P 7/13: UNESCO støtter mobil læring

Utdanningskonferansen 2013 (Bergen 14.-15. februar) stilte spørsmålet

 om en i utdanningen av lærere tar inn over seg at   skolehverdagen er sterkt preget av bruk av digitale verktøy både av lærere og   elever. Har vi som driver høyere utdanning endret vår praksis ut fra de   muligheter som teknologien gir muligheter for i dag?

Kilde: Prorektor Olgunn Ransedokken, IKT i opplæringa, paa rektoratets blogg 28. februar

Min kommentar:

Fint at du framhever dette. LATINA-labben ved Læringssenteret har prøvd å utforske de nye læringsformene i praksis i noen år nå.

Erfaringene fra sommerskolen og fra LATINA-kurs i Kina, Uganda og nå sist – forrige uke – i Palestina viser at det er den mobile, personlige og billige adgangen til nettet som gjoer ekte eLæring mulig.

Første fase har vaert preget av datalabber og LMSer. Nå åpner det seg nye muligheter. Teknikken kommer; så det er først og fremst pedagogikken som må utvikles.

P 61/12: Framtidas forskningsbibliotek

Jobben er gjort.

Danskene har nettopp laget en utmerket analyse av Fremtidens forskningsbibliotek. Dokumentet er inspirert av den amerikanske trendrapporten fra ACRL: Association of College and Research Libraries (første post i litteraturlisten). Her i Norge har UBtinget skrevet en grei oppsummering av hovedkonklusjonene fra Danmark.

Nedenfor gjengir jeg den danske litteraturlisten. Det er også interessant å se hvor flunkende ny denne litteraturen er:

• 2012 – 8 poster
• 2011 – 9 poster
• 2010 – 3 poster

P 44/12: Samfunnskontakt møter LATINA

Mandag 19. mars hadde vi invitert kolleger fra Avdeling for samfunnskontakt og informasjon til et faglig besøk på LATINA Lab.

Helge Høivik holdt hovedinnlegget. Han presenterte LATINA som konsept og noen av prosjektene vi jobber med. Etter en livlig diskusjon om digital kommunikasjon og e-læring holdt jeg selv et kortere innlegg om Debatt 2.0.

Utgangspunktet var et tidligere besøk – med foredrag – på Kjeller – se Prøve, dele, grave. Nettet fører til at samtalene vi fører forandrer karakter. Det gjelder både de løpende samtalene knyttet til arbeid, læring og fritid – og de styrende samtalene knyttet til organisering, styring og planlegging av våre aktiviteter.

• På det prinsippielle planet snakket jeg fem minutter om forholdet mellom system- og livsverden – se Dialog og svada
• På det politiske planet brukte jeg fem minutter på den nye Difi-rapporten om Sosiale medier i forvaltningen
• Til sist kom fem minutter om høyskolens teori og praksis mht. kommunikasjon, debatt og beslutninger – se En ny kommunikasjonsstrategi.

P 43/12: Sosiale medier i forvaltningen

Norsk forvaltning har kommet kort med å ta i bruk sosiale medier.

• Bruken er tilfeldig.
• Sosiale medier er et nytt område for forvaltningen.
• Det viktigste bruksområdet er formidling av informasjon.
• Virksomhetene bruker i liten grad sosiale medier internt.
• Bare et mindretall har analysert eller evaluert bruk av sosiale medier
• Bare et mindretall har retningslinjer for ansattes bruk av sosiale medier.
• Svært mange virksomheter mener de mangler kunnskap om bruk av sosiale medier.
• Bare noen få har en strategi for hvordan de skal bruke sosiale medier.
• Mange planlegger imidlertid å lage en slik strategi.

I staten rir man ikke den dagen man saler  …

Erfaringslæring

Denne posten gjengir noen punkter fra Difis nye undersøkelse av sosiale medier i statsforvaltningen.

P 18/12: Over og ut for Biblioteksvar

Biblioteksvar har vært i faresonen lenge.

Biblioteksvar startet som en dristig og innovativ tjeneste.  Men tida går og verden snur.

I Danmark – vårt vanlige forbilde – ble Spørg Olivia (en innovativ spørretjeneste for barn) lukket for et år siden. På IFLA 2011 holdt Jens Thorhauge og Erik Thorlund Jepsen et erfaringsbasert foredrag: Success or failure of digital library services – a decade of Danish experiences. De sa bl.a.:

 – The ongoing shift of paradigm from analogue to digital library services has changed the concepts of information services and reference work in less than two decades. The paper presents a review of three categories of services developed and presented in Denmark from the mid nineties till today

1. services that did not survive in spite of a vast remount of resources invested in them.
2. services that managed to develop
3. new services that are user inclusive, responsive and interactive.

P 3/12: Storm i et timeglass

På høyskolen startet 2012 med en sterk beskjed til lærerne.

Heretter skulle de slutte å dele ut støtteark på papir i forbindelse med undervisningen. Alle slike ark, f.eks. notater, tabeller, nyhetsstoff  og PowerPoint-kopier skulle

• enten publiseres i kompendier som studentene må kjøpe i bokhandelen
• eller legges i Fronter, slik at studentene selv kunne skrive dem ut

Jeg har gjengitt beskjeden og lærernes reaksjoner på en åpen side i Google Docs (anonymisert og lett redigert) – se Kompendiedebatt. Siden e-postene går til flere hundre lærere, og diskusjonen har en saklig karakter, synes jeg dette var forsvarlig for å gi et samlet bilde av debatten.

P 90/11: Digitale innvandrere

I går besøkte jeg «Gamle Deichman».

Bakgrunnen var et møte i det flerkulturelle biblioteknettverket ABM-utvikling tok initiativ til i 2009. Det var Det flerspråklige biblioteket (DFB) ved Deichman som fikk i oppgave å drifte nettverket. Det betyr i praksis å arrangere par møter i året.

Digitale erfaringer

Møtet hadde samlet omtrent tredve deltakere. På verkstedet kl. 1315-1415 fikk vi anledning til å diskutere i mindre grupper. For meg var de konkrete erfaringene fra bibliotekfolk som faktisk jobber med innvandrere,  den mest interessante delen av møtet.

Jo større avstand, jo mere bla-bla …

P 43/11: Flukten mot Sør

Maskiner jobber raskere og billigere enn mennesker.

Derfor kunne britisk tekstilindustri ruinere de indiske veverne på midten av 1800-tallet.

Nå slår Sør og Øst tilbake. Det er ikke bare industriell produksjon som flytter ut. Alt som kan standardiseres, vil bli digitalisert.