NFF-debatten dreier seg om strategier for digitalisering.
Nasjonalbiblioteket ønsker å digitalisere all norsk litteratur – og Norsk faglitterær forfatterforening ønsker å sikre forfatterne inntekter under nye digitale forhold. Begge er bekymret for folkebibliotekene.
Roger Jøsevold antydet i fjor at bibliotekene nærmest hadde utspilt sin rolle. Trond Andreassen og Mads Liland mener de står i fare for å miste legitimitet og politisk oppslutning.
I forbindelse med Bibliotekreform 2014 gjennomførte Statistisk sentralbyrå en bred intervju-undersøkelse av bibliotekbruk (Nina Kristin Buskoven. Undersøkelse om bibliotekbruk. Rapporter 2006/14 • Statistisk sentralbyrå).
Denne undersøkelsen gir det rikeste empiriske materialet vi for tiden har om bibliotekbruk. Her er det mye verdifull kunnskap å hente. (more…)
I slutten av oktober 2006 kommenterte nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein bibliotekutredningen. Mye av det hun sa er det lett å være enig i:
Bibliotektjenester, slik vi historisk kjenner dem, utfordres hele tida, som alle andre tjenester i samfunnet. Vår legitimitet – som andres – ligger i at vi har en bevissthet på hvordan våre tilbud fungerer overfor våre brukere og våre eiere, og at vi har evnen til å fornye oss i forhold til den kunnskap vi får gjennom det [mine uthevinger].
Store, hårete mål – det ønsker Kari Frodesen seg. Hun har lest Bibliotekutredningen og finner veldig mye bra (se Bibliotekaren nr. 10, 2006). Men hun savner profileringen.
(more…)
Bibliotekreform 2014 går inn for en konsolidering av de mindre folkebibliotekene. Hva betyr dette i praksis? I Danmark står kommunene akkurat nå midt i en stor sammenslåingsprosess. Der diskuteres filialenes framtid heftig (se Svein Arne Tinnesand. Bibliotekpolitikk i Sverige og Danmark og avisklipp 22.-28. september). Ved kommunesammenslåing blir det jo færre hovedbibliotek og flere filialer.
Bibliotekutredningen går inn for å konsolidere folkebibliotekene, slik at det blir minst 6-8 årsverk i hver institusjon. Den tvisynte Plinius spør umiddelbart: – kan det være nødvendig da? Folk i små kommuner er jo like tilfredse med sine bibliotek som folk i større kommuner:
For bibliotekene innebærer Bibliotek 2.0 en industriell revolusjon i miniatyr – altså en dyp sosial endring drevet fram av teknologiske krefter. Utredningen legger stor vekt på betydningen av ny teknologi, og har et eget lite avsnitt om Bibliotek 2.0.
Bibliotekreform 2014 handler også – og ikke minst – om økonomi. Kapittel 7 i strategidelen foreslår statlige tilleggsmidler på 260 millioner i 2008, nærmere 300 millioner i 2009 og ennå litt mer deretter. Dette er store beløp når biblioteksektoren totalt sett har et driftsbudsjett på et par milliarder kroner.
Plinius 