativ.

P 134/11: Dype reformer kreves

Kunnskapsproduksjonen i det 21. århundre skjer under andre forhold enn midt på 1900-tallet.

Det vitenskapelige publiseringssystemet som vokste fram på 18- og 1900-tallet kan ikke videreføres i sin gamle form. De grunnleggende rammebetingelsene for forskning, utvikling og innovasjon er i ferd med å forandre seg. En IKT-drevet global kunnskapsøkonomi krever andre strukturer og strategier enn den sen-industrielle velferdsstat.

Hvordan det nye systemet skal se ut er det stor uenighet om. I USA og Storbritannia er debatten i full gang.  Interessekampen mellom radikale og konservative krefter er velkjent fra musikk-, avis- og bokbransjen.  Mange aktører foretrekker de gamle ordningene – dels av økonomiske og dels av praktiske grunner. Det å forandre vaner er slitsomt. Aller Anfang ist schwer.

P 133/11: Fattigdom og frihet

På biblioteknorge går det en interessant og viktig debatt om forskernes frie valg av publiseringskanal. Jeg har nettopp skrevet dette innlegget:

– Det gamle fagvitenskapelige publiseringssystemet fungerte rimelig bra fram til ca. 1960. Etter dette har tre ting skjedd:

1. Mange tidsskriftforlag har blitt kjøpt opp av smarte og grådige entreprenører. Prisstigningen har generert kjempeoverskudd til eierne, og har belastet fagbibliotekene og deres eiere (moderinstitusjonene) med stadig stigende utgifter.  Bibliotekene fungerer som buffer, slik at forskerne i liten grad opplever det økonomiske trykket. Så lenge de bare tenker individuelt, og ikke på systemplan, vil de se friheten til å velge tidsskrift som uavhengig av forlagenes monopolsituasjon.
2. Sør/Utviklingslandene/Den tredje verden har mangedoblet sin forsknings- og undervisningsinnsats på universitetsnivå. Deres behov for å delta i den internasjonale forskningskommunikasjonen har økt tilsvarende.
3. Internett har gjort det teknisk mulig å levere vitenskapelige publikasjoner, adgang til forskningsdata, og adgang til uformelle samarbeidskanaler (inkludert CSCW) over det aller meste av verden.

P 80/09: ABM-media godkjent

ABM-media er nå godkjent som faglig forlag på nivå 1.

Det er Universitets- og høgskolerådets publiseringsutvalg som besluttet dette i går. Innenfor biblioteksektoren skrives det svært mye som ikke blir publisert (f.eks. bacheloroppgaver) – eller som publiseres på måter som hindrer faglig gjenbruk: de fleste prosjektrapporter blir raskt glemt.

Kunnskapen produseres – og etterlates ved veikanten.

Formell godkjenning – med tilhørende penger i kassa – bidrar til å gjøre den faglige kommunikasjonen mer profesjonell og dermed mer bærekraftig.

Forøvrig: i dag er det en svært krevende oppgave å skaffe seg oversikt over den faglige produksjonen i det norske bibliotekfeltet. Med oversikt mener jeg ikke en bibliografisk liste der rubbel og bit står side om side, men en faglig kartlegging. Ingen sentral instans har dette på sitt program.

[S]ystematic reviews in library and information science are relatively uncommon. A recent paper located seven reviews published in library and information science journals between 1996- 2006 (Ankem). Although this is not likely to be the exact number of existing systematic reviews in the domain, it provides an interesting comparison to the 5000+ systematic reviews that have been undertaken in health and social care. Kilde

Physician – heal thyself, sier et gammelt jungelordtak.

Ressurser

• Centre for Reviews and Dissemination, CRD Databases http://www.crd.york.ac.uk/crdweb/).

SK 10/09: En bedre innkjøpsordning

Hittil har innkjøpsordningen vært tilpasset forfatternes og forlagenes interesser.

Odd Letnes har dratt i gang et ordskifte om dette i Bok og bibliotek.  Han åpner med sleggekast.

Burde bibliotekarene hate Kulturrådet og alt som lukter av statlige innkjøpsordninger for bøker? Det ser ut som om Tord Høivik og Mari Toft mener det.

Virkelig? Er det slik redaktøren tolker det vi har sagt? Eller er dette en ørliten journalistisk overdrivelse – i debattens tjeneste?

P 19/09: Kan ABM-utvikling vise vei?

To-null er en delingskultur.

ABM-utvikling har delvis skjønt dette. Foredragene fra vinterkonferansen er nå tilgjengelige både som slides og som podcasts. Direktoratet håndterer ikke dialogene, samtalene, interaktiviteten like godt.

De har opprettet en digital forslagskasse (pluss for det) – som er umulig å finne fra forsida.

P 9/09: Stopp pressen!

Clay Shirky er en sympatisk dataguru.

Hans nyeste bok heter Here Comes Everybody. Den handler om demokratiseringen av nettet. Shirky regner med at året 2009 vil bli katastrofalt for  trykte medier – spesielt avisene.

Digitaliseringen går sin gang, men nå kommer det økonomiske tilbakeslaget på toppen.

P 257/08: Skrivebua trenger nasjonal finansiering

Bibliotekutvikling foregår på tre ulike arenaer.

Europeana åpnet – og druknet i trafikk.

Vi kan snakke om utvikling av det fysiske biblioteket eller bibliotekrommet. Vi kan utvikle digitale tjenester som er klart knyttet til et bestemt fysisk bibliotek. Og vi kan satse på digitale tjenester på nasjonalt – eller til og med europeisk og globalt nivå.