P 15/14: Elefanten i sofaen

I juli er det bedre å diskutere e-bøker enn agurker.

Forlag og bokhandlere frykter for sin framtid. Det har de grunn til. Overgangen fra papir til skjerm truer feltet som helhet.  Bransjen er et papirslott.

Trykkpressen har hatt en lang og ærerik historie siden Gutenberg fant på å støpe bokstavene enkeltvis. Bokbransjen kan se tilbake på fem hundre og femti gode år. Men nå står deres kjerneteknologi for fall.

Det tar en generasjon eller to – og så har de digitale tekstene blitt det normale mediet. Sier vi «slå opp», mener vi Google. Sier vi bok, er det e-boka vi tenker på. Papirboka blir en hobby i stedet for en norm.

P 12/14: Maraton i motbakke

Høyskolen sliter i motbakke. Khrono anbefaler samling i bånn.

HiOA klarer seg nok, siden den er landets største institusjon for yrkesrettet høyere utdanning. Men utviklingsstrategien bør åpenbart justeres.

Maraton på flatmark er krevende nok.  Maraton i motbakke blir for tungt for en organisme som fortsatt er nokså løst koplet.

Flere kulturer

Khrono poengterer at «to – om ikke flere – ulike kulturer skal smelte sammen og bli til èn.» Jeg vil spisse dette. Universitetet som vinker i det fjerne er ikke motiverende nok for denne nyslåtte alliansen av to høyskoler, fire fakulteter og et trettitalls utdanninger som fortsatt husker (og savner?) sin gamle uavhengighet.

P 9/14: Grønt gress og fete forlag

Rundt 1960 oppdaget Elsevier og andre sentrale tidsskriftforlag at de kunne presse store profitter ut av de akademiske institusjonene.

Dette er en kommentar til Khrono-artikkelen «Store prisforskjeller på forskningsartikler«

De fremste fagtidsskriftene fungerte som monopoler på hvert sitt spesialiserte marked. Forskerne leverte artikler – gratis, og forlangte samtidig at bibliotekene abonnerte på disse tidsskriftene.

Det siste var ikke gratis. Tidsskriftene skrudde opp prisene til profittmaksimum og har hentet ut eventyrlige marginer de siste tredve-førti årene. Institusjonene betalte.

På nittitallet begynte noen bevisste forskere og bibliotekarer å protestere. Forlagene reagerte først med heksejakt på kritikerne. Nå har de blitt forsiktigere. Folk som Odlyzko og Harnad lot seg ikke skremme. Men tidsskriftforlagene gir ikke avkall på monopolgevinstene før de er nødt.

P 61/13: Hvem eier høyskolen?

Universiteter og høyskoler er ikke departementer eller private bedrifter.

Det er riktig at høyere utdanning har fått en produksjonskarakter. Kunnskapsøkonomien trenger kompetent arbeidskraft og innovative produkter, tjenester og arbeidsformer.

Bildet:  Biblioteket, Kjeller

Men det betyr ikke at institusjonene kan styres ut fra byråkratiske eller bedriftsøkonomiske prinsipper. Akademia har alltid lagt vekt på selvstyre. Den akademiske tradisjonen er åpenbart under press.  Men dersom fagene blir underlagt staten eller markedet, mister de sin nyskapende karakter.

Utdanning til krevende fagområder må bygge på lærere med sterk faglig forankring. Fagfolkene vil bli hørt som fagpersoner og fagmiljøer. Utviklingen av ny faglig kunnskap skjer gjennom en kombinasjon av utdanning, forskning, formidling, utviklingsarbeid, innovasjon og – ikke minst – faglige diskusjoner.

Hvem eier Staten?

Mandag innledet jeg på et lunsjmøte på senter for Profesjonsstudier. Jeg hadde prøvd å spisse innledningen, om statens styring av fagmiljøene, og det ble en god og livlig diskusjon. Men tida var kort og mange spørsmål hang i lufta da vi avsluttet.

P 59/13: Fagbibliotekets framtid

Hva er fagbibliotekets framtid?

En gruppe ledet av Robert Darnton – bibliotekdirektør ved Harvard og kjent bokhistoriker – fikk nylig i oppdrag å se på biblioteket ved University of California at Berkeley. Pål Lykkja har anbefalt rapporten  på biblioteknorge.

Kjente folk

Forslagene er ikke spesielt radikale eller overraskende. Fordelen er at de er representative. Folk som Darnton  (bildet), Peter Norvig (Googles forskningssjef) og Pamela Samuelson (jurist, ekspert på copyright) blir lyttet til.

Brødteksten er på 35 sider. Plinius har laget en forkortet utgave av sammendraget:  exec summ fr bsy Nrwgns … :

Viktigere for undervisning og forskning 

Libraries—as both places and services—will be more, rather than less, critical to University research and teaching in the next twenty years. 

• The Library should be among the new Chancellor’s highest fund raising priorities, especially technology upgrades, collection development, and improvement of the … Undergraduate Library.
• The annual campus investment in the Berkeley Library should become predictable and should reflect trends at peer institutions. The Library budget should be indexed to campus revenue or some other appropriate metric that can be monitored.
• [Reorganize] the Library staff into disciplinary ‘affinity groups’
• [This] will improve coordination of expertise and facilitate consultation and collaboration with faculty and students. 
• Institute a regular academic review process for the Library. 

P 52/13: Internrevisjon og debatt

Internrevisjon er ett av de nye ordene som sprer seg i arbeidslivet, også i høyere utdanning..

HiOA ønsket ikke å bygge opp en egen avdeling for internrevisjon, men har engasjert det store konsulentfirmaet PricewaterhouseCooper (PwC) som støttespiller. Kontrakten har et omfang på 4 millioner kroner. Internt settes det av ett årsverk.

Argumentet gir mening. Organisasjoner må velge en fornuftig balanse mellom selvforsyning og kjøp av tjenester. Men selskapets arbeidsform og faglige vurderinger må selvsagt kunne diskuteres.

En egen agenda

Jeg er enig med Jan Storø når hans sier

Etter mitt skjønn (og etter snart førti år i offentlig sektor), er det mitt inntrykk at slike firmaer for ofte opptrer med noe som kan se ut til å være en egen agenda – men som antagelig heller er et tankesett. 

 Men dette er det lett å undersøke. I juni behandlet HiOAs styre tre revisjonsrapporter fra PricewaterhouseCooper i lukket møte. Etter at Khrono ba om innsyn, ble alle tre delvis offentliggjort.  Her ser jeg på en av dem.

P 51/13: Kritisk refleksjon

Hva sier Wikipedia om dannelse?

• Ordet dannelse finnes både i norsk og dansk og er, som den svenske varianten bildning, oversatt direkte fra det tyske Bildung.

Artikkelen om dannelse i den tyske Wikipedia (min oversettelse)  er klargjørende

• Dannelse betegner menneskers forming i forhold til sin «menneskelighet», sine sjelsevner.
• Begrepet viser både til prosessen («det å bli dannet») og til tilstanden («det å være dannet»)
• Her svarer den andre betydningen til et bestemt dannelsesideal, f.eks. det humboldtske, som dannelsesprosessen tilstreber å realisere.
• Et ytre tegn på dannelse, som er felles for nesten alle dannelsesteorier, kan beskrives som et reflektert forhold til seg selv, til andre og til verden

Den tilsvarende norske artikkelen er mer beskrivende:

• Dannelse betyr vanligvis en persons sett av allmennkunnskaper, kulturell oppførsel og innsikt som det tradisjonelle samfunnet vurderer som høyverdig og fint.
• Dannelse er et  språklig, kulturelt og historisk betinget begrep med sammensatt betydning, men kan ofte erstattes med synonymer som «forfinethet», «kultur», «fostring» og «god oppdragelse».

P 50/13: Dannelse ved HiOA

HiOA arrangerer en nasjonal konferanse for studenter og tilsatte om dannelse i januar 2014.

Min gode kollega Bjørn Smestad håpet at det framgikk «av noen plandokumenter hva HiOA-ledelsen mener med dannelse eller hva formålet er med å satse på dannelse.»

Jeg har gravd fram møteboken fra styremøtet 5. september og siterer, med egne kommentarer:

Fakultet for helsefag

HF tok utgangspunkt i begrepet etisk dannelse.

• I sykepleiefaget er det en lang tradisjon for å diskutere dannelse.
• Denne diskusjonen har tidligere vært knyttet til en lydighetskultur og uniformering av sykepleiere i yrket. 
• Slik er det imidlertid ikke i dag.

At lydighetskulturen har forsvunnet fra sykehusene har jeg vanskelig for å tro. De fleste krisene i Helse-Norge er preget av at ansatte ikke tør uttale seg kritisk om faglige spørsmål.

• I den påfølgende diskusjonen ble det vist til spenningen mellom hensynet til arbeidsgiver på den ene siden og yrkesutøverens egen vurdering av etiske problemstillinger på den andre. De to er ikke uten videre sammenfallende.

Nettopp

• Det ble fremhevet som sentralt at de studentene HiOA utdanner skal ha et selvstendig kritisk perspektiv, men at det kan være konflikt mellom dette og hensynet til å bestå praksisopplæringen.

Hvis du uttaler deg kritisk, kan det hende du stryker …