SK 43/09: Grav der du står

Grav der du står – av Sven Lindqvist, kom ut i 1978.

For meg har nettet gitt det gamle slagordet nytt liv. Demokratisk debatt betyr ikke at alle snakker i munnen på hverandre, men

• (1) at vi fører samtaler med hverandre og
• (2) at samtalene forplikter våre handlinger.

Da tenker jeg ikke på dagliglivets passiarer om vær og vind og siste nytt, men åpenhjertige dialoger – skriftlige og muntlige – om spørsmål der det vi sier og mener faktisk har konsekvenser.  Bevisste blogger og nettsteder gør det mulig å utvikle slike samtaler.

SK 41/09: Nytt profesjonsuniversitet

Poeter kan være unge spirrevipper. Du kan høre det i anslaget: 

Ung må verden ennå være / Disse vers er ville vekster

Store filosofer, derimot, er godt voksne mennesker. Det er slik de avbildes i lærebøkene – sindige, furete, med gråstenk i håret. Alder og visdom hører sammen.

Nå er Habermas åtti år gammel. Da han fikk fikk Holbergprisen (hjemmeside), var han syttisju. Da han utga sitt hovedverk – om kommmunikativ handling – var han femtito. Men de ærverdige ansiktene er misvisende. De får oss til å glemme at filosofene starter tidlig.

SK 40/09: Høyskolen og Habermas

En bibliotekar er først og fremst en praktiker.

Bibliotekutdanningen ved Høgskolen i Oslo gir ikke en generell innføring i informasjonsfag – som blant annet kan anvendes i biblioteksektoren, men en bred innføring i bibliotekfag – som også kan anvendes utenfor sektoren.

Samtidig ser vi at både bibliotekene og høyskolesektoren gjennomgår dype forandringer. I kortform – sier Plinius – dreier det seg om å mestre overgangen fra industri- til kunnskapssamfunn.

SK 37/09: Foucault på nettet

De som seiler på Mjøsa kan fortsatt ha problemer. Men de mangler ikke ferskvann.

Vi som surfer på på nettet mangler heller ikke tekster. Dersom vi mangler noe, må det være tid. Dette gjelder kunnskapsøkonomien i sin alminnelighet. Vi trenger tid til å lese, til å lære, til å skrive, til å oppleve. Det finnes ingen faste grenser for hvor mye penger et menneske kan skaffe seg. Men døgnet får ikke flere timer av den grunn.

Derfor vokser det fram en tidsøkonomi ved siden av pengeøkonomien.  Vi må fordele tida mellom mange ulike oppgaver som alle krever sitt. Begreper som pappapermisjon, kvalitetstid, multitasking og normert studietid hører til tidsuniverset, selv om de også har sine klare finansielle sider.

SK 36/09: Historisk sommerlesing

Jeg har lenge hatt lyst til å skrive en bloggpost om lange bøker.

Drosje i Trondheim 1917. Trondheim byarkiv.

Med det mener jeg bøker der lesingen ikke er over på en kveld eller to-tre dager, men kan strekke seg over uker, måneder eller år.  Jeg tenker på bøker som Tolkiens Lord of the Rings, som Prousts På sporet av den tapte tid og som Toynbees gigantiske A Study of History.

I denne sammenhengen er Ringenes herre – som jeg dumpet over ved en tilfeldighet midt i sekstiåra – et ganske puslete verk. Ett tusen sider kan være en passe nedre grense for virkelig lange bøker. Tolkiens trilogi ligger over, men ikke så veldig langt over denne grensen.

SK 33/09: ABMU i bevegelse

ABM-utvikling er i bevegelse.

Bilde

Direktoratet blogger, tvitrer og svarer på kommentarer. Det er både hyggelig, nyttig og nødvendig. Kunnskapssamfunnet krever andre arbeids- og samtaleformer enn industrisamfunnet.

SK 28/09: Hage og allmenning

Et bibliotek kan minne om en velstelt klosterhage.

Innenfor murene vandrer munkene og ser til sine urter og grønnsaker: fenikkel og timian, rosmarin og purre. Det første paradiset var en hage.

Her kan vi trekke oss tilbake fra ståk og krangel. Mellom hyllene møter vi stillheten i oss selv – og fortidas store ånder.  Adam ga plantene navn, men det var Dewey som ga dem nummer.

SK 23/09: Samfunnsoppdraget

Bibliotekets samfunnsoppdrag er et sentralt begrep i bibliotekdebatten.

For å få et bedre bilde av hvordan begrepet brukes, har jeg foretatt en Googlesøk. Det var lærerikt.  Jeg gjengir konklusjonen først – og beskriver veien dit etterpå.

KONKLUSJON

Samfunnsoppdraget er bibliotekenes allmenne verdigrunnlag.