NBF skole

Mandag 29. november har NBF skole styremøte på Dønski VGS i Bærum. Der skal jeg holde en økt om skolebibliotekstatistikk.

I forkant har jeg skrevet noen bloggposter og bearbeidet litt statistikk. Materialet  er også samlet her.

Kunnskapsøkonomien

Kunnskapsøkonomien ruller inn over Norge. Når konsulentene sliper sine kniver, trenger vi tall å slå tilbake med.

Alle vet at markedet er tøft. Bedriftene må selge eller synke: vinn eller forsvinn! Men de ansatte i offentlig sektor er ikke vant til å kjempe for sin rett til å eksistere. Bærum vant kampen om skolebibliotekarene. Men NRK-biblioteket står med ryggen mot veggen.

Det er lov å håpe, men dette er tredje forsøk på nedlegging – av et førsteklasses fagmiljø. Slik var det ikke under Gerhardsen.

Det bibliotekfeltet må ruste seg med – både i forsvar og i angrep – er dokumentasjon og argumentasjon. Vi må kunne dokumentere hva vi bidrar med – og vi må lære å argumentere på overbevisende måter.

Kvantitet og kvalitet

Plinius jobber mest med den kvantitative dokumentasjonen – dvs. statistikken – men solide kvalitative analyser er like viktige. IFLA tenker på samme måte:

Quantitative and qualitative data about library services, library use and library users are essential for revealing and confirming the outstanding value that libraries provide. …

The international community should support libraries and information services in collecting and comparing uniform reliable statistics of their resources and services and thus promoting and supporting the role of libraries for literacy and information literacy, education and culture.

Systematisk innsamling av store mengder statistikk er åpenbart ikke nok. Tallene får ingen virkning før de er undersøkt, bearbeidet og integrert i faglige og politiske argumenter.

Dette er en oppgave som ikke kan overlates til et tilfeldig konsulentfirma. Noen av de aktuelle leverandørene – jeg sier ikke alle – har gode kunnskaper i generell datainnsamling og standardiserte statistiske analyser. Men det er vanskelig (umulig?) å finne konsulenter som i tillegg har faglig og politisk innsikt i bibliotekfeltet.

Plankekjøring

Dyrt blir det også. Statistisk plankekjøring er billig. Man trykker på en knapp – og bingo! Sagverket spytter ut så mange krysstabeller og kakediagrammer du bare kan ønske deg. Det ser flott og fargerikt ut. Men vil du bygge hus av trevirket, må det tenkes og drøftes, skrives og redigeres. Det er finsnekringen som tar tid og krever ekspertise.

Det er dette som er hovedproblemet i norsk bibliotekstatistikk. Problemet blir synlig fordi selve tallhåndteringen har blitt svært god – i hvert fall i et globalt perspektiv. Norge har statistiske systemer – ABM, KOSTRA, DBH, DIFI – som andre land knapt kan drømme om. Men vi mangler kronen på verket: de strategiske faglige analysene av materialet.

Statistikk for skolebibliotek

Program for skolebibliotekutvikling startet i 2008. Programområdene er disse:

1. Styrkede leseferdigheter – utlysing av midler
2. Kompetanseutvikling – etterutdanning, videreutdanning
3. Opplæring i informasjonskompetanse – utvikling av nettbasert idésamling
4. Regelverk og statistikk – vurdere kvalitet, relevans og tilgjengelighet
5. Ny bibliotekstatistikk i 2014

Utdanningsdirektoratet

• Programområde 1 har lyst ut prosjektmidler for utvikling av styrkede leseferdigheter.
  • Utgangspunktet er skolebibliotekets pedagogiske rolle i leseopplæringen i alle fag.
  • For at skolebibliotekene skal bli en viktig læringsarena, må de forankres i skolens planarbeid.
• For programområde 2 vil UiA i første omgang utvikle et etterutdanningstilbud som vil være obligatorisk for de skolene som tildeles midler i programområde 1.
• Innenfor programområde 3 skal det høsten 2009 igangsettes utvikling av en nettbasert idésamling i informasjonskompetanse.
  • Det er programområdene 1-3 UiA har fått ansvar for.
• De to andre [dvs. statistikken] er det Utdanningsdirektoratet som har ansvar for.
  • Se også Data om skolebibliotek fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse 2010. Google Docs.

Statistiske eksempler

• Historisk statistikk. Statsstøttede folke- og skolebibliotek. 1918-2006
• Skolebibliotek 1946-. Statistikk fra SSB.
  
• Kombinerte løsninger. Om statistikk fra kombinasjonsbibliotek
• Forslag. Til utvikling av norsk bibliotekstatistikk.

Møreforskning

2007 utga Møreforskning en stor og viktig rapport om norske skolebibliotek.

Johan Barstad, Ragnar Audunson, Ellen Hjortsæter, Barbro Østlie. Skulebibliotek i Norge. Kartlegging av skulebibliotek i grunnskule og vidaregåande opplæring. Volda: Høgskolen i Volda/Møreforskning, 2007. – 179 s. (= Arbeidsrapport nr. 204).

Nedenfor siterer jeg en del sentrale utsagn fra kapittel 19. Jeg oppfatter dette kapittelet, med tittelen “Suksessfaktorar – eller hinder”, som en engasjert, praktisk og handlingsrettet oppsummering av hele rapporten.

God innsikt

1. Den kvantitative granskinga har gjeve oss svært god innsikt i kva som er den faktiske situasjon i norske skulebibliotek i dag.
2. Det vi har sett er at ressurssituasjonen nok vert opplevd både som største hinderet og som største potensialet for å oppnå suksess.
3. Vi ser også ressursproblemstillinga knytt til intervjua. Her vert det t.d. meldt oss at tida ikkje strekk til.
4. For bibliotekaren til å kunne engasjere seg i dei ulike tiltak og aktivitetar ho ser som viktige for å utvikle biblioteket, for lærarane at tida er for knapp til at dei kan bruke skulebiblioteket like mykje som dei skulle ønske, og elevane som opplever at bemanning/opningstid er til hinder.
5. Skiljet mellom skuleslaga kjem klart fram her: vidaregåande har i regelen fagutdanna bibliotekar tilgjengeleg, dette er enno eit sjeldsyn i grunnskulen.
6. Men det er stadig større del av skulane som har ansvarleg med tilleggsutdanning innan bibliotekfag. Og våre data tyder faktisk på at desse, som på sett og vis har ansvarleg som er både lærarar og bibliotekarar, kan sjå ut til å vere blant dei mest vellukka.

Aktiv medspiller eller passiv leverandør

Langt dei fleste elevane får ei eller anna generell innføring i bibliotek, langt færre får planmessig opplæring med sikte på å setje dei i stand til å utvikle seg som aktive bibliotekbrukarar. Vi kunne observere at tilfeldigheite og personlege eigenskapar også kan sjå ut til å spele ei stor rolle for utviklinga.

1. Omlag ein tredel av skulane har skuleeigar utarbeidd eigne planar for skulebibliotekverksemda. Men vi såg også at desse planane ikkje i særleg grad var kjende for andre enn skuleleiarane og skulebibliotekansvarlege.
2. T.d. bibliotekarane seier at dei er nøydde til å prioritere m.a. for kva planleggingsmøte i ulike team og avdelingar som dei skal delta på.
3. Det inntrykk vi sit att med er knytt til at det ikkje i særleg grad ser ut til å vere arbeidd systematisk med å integrere skulebiblioteket inn i planverket for skulen, særleg med tanke på gjennomføringa av intensjonar og målsetjingar.
4. Om ein skal sjå nærare på den kontekstuelle rolla for planleggings- og utviklingsarbeidet er det behov for meir informasjon om roller og mandat, satsingar, prioriteringar etc. for dette er inntrykket at det generelt er lågt prioritert.
5. Vidare er det klårt at den store utfordringa ligg på tidsressursen. Vi har sett at brukarane ønskjer eit meir aktivt bibliotek – eit bibliotek som i tillegg til å ta hand om bøker og media og syte for utlån m.v. også skal utvikle biblioteket til å bli skulen sitt informasjonssenter og verte ein integrert del av undervisninga.
6. Mange … såg meir snevert på skulebiblioteket. Ikkje som aktiv medspelar men som først og fremst passiv leverandør av visse tenester.
7. Kunnskapen såg ut til ikkje å flyte seg frå den/dei som var direkte involvert i eit tiltak over til dei som skulle gjere seg nytte av dette.

Kløften mellom ord og handling

Vi kan elles seie at det generelle inntrykket er at alle ser på biblioteket som stadig viktigare i framtida, men at det slett ikkje er klart at alle ønskjer skulebiblioteket tungt inn som aktiv deltakar i det pedagogiske opplegget.

1. Dette gjaldt alle aktørgruppene.
2. Når vi intervjua lærarar fekk vi straks inntrykk av at dette hjå dei var tett kopla opp til interesse hjå den enkelte, at det ikkje var slik at organisasjonen bidro aktivt til at alle vart integrert i slik satsing
3. Mange frå lærarsida tok oppgåva svært alvorleg og la ned innsats for å kunne utnytte bibliotekressursen best muleg.
4. På den andre sida var det og dei som uttalte at dei var vel nøgde med å ha skulebiblioteket som eit serviceorgan der ein kunne hente inn det ein trong til eiga undervisning.
5. Tilsvarande syn fann vi att både hjå bibliotekarar og rektorar.
6. Ingen skular gav oss inntrykk av at det vart arbeidd systematisk med dette.
7. På det praktiske planet vart inkluderinga kopla til ei målsetjing om at lærarane skulle informere tidlegast muleg om prosjektarbeid, temaarbeid etc. slik at bibliotekansvarlege skulle få godt høve til å skaffe fram fagstoff, førebu utstillingar etc.
8. Men at dette også ofte stranda på ressurssituasjonen – at lærarane gjerne vart seine med å ta kontakt.

Tilfeldig forandring

Vi har sett at det til ei viss grad eksisterer nettverk mellom skulebiblioteka: i kommunen (først og fremst for grunnskulen) og mellom skular i fylket (vidaregåande).

1. Det vi ikkje kunne observere var breie alliansar mellom aktørane på skulenivå.
2. Ikkje at vi opplevde dei som særs motsetningsfylt, men heller at aktørane kvar for seg arbeidde for mål, som isolert sett var til beste for skulebiblioteka, men det var tilfeldig om ein drog i same lei.
3. Frå leiinga vart det alltid påpeika at ein såg på skulebiblioteket ”som skolens hjerte”, som navet i eit hjul etc. Både eigne forslag til og konkrete tilbod om tiltak og aktivitetar vart i regelen teke svært godt i mot av alle partar.
4. Problemet vart berre at den totale ressurssituasjon ikkje tillet at dette skulle kunne slå ut i auka tilgang.
5. Vi såg t.d. mange døme på at ein sette i verk ulike forsøk, nye tiltak etc., men det vart i liten grad formidla til oss om ein systematisk gjekk inn og brukte desse erfaringane for å vidareutvikle biblioteket eller relasjonane mellom biblioteket og skulesamfunnet elles.

Statistikk og kulturell endring

Det vert t.d. kvart år gjeve detaljerte opplysningar om tilvekst, utlån etc. frå skulebiblioteka til bruk i nasjonal statistikkbygging.

1. Men vi såg aldri at ein systematisk samla erfaring for å bruke denne til å utvikle skulebibliotekfunksjonen.
2. Korkje på den enkelte skule, i kommunen/fylket eller på høgare nivå.
3. Lakmustesten vil vere om prosessar, forsøk, tiltak etc. verkeleg fører til at aktørane endrar sine haldningar og handlingar (kulturendring).
   • For å si det på bourdieusk: skjer det endringer i habitus? TH.
4. Vi kan ikkje sjå at dette har skjedd,
5. Planmessig satsing på tettare samarbeid mellom aktørane, utvikling av betre forståing for kvarandre sine roller i arbeidet, systematisk arbeid med gjennomføring og eigenlæring skulle difor stå fram som eit reelt alternativ.

Kilde: Kapittel 19. Skolebibliotek. Møreforskning 2009.. Lagt ut på Google Docs. Selve teksten er uforandret, men jeg har lagt inn en del uthevelser – og dessuten delt opp i flere underavsnitt.

School Library Commission

The link between learning and libraries has always been important.

Today, as we move from late industrial society into the early stages of a knowledge-based economy, the link grows stronger.  This intensifies the pedagogical – or productive – role of school libraries. Teachers, head masters, local authorities and central governments ask themselves: what does – or could – school libraries contribute to the success of our school.

Number crunching as such has limited value. We need numbers that tell stories. I was therefore happy to see that the School Libraries Commission in Great Britain has just released its report on the impact and role of school libraries.

Some of their conclusions are given below:

• This report has shown that most young people use the school library.
• They use it because it gives them easy access to books, because it is a friendly space and because they believe that the school library, and by default reading, will help them do better at school.
• Those who use the school library are more likely to enjoy reading, to rate themselves as better readers and to think more positively about reading compared with their peers who do not make use of the school library.
• There is a clear link between attainment and school library usage. Young people with a reading age above the expected level for their age are twice as likely to be school library users as their peers with a reading level below that expected for their age.
• These links are not necessarily causal, but they suggest that school libraries have a vital role to play in the reading patterns of those pupils who not only use the school library but who also have higher literacy levels.

The Tables and comments below are copied from the National Literacy Trust research report into young peoples’ attitudes to school libraries

• Clark Christina (2010). Linking school libraries and literacy. Young people’s reading habits and attitudes to their school library.

For ease of reading, I have rounded off percentages to two (rather than three) significant digits.

School library users and non-users
and young people’s reading enjoyment, self-reported reading ability and reading frequency
(Table 6)

	School library users%	Non school library users%
Being a reader	76	50
Enjoying reading either very much or quite a lot	69	31
Rating themselves to be not very good readers	4.6	8.9
Reading outside of class every day	38	22

• Young people who use the school library tend to hold more positive attitudes towards reading than young people who do not use it
• Nearly three times as many young people who do not use the school library agree with the statement that reading is boring than do school library users.
• Non school library users are also twice as likely to agree with the statements that they only read in class and that they only read because they have to than are young people who use the school library.
• School library users are more likely than non school library users to agree with the statement that reading helps them to find the information that they need or want.

School library users and non-users
and their attitudes towards reading
(% agreement) (Table 7)

	School library users%	Non school library users%
Reading is more for girls than boys	11	16
Reading is boring	13	33
Reading is hard	7.7	11
I cannot find anything to read that interests me	25	34
I only read in class	11	2
I only read when I have to	20	40
I do not read as well as other pupils in my class	25	30
Reading helps me find what I need/want to know	73	55

• Generally, reading is seen to be important to succeed in life by both those who use the school library and those who do not.
• However, young people who use the school library are more likely to believe that reading is either very important or important to succeed in life (93%) compared with young people who do not use the school library (83%).

Reading attainment and school library use

• There was a very strong relationship between reading attainment and school library use
• young people who read below the expected level for their age being almost twice more likely to say that they are not a school library user, and
• those who read at or above the expected level being nearly three times more likely to say that they are school library users.
• while school library use is related to attainment, our research design can make no inference about [the direction of] causality:
  • higher attainment may lead to school library use or greater school library use may lead to higher attainment.

Percentage of young people who read below or at or above the expected level
and whether they are a school library user or not
(N = 4,503). (Table 8)

	School library user%	Non school library user%
Below expected level for their age	36	64
At expected level for their age	72	28
Above expected level for their age	78	22

Statistikk i undervisningen

Fattig og rik

• globalis.no. FN-sambandet

Samfunnsfag: fattig og rik.

Det gode liv?

• Elevene skal finne svar på hva tall fra ulike undersøkelser sier om levestandard og livskvalitet og hva de selv mener om hva det gode liv er.
• Bibliotekarene viser hvordan elevene skal søke i Atekst, SSB og i skolens bibliotekbase.
• Elevene søker for eksempel på ordene ”lykke”, ”livskvalitet”, ”levestandard” og ”det gode liv” i Atekst og bibliotekbasen. De skal finne bøker og/eller artikler og se etter årsaker som har innvirkning på økt levestandard
• Elevene søker etter statistikk i SSB, for eksempel etter økt levestandard, i Atekst etter økt levestandard og livskvalitet (krever passord), og i Norart på ”levestandard” som gir henvisning til artikler i forskjellige tidsskrifter, eksempel i Forbrukerrapporten Velstand – en ulykke, i Plan Samfunnsspørsmål og livskvalitet, i Kapital Norge er verdens beste land, men: Vi er ikke noe gladere for det
• Bibliotekarene hjelper med å skaffe artiklene
• Arbeidet kan munne ut i en muntlig framstilling av de ulike gruppenes funn og egne tanker om temaet.

Samfunnsfag – det gode liv?

Individ, samfunn og kriminalitet

• Eleven skal kunne bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Norge, grunngje kvifor samfunnet straffar og vurdere korleis kriminalitet kan førebyggjast.
• Statistikk er et middel som kan brukes på mange måter. Mye statistikk om kriminalitet tolkes til tider ut fra elevens egne holdninger. På samme måte legger ulike medier og interessegrupper sine holdninger og politisk ståsted inn i tolkningene.
• Emnet kriminalitet er relativt oversiktlig når det gjelder statistikk, og deles enklest inn i kjønn, alder og type kriminalitet. Når man så får et bilde, hentet fra offentlig statistikk, av bl.a. hvilke aldersgrupper og kjønn som er hyppigst representert, vil det være enklere å forstå hva som kan fungere av forebygging og straff
• Elevene jobber på PC-ene i biblioteket eller i klasserommet og ser etter nedgang og økning innen ulike typer kriminalitet, og hvilke aldersgrupper og kjønn som er mest/minst representert.
• Elevene søker i A-tekst for å finne flere årsaker til, tolkninger av og forklaringer på eventuelle økninger eller nedgang. Søk for eksempel på ”hvorfor øker narkotikakriminaliteten”, ”hvorfor synker antallet vinningsforbrytelser”
• Bibliotekarene lager liste over aktuell skjønnlitteratur (for eksempel Fra en født forbryters dagbok av Johan Borgen og Smuglere av Arthur Omre, kriminalromaner m.m.) og lager en temautstilling.
• Bibliotekarene skaffer filmer, som for eksempel Store gutter gråter ikke og For harde livet

Samfunnsfag: Individ, samfunn og kriminalitet

Hvor bor folk?

• Kommunenøkkelen 2008-2009, Kommuneforlaget.
• I skolebiblioteket bruker elevene først Statistisk årbok (Statistisk Sentralbyrå) og deretter Statistisk Sentralbyrå.
• Søkeord på internett (Kvasir) kan være: Kommune statistikk.
• Det første treffet blir regional statistikk (SSB) – her finner elevene kommunene via fylker. De kan ikke lage egne statistikker, men kopiere tabeller og grafer og legge inn tekstbehandlingsprogram, og bruke dette i sin presentasjon av resultat.
• Ved bruk av SSB sin statistikkbank kan de velge kommune, indikatorer, tabeller som de eksporterer til Excel eller velge grafer, søyler med mer.

Samfunnsfag: Hvor bor folk?

Hva leste jeg nå?

Sjangerprosjekt m/lesehjul.

• Bibliotekar og lærer velger ut tekster og bøker i noen sjangere:
  • Sakprosatekster: leserinnlegg i avis, hypertekst, statistikk/tabeller, naturfaglige tekster
  • og skjønnlitterære tekster: ungdomsromaner, fantasy-romaner og tegneserier.
• Litteraturutvalget skal stå på biblioteket, og elevene skal velge blant dette.
  • I prosjektet styres elevenes valg av litteratur, men de kan fritt velge rekkefølge på det de skal lese. Valgfrihet virker motiverende på elevene.
• Elevene får hvert sitt lesehjul (en sirkel delt opp i sektorer), der hver sektor er knyttet til hver sin sjanger.
  • Hver sektor er igjen delt opp i tre eller fire felt. Til hver sjanger er det knyttet arbeidsoppgaver.
• Elevene må bruke forskjellige strategier for å lese tekstene og for å løse oppgavene som er knyttet til hver sjanger.

Elevene skal:

• lese et leserinnlegg i en lokalavis, og skrive svar på innlegget.
• lese en tekst [artikkel] om ungdommens mobilbruk på nettet, og vurdere websiden. [fylle ut skjema for vurdering].
• lese en tabell/statistikk og skrive en kort faktatekst som viser at de har forstått hva statistikken handler om.
• lese en naturfaglig tekst og skrive seks spørsmål fra teksten, der de bruker spørreordene hvordan og hvorfor.
• lese ei skjønnlitterær bok, og skrive bokmelding.
• lese ei fantasy – bok, og skrive tre kjennetegn på fantasy – sjangeren.
• lese en tegneserie, og skrive tre kjennetegn på tegneseriesjangeren
  • For hver leste tekst, og for hver oppgave som er løst, skal elevene skravere et felt under rett sektor på lesehjulet.
  • Til slutt har eleven fylt ut hele sirkelen, og dermed arbeidet med alle sjangrene.

Norsk: hva leste jeg nå?

Ressurser

• Barstad, Johan; Ragnar Audunson, Ellen Hjortsæter, Barbro Østlie. Skulebibliotek i Norge. Kartlegging av skulebibliotek i grunnskule og vidaregåande opplæring. Volda: Høgskolen i Volda/Møreforskning, 2007. – 179 s. (= Arbeidsrapport nr. 204).
• Nils Vibe, Miriam Evensen og Elisabeth Hovdhaugen. Spørsmål til Skole-Norge. Tabellrapport fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelser blant skoler og skoleeiere våren 2009 (= NIFU Step RAPPORT 33/2009)
  • Data om skolebibliotek tatt fra fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse. Google Docs.
• Jørgen og Roar Amdam. Litteraturtilvisningar.  Handbok for kommuneplanlegging etter dugnadsmetoden. Høgskulen i Volda.
• Referat fra møte i ‘Nettverk for skolebibliotek og læremidler’ – første samling i 2009

Plinius

• P 93/10: Fra prat til forpliktelse. Bibliotekenes betydning i en digital skole.
• P 90/10: Det endeløse havet. Nettbasert sammendrag av NKUL 2010 i Trondheim
• P 89/10: Elever og lærere i Tønsberg. Foredrag på Greveskogen VGS
• P 64/09. Skolebibliotek og statistikk. Endelig skal tallene bli kvalitetssikret og brukt.
• P 260/08: To kulturer: nett og skole
• Dønski. 2008

Engelsk

• School Library Commission. Hjemmeside.