Jenter og gutter leser og leker på ulike måter.
Dette avspeiler de klare kjønnsforskjellene – som fortsatt finnes – i alle moderne og postmoderne samfunn. Både politikere, forskere og folk flest mener mye om disse ulikhetene. De fleste fagfolk aksepterer at de empiriske forskjellene både har kulturelle og genetiske årsaker. Men hvordan balansen og samspillet mellom «nature and nurture» faglig sett skal beskrives er det stor uenighet om.
I tillegg er koplingen mellom faglig og politisk kjønnsdebatt svært så sterk. For å holde oss til biblioteket: bør folkebibliotekene satse på å få gutter til å lese ponnibøker og heftig romantikk? «Kliss» het det da jeg vokste opp. Eller skal gutta få lese i fred, slik Morten Haugen anbefaler?
Bør jentene fores med teknikk og fotball i stedet for «min kjære dagbok»? Må det i så fall være jentefotball?
Rød chilipepper
Gjerne for meg. Men jeg tror det bør prøves ut lokalt før det anbefales som en nasjonal bibliotekstrategi. Foreldre og besteforeldre har meget sterke synspunkter på hva som passer seg.
Spesielt i kulturbyen Stavanger:
- Gode barnebøker … er tidløse.
- Modige Hoa har vært og er et flott forbilde for mange barn.
- Han grep de største trommene og trommet vilt og brummende (mens alle andre sov …)
- Hun har ikke noen rett å synse i sin jobb. Hun er bibliotekar – folkets tjener.
- Barne-tv og barnelitteratur var hyggelig før. Nå fremmer det anorexi, frekkhet og kjøpepress.
- Alt annet enn Maos lille røde og Pol Pots eventyr er vel pest for slike som denne SV-bibliotekaren.
- Etter min mening er de gamle barnebøkene bedre og vil alltid være bedre enn dagens nye barnebøker.
- Noen vil mele sin egen kake her når man vil hive bøker som er over fem år på litteraturhistoriens skraphaug.
- Platon, Sokrates, Vestly, Ibsen, Bjørnson, Egner, Lindgren, Kjelland og Lie står seg nok bedre mot tidens tann enn en literaturformidler fra Rogaland
Statistikk
Hva vet vi om likheter og forskjeller på gutters og jenters lesing i dagens Norge? Det må andre enn Plinius uttale seg om – men jeg synes tallene fra en femten år gammel britisk studie er slående. Forskjellene i bokvalg
- er klart til stede for barn 4-7 år
- avtar i alderen 7-11 år
- øker kraftig i alderen 11-16 år
De store forskjellen i tenårene gjelder romantikk og dagbøker på jentesida – og sport og hobbybøker på guttesida.
Ressurser
Plinius
- P 11/09. Send kjerringa tilbake til asylet! De gode gamle barnebøkene varer evig ….
Plinius 
Dette blir en veldig generell og ikke «bibliotekarisk» kommentar:
For meg er det viktig at vi ser og tar vare på de (forholdsvis få, men jeg har erfaring for at de absolutt finnes) guttene som liker å kle seg ut som prinsesser og som ønsker bøker med et fredelig og poetisk innhold, og tilsvarende med jenter som f.eks. liker karate eller matte. Disse må få slippe å bli presset inn i kjønnsstereotypiene.
Statistikkene viser bare en tendens, som ikke får overskygge det faktum at vi alle er individer med fler eller færre trekk fra «motsatt kjønn». Jeg tror at det farligste med statistikker som viser at «det er flest gutter som…», er at dette blir omsatt til «alle ordentlige gutter gjør slik og sånn», i våre hjerter og hjerner.
Kommentar av Kirsten Christiansen — fredag, oktober 2, 2009 @ 11:22 am
Her er jeg helt enig med Kirsten.
Det jeg ofte reagerer på i bibliotekmiljøet, er den manglende analysen (refleksjonen) – av empirien, kategoriene, interesse- og verdikonfliktene i kjønnsrollefeltet.
Siden «vi selv, som mann eller kvinne, inngår i den gjenstanden vi forsøker å undersøke» (Bourdieu), trenger vi å spørre og tvile underveis. Skal debatten bli noe mer enn en serie isolerte meningsytringer, må det gjøres et arbeid.
Jeg tenker ikke på de store FoU-prosjekter som er glemt et halvt år senere, men heller en langsom og faglig kumulering av relevante spørsmål og relevante data.
Hvis de profesjonelle debatter har samme form og tone som publikums debatter forøvrig – hva skal vi da med en bibliotekprofesjon?
Kommentar av plinius — fredag, oktober 2, 2009 @ 12:05 pm