P 11/14: Feltkunnskap og bestillerkompetanse

I fjor gjennomførte fylkesbiblioteket i Rogaland en leseundersøkelse. Oppdraget ble gitt til konsulentfirmaet Epinion. Hovedresultatene er presentert her:

• Leseundersøkelse utført i Rogaland (pdf)

Jeg kommenterte tallene i går og fikk lyst til å si litt mer om bibliotekenes bruk av eksterne konsulenter.

Gjennom årene har ganske mange norsk bibliotek engasjert slike firmaer til å gjennomføre brukerundersøkelser. En god del rapporter er gjort tilgjengelig på nettet. Mitt inntrykk er at bibliotekenes faktiske nytte av disse undersøkelsene har vært relativt begrenset. Jeg tror dette har flere årsaker.

P 10/14: Bokfylket Rogaland

I 2013 bestilte Rogaland fylkesbibliotek en leserundersøkelse fra Epinion Barometer AS.

Norges heftigste bibliotek ligger på Utsira

Tallene viste en sterk leseinteresse i fylket. Over førti prosent «leste i en bok i går». Dette ligger langt over landsgjennomsnittet. I følge SSBs mediebarometer 2012 var det omtrent en fjerdedel av befolkningen som hadde lest i en bok på en gjennomsnittsdag.

Kvinnene er ivrigst:

• Rogaland, kvinner: 47% (SSB: 32%)
• Rogaland, menn: 35% (19%)

Utlånstallene fra Rogaland gjennom mange år bekrefter at dette er et bokfylke. Men de nye tallene virker nesten mistenkelig høye. Kan vi stole på dem?

P 8/14: Forskningens fergereiser

Tidsskriftet Magma har valgt en kreativ strategi for å kombinere tellekanter og forskningsformidling.

Econa er en interesse- og arbeidstakerorganisasjon for siviløkonomer og for masterutdannede i administrative-økonomiske fag.  Magma er medlemstidsskriftet til Econa og distribueres dermed til alle medlemmene.

De fleste forskningstidsskrifter har lave opplag – noen hundre eksemplarer er vanlig, og en svært forsiktig, for ikke å si kjedelig, grafisk utforming. Leseren blir ikke invitert inn i stoffet. Her har Econa gått nye veier.

Nivå 1

Tidsskriftet kommer med seks nummer i året, a 84 sider, i fire farger på glanset papir. Det har et opplag på over 16 tusen eksemplarer. Hele tidsskriftet ligger dessuten åpent og gratis tilgjengelig på nettet (bravo!).

Noen av fagartiklene er fagfellevurdert, mens andre bare er redaksjonelt vurdert. Tidsskriftet er godkjent på nivå 1 i CRISTIN. Også de faglige artiklene skiller seg ut. For det første er er noen av dem ganske korte; for det andre blir forfatterne presentert ved bilder.

Magmas formål, sier redaksjonen,  er å bidra til kunnskapsutvikling, refleksjon og debatt innenfor feltet økonomi og ledelse. Et sentralt mål er å styrke kommunikasjonen mellom forskere og utøvere på de ulike fagområdene. Det synes jeg de har fått til.

P 7/14: Befolkningsvekst: to personer i timen

Skal tall gi kunnskap, må de være passe nøyaktige.

I likhet med de fleste nordmenn er jeg mellom en og tre meter høy. Men det blir for vagt.

Når det gjelder høyde, vekt og BMI er tre gjeldende sifre passe nøyaktig. Verdens høyeste mann skal være på 251 cm – ikke på 2 514 329 mikrometer.  Sju gjeldende sifre er for mye.

Hovedsiden for Statistisk sentralbyå presenterer fem viktige tall:

• Folketallet: 5124383
• Brutto nasjonalprodukt  pr. innbygger: 592 778 NOK
• Arbeidsledighet 3,3%
• Konsumprisindeksen: 1,8%
• Nettoinnvandring: 40073

P 6/14: Humanistene på markedet

Skal vi få et godt grep på forholdet mellom høyere utdanning og det norske arbeidsmarkedet, må vi se på konkrete sektorer.

Kandidatundersøkelsene peker på humanistene som spesielt utsatt. Den klareste kontrasten får vi når vi sammenligner med juristene.

Figuren viser at bare trettiseks prosent av kandidater med humanistiske og estetiske fag på høyere nivå har fått en jobb der de får utnyttet sine fagkunnskaper fullt, ut seks måneder etter eksamen. Det tilsvarende tallet for juristene ligger på sekstifem prosent, altså neste dobbelt så høyt.

De andre store fagområdene – pedagogikk og lærerutdanning, samfunnsfag, helse- og sosialfag og endelig økonomisk-administrative fag – plasserer seg mellom ytterpunktene, men nærmere juristene enn humanistene …

Dette materialet omfatter ikke de helt arbeidsløse. Graden av ledighet er omtrent den samme i alle seks grupper: 6-8 prosent.

Når tida går, tenderer selvsagt alle grupper til å få mer relevante jobber. Nyutdannede kan ikke velge og vrake. Men forskjellen mellom humanistenes og juristenes opplevelse av relevans forsvinner jo ikke av den grunn.

P 5/14: Humanistene strever; ingeniørene svever

De vanlig kandidatundersøkelsene tar for seg nyutdannede masterkandidater et halvt år etter eksamen. Men NIFU ser også på hva som skjer senere.

I 2013 publiserte NIFU en undersøkelse av mastere og psykologer fra universitetene tre år etter eksamen. Den tok for seg kandidater som ble uteksaminert våren 2010, med en masterutdanning i humanistiske fag, rettsvitenskap (juss), samfunnsfag, teknologifag, naturvitenskapelige og tekniske fag ellers og kandidater med en cand. psychol.-grad.

Undersøkelsen viser at overgangen fra utdanning til arbeid er atskillig enklere for de som har tatt profesjonsutdanninger (psykologi, juss, sivilingeniør) enn for de som har tatt mer generelle universitetsutdanninger (realist, samfunnsfag, humaniora).
Mer enn en tredjedel hadde gått arbeidsledige noe av tida.

• Sivilingeniørene framstår som de store vinnerne. De hadde gjennomsnittlig vært i arbeid i 31 måneder av 32–33 mulige.
• Humanistene hadde den laveste sysselsettingen (28 måneder). Førtitre prosent hadde opplevd perioder med arbeidsledighet – et halvt års tid i gjennomsnitt.
• Mange av samfunnsviterne (47%) og realistene (43%) hadde også hatt slike perioder, men generelt av kortere varighet.

Sammenliknet med Sør-Europa er dette pene tall.  Men for Norge representerer de en merkbar usikkerhet.

P 4/14: Selvstendige kandidater – savner praktisk kunnskap

NIFU har spurt masterkandidatene 2013 om hva de er tilfredse, og hva de er mindre tilfredse med, ved studiet.

Rangering

Det de har satt mest pris på, er evnen til arbeide selvstendig. Det er i særlig grad savner, er yrkes- og fagspesifikke ferdigheter. Den fullstendige rangeringen, basert på andelen som var svært tilfredse, var:

TOPP

1. Evnen til å jobbe selvstendig
2. Evnen til refleksjon og kritisk tenkning
3. Skriftlige kommunikasjonsferdigheter
4. Teoretisk kunnskap
5. Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning
6. Samarbeidsevne
7. Egen erfaring med FoU
8. Muntlige kommunikasjonsferdigheter
9. Evnen til å tenke nytt
10. Yrkes- og fagspesifikke ferdigheter

BUNN

P 3/14: Kandidatundersøkelsen 2013

Den nyeste kandidatundersøkelsen fra NIFU tar for seg masterstudentenes situasjon et halvt år etter fullført utdanning våren 2013.

De som stilte til valg i det gamle Roma bar hvit toga – derav ordet kandidat (candidus: lys, klar, gjennomsiktig; strålende, skyfri; hvit)

Hele rapporten er på nærmere hundreogfemti sider. I denne kommentaren ser jeg på tre spørsmål:

• i hvilken grad er mastergradene tilpasset dagens arbeidsmarked
• hvordan vurderer de nyutdannede kandidatene utdanningen de har tatt
• hvordan vurderer de nyutdannede kandidatene lærestedet de har vært på

Jeg har også noen kritiske kommentarer til metodikken.