P 13/13: Studenter støtter Åmås

Åmås traff en nerve med sin studentartikkel.

Bilde: Høgskolen i Lillehammer

Plinius skrev et svar i går. Her klipper jeg fra de andre kommentarene

Pedagogikk

• Går på fysikk ved UiO … . Etter fire år på utdanningen er det helt opplagt for meg at det er mange professorer som ikke gidder å forberede seg til forelesningene eller bruke tid til å gjøre et kurs interessant og pedagogisk.

Oppfølging

• Oppfølgning? For meg som snart har gått et år på bachelor-program ved UiO så er det et fremmedord! …  Alt er stort, massivt og bærer preg av å presse inn flest mulig studieplasser på flest mulig emner.
• Mitt inntrykk er at veldig lite oppfølging gis, og studenten er selv ansvarlig for å se til egen oppfølging. Ingen professorer eller rådgivere ville for eksempel (på eget initiativ) forsøkt å ta kontakt med en bachelorstudent som plutselig uteble fra undervisning eller som ga inntrykk av å «slite med noe». Og det er ingen som belønner gode rådgivere eller professorer (eller straffer de dårlige),… Og på veiledningen må man selv vite akkurat hva man skal veiledes i – det nytter nesten ikke å stille opp uten å vite akkurat hvor man vil. Og har man et studieløp eller forhold litt utenom den vanlige malen? Glem det!

P 114/10: Bort fra den grønne tavla

Skoleelev Carina Tangeraas gir en glimrende beskrivelse av nettbasert undervisning – i praksis:

• De siste årene har elever ved fire videregående skoler i Rogaland fått tilbud om å ta noen valgfag ved hjep av undervisning på nett.

Skolene skriver

P 132/09: Ung spørrekasse stengt – og åpnet

La ned nettsuksess for ungdom var Aftenpostens store nyhet på valgdagen.

Jeg har skrevet mye om trafikken til digitale spørrekasser de senere årene. Men jeg hadde ikke ventet at Aftenposten skulle velge dette temaet som hovedoppslag. Litt smalt, lissom?

Den  digitale spørrekassen Ung.no måtte stenges – fordi den fikk for mange spørsmål. Etter høylydte protester og et visst press fra mediene ble beslutningen gjort om.

P 268/08: E-læring må løftes

Norske elever og studenter er lite fornøyd med bruken av digitale læringsressurser i skolen.

“If I had asked people what they wanted, they would have said faster horses!” Henry Ford.

Netlife Research har – på oppdrag fra SANU – undersøkt hva elever og studenter synes om bruken av digitale læringsressurser. Rapporten viser at både skolen og studiestedene har en stor jobb foran seg.

P 260/08: To kulturer: nett og skole

I dag skal jeg snakke om kildebruk og kildekritikk på Dønski VGS i Bærum. Notatene til foredraget ligger her.

Men det er umulig å snakke om kildebruk sett isolert. Elevenes forhold til søking og bruk av kilder på nettet avspeiler deres bruk av nettet i sin alminnelighet.

I det siste har det strømmet på med rapporter om de nettbaserte ungdomskulturene. I januar kom British Library med Information Behaviour of the Researcher of the Future. MacArthur Foundation (USA) har et eget forskningsprogram om Digital Media & Learning. I Sverige har Kairos Future laget en kort og grei oppsummering av en utredning for svenske aviser.Og det finnes en rekke andre.

P 257/08: Skrivebua trenger nasjonal finansiering

Bibliotekutvikling foregår på tre ulike arenaer.

Europeana åpnet – og druknet i trafikk.

Vi kan snakke om utvikling av det fysiske biblioteket eller bibliotekrommet. Vi kan utvikle digitale tjenester som er klart knyttet til et bestemt fysisk bibliotek. Og vi kan satse på digitale tjenester på nasjonalt – eller til og med europeisk og globalt nivå.

P 254/08: Når elevene overtar

Hvis vi tar med forløperen Spør biblioteket, har Biblioteksvar nå eksistert i elleve år.

Moderne klasserom …

Tjenesten har alltid blitt mye brukt av elever. Biblioteksvar varsler  nå at den nærmest blir overtatt av elever.

P 175/08: Når ungdom leser

Hva vil det si å lese?

Barn og unge tilbringer stadig mer tid foran en dataskjerm? Betyr det at de leser mer – eller mindre – enn før? I USA løper en livlig debatt om lesing på papir og nett. Her har jeg tatt noen sitater fra gårsdagens New York Times (nettutgaven):