Plinius

Innovasjon i bibliotek

Innovasjon, teori og praksis i det norske bibliotekfeltet (sammendrag)

  • Tord Høivik

Ragnar Audunson redigerte en bok fra bibliotekutdanningen i Oslo  – og jeg skulle bidra med et kapittel rundt sentrale problemstillinger fra en kronikk i Forskerforum våren 2010 – altså forholdet mellom innovasjon, forskning, utdanning og praksis i de høyskolebaserte profesjonene. Gjennom året 2010-2011 presenterte hver enkelt forfatter ine utkast til hele gruppa på et lite seminar. Det var en sympatisk arbeidform.

Min tur kom fredag 6. mai 2011. I den anledning lagde jeg et sammendrag. Hele artikkelen, på nærmere femten sider, ble kuttet ned til 120 setninger,  eller ca.  en tredjedel av teksten. Dette viste seg å være mer enn nok for å gjengi den sentrale argumentasjonen.

Målsetting

  1. Denne artikkelen tar stilling til forholdet mellom teori og praksis i det norske bibliotekfeltet.
  2. Jeg argumenterer for at profesjonell praksis forutsetter en annen type kunnskap enn den som preger de akademiske disiplinene.
  3. Spenningen mellom praktikernes utøvende og teoretikernes diskursive kunnskap er tydelig økende i overgangen fra industri- til kunnskapssamfunn.
  4. Overgangen fra høyskole til universitet … er et konkret eksempel på hvordan kunnskapsøkonomien griper inn i profesjonenes livsverden.
  5. Akademiseringen kan svekke båndene mellom innovasjon, forskning, utdanning og bibliotekenes løpende praksis.
  6. Jeg ønsker å motvirke dette.
  7. Med innovasjon forstår jeg nyskapende endringer i bibliotekenes tjenester, tilbud og arbeidsformer.
  8. Begrepet innovasjon gjør det klarere at nyskapende endringsarbeid i bibliotekfeltet er noe annet enn å drive fagfellevurdert forskning.
  9. Jeg tar det for gitt at denne boka, og dermed mitt eget bidrag, har utøverne i praksisfeltet som viktigste målgruppe.

Offentlighet

  1. Habermas beskriver den politiske offentligheten som de sosiale og materielle betingelsene som gjør det mulig for et publikum av statsborgere å utvikle kollektive meninger og viljer gjennom samtaler.
  2. På samme måte forstår jeg bibliotekenes faglige offentlighet som de praktiske forutsetningene for at et publikum av bibliotekarer og andre engasjerte personer kan diskutere seg fram til kollektive oppfatninger og målsettinger om bibliotekenes utvikling.
  3. Denne artikkelen handler om bibliotek, men er samtidig del av en bred kunnskapspolitisk debatt om forskning, innovasjon og praksis i utdannings- og forskningssektoren.
  4. Den borgerlige offentligheten bygger på forestillingen om en inkluderende og kritisk samtale, der deltakerne opptrer som jevnbyrdige.
  5. Ytringsfriheten er bare viktig når den benyttes emansipatorisk, det vil si til å utfordre etablerte interesser og praksiser.

Bibliotekfeltet

  1. Skal våre handlinger ha mening, må de knyttes til et sosialt rom som kan gi dem mening.
  2. Et felt er en handlingsarena.
  3. De mest autonome feltene i dagens samfunn er kunsten og vitenskapen.
  4. Profesjoner kan beskrives som kunnskapsbaserte yrker med et sosialt mandat.
  5. Profesjoner er ikke vitenskaper. De har et praktisk, ikke et teoretisk oppdrag.
  6. Bibliotekarene representerer fortsatt en ”ung og usikker” profesjon.
  7. Profesjonens sentrale utfordringer kommer utenfra.

Kunnskapssamfunnet

  1. Overgangen fra industri- til kunnskapssamfunn setter alle aktørene i bibliotekfeltet på prøve. Hva skjer i handlingsrommet?
  2. Digitalisering, globalisering og masseutdanning er tre av tunge trendene i kunnskapssamfunnet.
  3. Her konsentrerer jeg meg imidlertid om akademiseringen, eller vitenskapeliggjøringen, av profesjonsfagene.
  4. Det som særpreger vitenskapen som sosial institusjon er at den systematisk belønner nye metoder, ideer og brudd med fortida.
  5. Vi er så vant til gi forskning og vitenskap en positiv valør at vi glemmer hvor radikalt de vitenskapelige normene skiller seg fra det som ellers er vanlig.
  6. Verken skolen eller arbeidslivet, statsapparatet eller de frivillige organisasjonene oppmuntrer deltakerne til å stille vanskelige spørsmål ved deres egen virksomhet.
  7. Bibliotekets verden utgjør et lite og oversiktlig sosialt felt innenfor den nye kunnskapsøkonomien.

Innovasjon

  1. Bibliotekene er ikke utpreget innovative i sin kultur.
  2. Bibliotekarene støtter det vitenskapelige arbeidet, men setter mindre pris på skarpe faglige debatter innenfor egne rekker.
  3. Bibliotekmiljøet er spennende fordi det kombinerer sterke bindinger til fortida (samlingsforvaltning, Dewey) med en betydelig evne til nyskaping.
  4. Åpenheten for innovasjon har i hvert fall tre årsaker: nærhet til brukerne, tidlig bruk av digital teknologi og en rimelig grad av autonomi i forhold til moderinstitusjonene

Teori og praksis

  1. Dagens bibliotek møter en serie digitale og flerkulturelle utfordringer. Bibliotekfaget står i tillegg overfor en vitenskapelig utfordring.
  2. Uttrykket kunnskapsbasert bibliotekpraksis gjengir det engelske evidence-based librarianship, som igjen er inspirert av evidence-based medicine.
  3. Helse-Norge har en lang rekke formelle og uformelle sosiale mekanismer som sørger for at medisinerne forsker på relevante problemstillinger og at de medisinske forskningsresultatene føres tilbake til praksisfeltet.
  4. Kunnskapsbasert praksis (KBP) innebærer at forskning og annen empirisk kunnskap blir tatt i aktiv bruk innenfor fagfeltet.
  5. KBP betyr å oversette forskningens innsikter fra påstander om verden til prosedyrer for handling.
  6. Det er langt fram til en norsk bibliotekpraksis som virkelig er i stand til å følge den medisinske modellen for overføring av kunnskap fra forskningsmiljøene til praksisfeltet.
  7. Teoretisk kunnskap er verbal.
  8. Den kan erverves gjennom lesing, lytting og egne notater (mimesis)
  9. Teorikunnskapen er abstrakt, flyttbar og kontekstfri.
  10. Praktisk kunnskap er operativ.
  11. Den erverves først og fremst gjennom egne forsøk på målrettet handling (poiesis).
  12. Det innebærer prøving, feiling og stadig gjentatte øvelser.
  13. Praktisk kunnskap testes ved at studentene viser sin kyndighet i handling.

Et yrkesrettet universitet

  1. Ledelsen ved den kommende Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) går innfor et nytt og annerledes universitet.
  2. UiOA  skal være noe annet enn det velkjente forsknings-, disiplin- eller breddeuniversitetet på Blindern.
  3. Men hvordan skal dette begrepsfestes i ord? Hvordan skal det gjennomføres i handling?
  4. Det ligger i kortene, sier mange, at profesjonsutdanningene må bli forskningsbaserte.
  5. Forskningsbasert undervisning kan bety
    • at undervisningen skal være i overensstemmelse med forskningens nyeste resultater
    • at undervisningen skal være tilknyttet et forskningsmiljø
    • at fast ansatte lærere skal ha forskningskompetanse
    • at undervisningen skal utføres av aktive forskere
    • at undervisningen skal innebære trening i vitenskapelig arbeid i samarbeid med forskere
  6. Den eneste tolkningen som jeg selv synes gir god mening, er  at studenter deltar i forskningsprosjekter.
  7. Men jeg tror ideene om fellesskapet mellom lærer og student må realiseres på en ny måte i profesjonsutdanningene.

Kunnskapsformer

  1. Da må vi se på kunnskapens ulike former.
  2. Innenfor hvert enkelt profesjonsfelt foregår det både forskning, utviklingsarbeid og «vanlig» profesjonsutøvelse.
  3. De som har kommet langt når det gjelder forskning, besitter høy forskningskompetanse.
  4. De som har kommet langt når det gjelder utviklingsarbeid, har høy utviklingskompetanse.
  5. De som har kommet langt når det gjelder profesjonsutøvelse, har høy yrkes- eller erfaringskompetanse.
  6. Universitets- og høgskolelover nevner alle tre – og tar også med kunstnerisk arbeid som en fjerde form:
    • Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å … tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.
  7. Forskningskompetansen kommer til uttrykk gjennom profesjonell håndtering av forskningsprosjekter og publikasjoner.
  8. Utviklingskompetansen kommer til uttrykk gjennom profesjonell gjennomføring av utviklingstiltak.
  9. Yrkeskompetansen kommer til uttrykk gjennom profesjonell håndtering av komplekse og utfordrende situasjoner i praksisfeltet.
  10. Alle tre kompetanser omfatter både kunnskaper og ferdigheter.
  11. Hva dette konkret innebærer, varierer imidlertid fra fagfelt til fagfelt.
  12. Matematikerens ekspertise er en annen enn teologens.

Profesjon og disiplin

  1. Høyskolene og de nye universitetene må forholde seg til alle tre kompetansetyper.
  2. Vi utdanner til praksisfeltet og skal gi studentene mulighet til å nå toppen innenfor yrkesfeltet uten å forlate sin praksis.
  3. Da bør lærerkollegiet, undervisningen, studieplanene og de nye universitetenes samtaleformer synliggjøre yrkeskompetansen.
  4. Vi skal utdanne kandidater som ikke skyr unna utviklingsprosessene.
  5. Mitt anliggende er å styrke utviklingsforståelsen.
  6. Det finnes flere former for høyverdig kunnskap. Profesjonene bør sette pris på det som skiller dem fra disiplinene.
  7. Digital teknologi går inn i kultur- og samfunnsfagenes eget territorium.
  8. IKT vil skape dype endringer i alle kultur- og samfunnsfag.
  9. En viktig side av denne utviklingen er den gradvise integreringen av nye verktøy i bibliotekarenes praksis og faglige samtaler.

Teknologi og dannelse

  1. Bibliotekfagene har lenge levd i spenningsfeltet mellom teknologiske systemer og humanistisk dannelse.
  2. Datateknologien gjør det vanskelig å definere teknologi som noe ytre i forhold til fagets opplevde kjerne.
  3. Data dreier seg om ordets teknologier.
  4. Jeg står selv for en holdning jeg vil kalle sosio-materiell eller sosio-teknisk.
  5. Det betyr at den teknologien vi bruker til daglig bør betraktes som en integrert del av våre sosiale liv. Samfunn, språk og historie bør ikke analyseres som samspill mellom mennesker, men som samspill mellom mennesker, teknologi og natur.
  6. Samfunnsfagenes objekter er sosio-materielle.
  7. I bibliotekfaget opplever jeg fortsatt en spenning mellom de mer humanistiske og og de mer teknisk orienterte utøvere.
  8. De første holder de digitale verktøy på en armlengdes avstand.
  9. De andre bruker tid på å mestre dem og et vedvarende intellektuelt arbeid for å ta dem inn i sin faglige identitet.
  10. De ulike holdningene til bibliotekfaget blir synlige gjennom utøvernes egen praksis.

Kunnskapsbasert praksis

  1. Kunnskapsbasert praksis er en reformbevegelse i kunnskapssamfunnet.
  2. Den dreier seg om læring på det kollektive eller organisatoriske nivå.
  3. Bevegelsen  ønsker å styrke koplingen mellom faglig forskning og faglig praksis.
  4. Vi trenger praktikere som utnyttes det som finnes av solid empirisk kunnskap og forskere som undersøker hva som faktisk virker ute i praksisfeltet.
  5. Når det gjelder samspillet mellom forskning og praksis, er bibliotekfeltet kommet nokså kort.
  6. Med kunnskapsbasert bibliotekpraksis forstår jeg tiltak og arbeidsformer som i vesentlig grad er begrunnet ut fra systematisk vurdering av  empiri.
  7. Systematikken kommer til uttrykk ved at fagfolkene
    • kvalitetssikrer sine metoder (”stringens”)
    • aksepterer uventede resultater («læringsvilje»)
    • diskuterer med fagmiljøet (”faglig offentlighet”)
  8. Dagens norske bibliotek  erkjenner at brukerne og etterspørselen forandrer seg.
  9. Men endringsarbeidet har fortsatt en fragmentert karakter.
  10. Selve det faglige innovasjonssystemet, altså mekanismene som skulle forbinde forskning og prosjekter med nyskapende og overskridende praksis, er lite utviklet.

Forskning og innovasjon

  1. I akademiske fag er det vanlig å skille mellom forskning, som resulterer i vitenskapelige publikasjoner, og utviklingsarbeid, som fører til bedre prosesser, systemer og tjenester – eller til bedre materialer, produkter og innretninger.
  2. Bak dette skillet ligger en arbeidsdeling – mellom de som forsker og de som utvikler; og et statushierarki, der forskerne rangerer over utviklerne.
  3. Innenfor forskningen skilles det i tillegg mellom grunnforskning og anvendt forskning.
  4. I mange profesjonsfag er dette begrepsapparatet lite relevant.
  5. Praktiske fag utvikler seg ikke primært gjennom akademisk forskning etterfulgt av formidling – men gjennom systematisk forsøksvirksomhet innenfor praksisfeltet.
  6. Den nye kunnskapen i profesjonsfagene er tettere knyttet til innovasjon enn til akademisk forskning.
  7. Forskning har publisering som mål.
  8. Innovasjon har endring i praksisfeltet som mål.

Overskridelse

  1. Når verden forandrer seg grunnleggende, er det vanskelig å tenke klart.
  2. Dype forandringer krever nye begreper og nye tilnærmingsmåter for å bli forstått.
  3. Samfunnet er både materielt og språklig.
  4. Det Qvortrup kaller hyperkompleksitet, uttrykker rett og slett de moderne samfunnsvitenskapenes felles grunnlag: at den sosiale verden er kontingent.
  5. Verdenshistorien kunne vært annerledes.
  6. Forståelsen av det sosiale som noe vi selv skaper og opprettholder, går i hvert fall tilbake til Giambattista Vico.
  7. Bourdieu snakker om refleksiv sosiologi.
  8. Når vi går inn i kunnskapssamfunnet, møter vi en annen kultur som ikke er ferdig formet.
  9. For å forstå den innenifra, må vi veksle mellom å være deltakere og tilskuere, entreprenører og analytikere.
  10. Industrisamfunnet bygde på en teknologisk revolusjon: kull, stål og varmekraft.
  11. Digital teknologi spiller en tilsvarende rolle i kunnskapssamfunnet.
  12. For å utvikle et språk som griper den nye virkeligheten, må vi øve oss i, eller praktisere, de nye digitale formene for arbeid og kommunikasjon.
  13. Bibliotekarer som har vokst opp med det gamle, må endre eller overskride sin egen praksis for å forstå den nye.
  14. For å tolke de digitale prosessene med tyngde, må vi selv ha kjempet med teknologiens problemer i vår egen hverdag.
  15. Overskridende teori forutsetter, med andre ord, en overskridende praksis.

Oslo 5. mai 2011

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: