P 3/13: En dyktig bibliotekar

Bibliotekfaget er praktisk.

Dyktige bibliotekarer styrker bibliotekets praktiske rolle. De øker miljøets slagkraft.  Men hva innebærer dette rent konkret? Det viser seg når bibliotekforeningene deler ut sine hederspriser.

Plinius tar Bibliotekprisen for Buskerud som eksempel. For et par uker siden fikk Siv Marit Ersdal prisen for 2012. Vel fortjent!

Alle tildelinger må ha en begrunnelse. Disse begrunnelsene viser hva profesjonen setter pris på.

Det juryen poengterte ved denne tildelingen var at vinneren

• var uredd og våget å satse utradisjonelt i bruken av skolebiblioteket som læringsarena.
• målbærer tanken om praksisfelleskap … ved å delta i diskusjoner og dele erfaringer på ulike nettsteder.
• jobber systematisk og målrettet for å få til samarbeid med skolens pedagogiske personale og med skoleledelsen.
• evner å “selge inn” skolebiblioteket til utdanningsavdelingen 
• å være en pådriver for biblioteket som arena for digital kompetanse.
• brukes som foredragsholder landet rundt.
• har vært en aktiv pådriver i NBFs spesialgruppe for skole.

Dermed, sier juryen , hever hun forståelsen for skolebibliotekets potensial og mulighet, og statusen for skolebibliotekarene, i Buskerud og nasjonalt.

Innovasjon + kommunikasjon

Det er det nyskapende og utadrettede arbeidet som løftes fram: innovasjon, kommunikasjon og samarbeid på tvers, både innenfor og utenfor bibliotekmiljøet.

P 6/12: Bærum barberer bibliotekbudsjettet

Bærum er en rik kommune.

Den frodige bygda vest for Oslo har lenge hatt gode skolebibliotek, men de senere årene har rådmannen foreslått drastiske kutt. Høsten 2010 foreslo hun å si opp alle skolebibliotekarene i ungdomsskolen, fortalte lokalavisa Budstikka:

• – Vi sparer lønnsutgifter på 3,4 millioner i året og når skolebibliotekarer ikke er en lovpålagt tjeneste i opplæringsloven, var det nærliggende å ta innsparinger der, sier han og legger til:
  
• – Jeg kjenner for øvrig ikke til noen andre kommuner i landet som har skolebibliotekarer slik vi har.
  
• Han lover at ingen av de 12 bibliotekarene blir sagt opp. De får tilbud om andre jobber der deres kompetanse kan brukes. Avviklingen skal skje fra neste skoleår.
  
• Vi regner med at en rimelig grei drift av skolebibliotekene kan videreføres med organisert innsats fra elever eller at noen lærere disponerer noe tid i bibliotekene.

P 184/11: PISA for bibliotekarer

I 2009 gjennomført PISA for første gang en studie av digitale leseferdigheter.

Surfing i Australia.

Rapporten ble publisert i juni. Siden norske bibliotek legger stor vekt på sine bidrag til nettbaserte informasjonssøk, er resultatene av stor interesse både for skole- og folkebibliotek. Og også for UH-bibliotekene. Det var femtenårskullet som ble studert. Om fire-fem år rykker disse ungdommene inn på høyskoler og universitet.

Plinius har forkortet sammendraget. Hele rapporten ligger her.

De norske 15-åringene ligger svært nær OECD-gjennomsnittet i digital lesing

Når elevene leter etter informasjon på nettet, lager de sine egne veier gjennom teksten. Vi ser at de norske elevene ikke er de som bruker lengst tid på hver enkelt oppgave, men det ser ut til at de er effektive og forholdsvis raskt finner fram til relevante og nødvendige opplysninger.

P 147/11: Vil kutte førti stillinger

Krasse nyheter fra Bærum i dag morges: rådmannen vil fjerne førti skolebibliotekarer (= 22 årsverk)..

Skal bibliotekmiljøet svare på slike forslag, må det bygge opp en kunnskapsbasert argumentasjon.

Bruken og betydningen av skolebibliotek har vært grundig undersøkt, bl.a. i Norge, i Storbritannia – og i California. Disse resultatene har hittil (så vidt jeg kan se) i liten grad blitt brukt aktivt for å fremme skolebibliotekets sak.

I Norge har Møreforskning, i samarbeid med bl.a. Ragnar Audunson og Ellen Hjortsæter fra BIBIN, dokumentert mangelen på ledelse, styring, strategi, «grep». Noen sitater.

1. Den kvantitative granskinga har gjeve oss svært god innsikt i kva som er den faktiske situasjon i norske skulebibliotek i dag. Det vi har sett er at ressurssituasjonen nok vert opplevd både som største hinderet og som største potensialet for å oppnå suksess.
2. Omlag ein tredel av skulane har skuleeigar utarbeidd eigne planar for skulebibliotekverksemda. Men vi såg også at desse planane ikkje i særleg grad var kjende for andre enn skuleleiarane og skulebibliotekansvarlege.
3. Det inntrykk vi sit att med er knytt til at det ikkje i særleg grad ser ut til å vere arbeidd systematisk med å integrere skulebiblioteket inn i planverket for skulen, særleg med tanke på gjennomføringa av intensjonar og målsetjingar. Kunnskapen såg ut til ikkje å flyte seg frå den/dei som var direkte involvert i eit tiltak over til dei som skulle gjere seg nytte av dette.

P 162/10: Medspiller eller løperjente?

I 2007 utga Møreforskning en stor og viktig rapport om norske skolebibliotek.

Johan Barstad, Ragnar Audunson, Ellen Hjortsæter, Barbro Østlie. Skulebibliotek i Norge. Kartlegging av skulebibliotek i grunnskule og vidaregåande opplæring. Volda: Høgskolen i Volda/Møreforskning, 2007. – 179 s. (= Arbeidsrapport nr. 204).

Nedenfor siterer jeg en del sentrale utsagn fra kapittel 19. Jeg oppfatter dette kapittelet, med tittelen «Suksessfaktorar – eller hinder», som en engasjert, praktisk og handlingsrettet oppsummering av hele rapporten.

P 90/10: Det endeløse havet

Jeg var ikke på NKUL 2010. Men jeg deltok likevel – som flue på den virtuelle veggen.

Nettet er ikke bundet til tid og sted. Konferanser er like delbare som blogger.

Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring samler foregangsfolka i digital pedagogikk. Både arrangører og deltakere sørger nå for at alle kan følge med – gjennom nettsider, videoer, blogger, mikroblogging, bilder, og PPT-dokumenter. Pluss samlesider som gjør det mulig å holde oversikt.

Jeg har laget mitt eget sammendrag av sammendraget.

P 135/09: Læring i et nytt årtusen

År 2009 er et bratt år.

Da tenker jeg ikke på finanskrisen, men på forståelsen av framtida. Stadig flere av de store og tunge institusjonene aksepterer nå at den globale kunnskapsøkonomien er i ferd med å forandre dype sosiale strukturer.

Datateknologien er like revolusjonær som dampmaskinen. Teknologien omformer folks hverdag. Samtidig blir kløften mellom de som deltar og de som ikke deltar på nettet voksende. Samfunnets spilleregler blir skrevet på nytt.

SK 21/09: Vannmannens tidsalder

Da jeg gikk på folkeskolen, var det full likestilling.

Både gutter og jenter lærte å strikke tidlig i femtiåra. Det første jeg produserte var en pennetørker. Det neste var en grytelapp.

En grytelapp, viste det seg, var egentlig bare en ekstra stor pennetørker.  Pennetørkeren var et uunnværlig redskap tidlig på femtitallet. Hver pult hadde sitt eget blekkhus – og nåde den som sølte blekk når de skrev skjønnskrift. Da måtte hele arket skrives på ny.