P 7/14: Befolkningsvekst: to personer i timen

Skal tall gi kunnskap, må de være passe nøyaktige.

I likhet med de fleste nordmenn er jeg mellom en og tre meter høy. Men det blir for vagt.

Når det gjelder høyde, vekt og BMI er tre gjeldende sifre passe nøyaktig. Verdens høyeste mann skal være på 251 cm – ikke på 2 514 329 mikrometer.  Sju gjeldende sifre er for mye.

Hovedsiden for Statistisk sentralbyå presenterer fem viktige tall:

• Folketallet: 5124383
• Brutto nasjonalprodukt  pr. innbygger: 592 778 NOK
• Arbeidsledighet 3,3%
• Konsumprisindeksen: 1,8%
• Nettoinnvandring: 40073

P 6/14: Humanistene på markedet

Skal vi få et godt grep på forholdet mellom høyere utdanning og det norske arbeidsmarkedet, må vi se på konkrete sektorer.

Kandidatundersøkelsene peker på humanistene som spesielt utsatt. Den klareste kontrasten får vi når vi sammenligner med juristene.

Figuren viser at bare trettiseks prosent av kandidater med humanistiske og estetiske fag på høyere nivå har fått en jobb der de får utnyttet sine fagkunnskaper fullt, ut seks måneder etter eksamen. Det tilsvarende tallet for juristene ligger på sekstifem prosent, altså neste dobbelt så høyt.

De andre store fagområdene – pedagogikk og lærerutdanning, samfunnsfag, helse- og sosialfag og endelig økonomisk-administrative fag – plasserer seg mellom ytterpunktene, men nærmere juristene enn humanistene …

Dette materialet omfatter ikke de helt arbeidsløse. Graden av ledighet er omtrent den samme i alle seks grupper: 6-8 prosent.

Når tida går, tenderer selvsagt alle grupper til å få mer relevante jobber. Nyutdannede kan ikke velge og vrake. Men forskjellen mellom humanistenes og juristenes opplevelse av relevans forsvinner jo ikke av den grunn.

P 5/14: Humanistene strever; ingeniørene svever

De vanlig kandidatundersøkelsene tar for seg nyutdannede masterkandidater et halvt år etter eksamen. Men NIFU ser også på hva som skjer senere.

I 2013 publiserte NIFU en undersøkelse av mastere og psykologer fra universitetene tre år etter eksamen. Den tok for seg kandidater som ble uteksaminert våren 2010, med en masterutdanning i humanistiske fag, rettsvitenskap (juss), samfunnsfag, teknologifag, naturvitenskapelige og tekniske fag ellers og kandidater med en cand. psychol.-grad.

Undersøkelsen viser at overgangen fra utdanning til arbeid er atskillig enklere for de som har tatt profesjonsutdanninger (psykologi, juss, sivilingeniør) enn for de som har tatt mer generelle universitetsutdanninger (realist, samfunnsfag, humaniora).
Mer enn en tredjedel hadde gått arbeidsledige noe av tida.

• Sivilingeniørene framstår som de store vinnerne. De hadde gjennomsnittlig vært i arbeid i 31 måneder av 32–33 mulige.
• Humanistene hadde den laveste sysselsettingen (28 måneder). Førtitre prosent hadde opplevd perioder med arbeidsledighet – et halvt års tid i gjennomsnitt.
• Mange av samfunnsviterne (47%) og realistene (43%) hadde også hatt slike perioder, men generelt av kortere varighet.

Sammenliknet med Sør-Europa er dette pene tall.  Men for Norge representerer de en merkbar usikkerhet.

P 4/14: Selvstendige kandidater – savner praktisk kunnskap

NIFU har spurt masterkandidatene 2013 om hva de er tilfredse, og hva de er mindre tilfredse med, ved studiet.

Rangering

Det de har satt mest pris på, er evnen til arbeide selvstendig. Det er i særlig grad savner, er yrkes- og fagspesifikke ferdigheter. Den fullstendige rangeringen, basert på andelen som var svært tilfredse, var:

TOPP

1. Evnen til å jobbe selvstendig
2. Evnen til refleksjon og kritisk tenkning
3. Skriftlige kommunikasjonsferdigheter
4. Teoretisk kunnskap
5. Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning
6. Samarbeidsevne
7. Egen erfaring med FoU
8. Muntlige kommunikasjonsferdigheter
9. Evnen til å tenke nytt
10. Yrkes- og fagspesifikke ferdigheter

BUNN

P 3/14: Kandidatundersøkelsen 2013

Den nyeste kandidatundersøkelsen fra NIFU tar for seg masterstudentenes situasjon et halvt år etter fullført utdanning våren 2013.

De som stilte til valg i det gamle Roma bar hvit toga – derav ordet kandidat (candidus: lys, klar, gjennomsiktig; strålende, skyfri; hvit)

Hele rapporten er på nærmere hundreogfemti sider. I denne kommentaren ser jeg på tre spørsmål:

• i hvilken grad er mastergradene tilpasset dagens arbeidsmarked
• hvordan vurderer de nyutdannede kandidatene utdanningen de har tatt
• hvordan vurderer de nyutdannede kandidatene lærestedet de har vært på

Jeg har også noen kritiske kommentarer til metodikken.

P 2/14: Tre problemer med tellekantene

I løpet av et tiår har det norske tellekantsystemet blitt en nøkkelfaktor i norsk FoU-politikk.

Når universiteter og høyskoler planlegger sin framtid og vurderer sin fortid, legger de stor vekt på hva tellekantene forteller. Alle aksepterer at systemet har sine svakheter, men i praktisk politikk spiller det liten rolle. Tida er knapp og beslutningene haster. Folk bruker det de har for hånden.  Altså publiseringsindikatorene, med statens velsignelse.

Systemet har nylig blitt evaluert, av Dansk Center for Forskningsanalyse. For publiseringen sett under ett har de ikke funnet tegn på

• vesentlige forskyvninger mellom publikasjonstyper (færre monografier …)
• redusert samarbeid (færre medforfattere …)
• salami-publisering («least publishable unit»)

I samfunnsfag og humaniora har det vært en viss bevegelse bort fra norsk som publiseringsspråk.

P 1/14: Tallfest i Drammen

Fylkesbibliotekene i Buskerud, Østfold, Vestfold og Akershus arranger et statistikkverksted i Drammen mandag 6. januar. Jannicke Røgler og jeg selv er faglige veiledere.

Denne bloggposten bygger på en kort orientering til de femten deltakerne.

Godt nytt år til alle deltakere på verkstedet i Drammen 6. januar (og til andre interesserte). Dette blir altså et veiledet verksted – ikke et undervist kurs – noe som betyr at deltakerne

• arbeider med sitt eget tallmateriale og sine egne problemstillinger
• med lett adgang til faglig veiledning

i et arbeidsfellesskap der det overordnede målet er felles:

• å utnytte statistikken for 2013 mest mulig effektivt
• til intern planlegging og til kommunal argumentasjon

P 62/13: Bibliotekaktivisten

Mikael Böök er en dobbelt entusiast. Hen er opptatt av politikk i et radikalt og globalt perspektiv og samtidig dypt engasjert i bibliotek.

Han åpner sin nye bok med en kraftsalve: biblioteket kan og bør bli en fjerde statsmakt ved siden av Montesquieus tre store: den utøvende, den lovgivende og den dømmende instans. “Bibliotekets grunnläggande problem”, sier Böök, “är hur det ska kunna omvandlas från en politisk passiv offentlig tjänst till ett aktivt politiskt organ.”

I stedet for en klassisk trekant ønsker Mikael en moderne firkant:  regjering, parlament, domstoler og bibliotek. Hva sier du til det, Jens Stoltenberg? Og hva sier Erna Solberg?

At bibliotekarer er idealister er jeg vant til. Men denne drømmen ligger så langt fra virkelighetens verden at det er fristende å lukke boka midt i forordet. Drømmerier har vi nok av. Men Mikaels utgangspunkt, at folkebiblioteket bør forstås i en samfunnspolitisk og ikke bare en kulturpolitisk sammenheng, har jeg sans for. Dessuten er forfatteren venn med vår egen Anders Ericson. Mikael beskriver denne aktivistboka som et forarbeid til en bok han og Anders skal utgi i USA: The library takes up the case. Med andre ord: Biblioteket tar saka.