Plinius

Blåbærtur

Kart, terreng og blåbærtur

Innledning

I kartografien gjelder tre enkle regler:

  1. Kartet er et redskap for å beskrive terrenget.
  2. Dersom kartet ikke stemmer med terrenget, er det kartet som tar feil.
  3. Dersom kartet ikke blir brukt, er kartleggingen bortkastet.

Statistikk fungerer på samme måte.

  • Bibliotekstatistikken er et redskap for å beskrive bibliotekene.
  • Dersom tallene ikke stemmer med bibliotekenes virkelighet, er det statistikken som tar feil.
  • Dersom statistikken ikke blir brukt, er statistikkarbeidet bortkastet.

De som lager kart, velger ut noen få egenskaper ved terrenget og gjengir disse i forenklet form. På kartet ser alle trær likedan ut – selv om noen er store og andre små.

De som lager bibliotekstatistikk, velger ut noen få egenskaper ved bibliotekene og gjengir disse i forenklet form. I statistikken ser alle besøk likedan ut – selv om noen varer fem minutter og andre varer fem timer.

Kart kan bli foreldet på to måter: ved at terrenget forandrer karakter – og ved at vi selv får nye interesser. Mange av dagens kart fanger opp egenskaper som ikke ble registrert for et par hundre år siden, som temperatur, nedbør, forurensning, jordsmonn og bergartene under overflaten.

Det samme gjelder bibliotekstatistikken. Vi spør ikke om norske bibliotek har telefon eller er koplet til strømnettet. Nå er det graden av nettilgang og nettrafikk som markerer forskjeller mellom bibliotekene.

Fortsettes her.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: