Plinius

Trafikk

TTT – som står for tverrgående trafikktelling – er et verktøy for å kartlegge hvordan brukerne utnytter bibliotekets rom og ressurser. Metoden er utviklet for å samle inn relevant informasjon om lokal bruk av biblioteket på en enkel og rimelig måte.

Mye av bibliotekstatistikken blir registrert av automatiserte systemer. Det gjelder f.eks. bestand, antall utlån og antall besøk (når vi bruker besøksteller). Men for å få oversikt over brukernes aktiviteter – altså hva de driver med mens de oppholder seg på biblioteket, må vi samle inn data på andre måter. Den mest brukte metoden for innsamling av data om atferd er spørreundersøkelser. Den er ganske krevende. Trafikktelling er enklere. Vi observerer hva folk gjør på biblioteket i stedet for å spørre dem ut.

La oss først se på kravene til spørreundersøkelser.

Spørreundersøkelser

Statistisk sentralbyrå gjennomfører jevnlig slike undersøkelser på nasjonalt nivå. Disse undersøkelsene bygger på telefonintervjuer og omfatter et par tusen personer. De nyeste SSB-undersøkelsene som helt eller delvis dreier seg om bibliotek er

Slike undersøkelser er både kostbare og teknisk krevende. Det største metodiske problemet er å komme fram til en gruppe respondenter som utgjør et representativt utvalg i statistisk forstand. Siden SSB legger stor vekt på den tekniske gjennomføringen, kan vi regne med at deres utvalg er rimelig representative. Det betyr at vi kan stole på de tallmessige resultatene – innenfor de usikkerhetsmarginene “byrået” selv oppgir.

Metoden som brukes for å skaffe data til kulturbarometeret er beskrevet i avsnittet Om undersøkelsen. Metoden til Buskoven (2006) er grundig dokumentert i Vedlegg A (s. 41-69).

Når det gjelder penger, er Norsk kulturbarometer en del av SSBs faste program og dekkes over byråets eget budsjett. Barometerundersøkelsen gjentas hvert fjerde år.  Undersøkelser foretatt på bestilling må helt eller delvis finansieres av oppdragsgiverne. Kultur- og kirkedepartementet gikk inn med midler til studien av kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunnn. ABM-utvikling ga prosjektstøtte til Buskovens undersøkelse av bibliotekbr

Tilfredshet

SSB-undersøkelsene dreier seg hovedsaklig om atferd – altså om hvordan folk benytter biblioteket. Politikere og kommunale ledere er generelt svært opptatt av hvor tilfredse folk sier seg å være med kommunens tilbud og tjenester. Derfor investeres det store ressurser i slike undersøkelser. TNS Gallup lager omfattende nasjonale kommuneundersøkelser. Andre byråer tilbyr liknende tjenester. Også Kommunenes Sentralforbund har sin innbyggerundersøkelse.

Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) har nå gått inn i dette markedet og startet en ny serie. Det spesielle ved DIFIs innbyggerundersøkelse er åpenheten:

Undersøkelsen vil bli gjennomført annethvert år. Det er myndighetene som eier undersøkingsopplegget, og det skal være full åpenhet rundt data, metodikk, spørreskjema og resultat.

Lokale undersøkelser

Det er fullt mulig å gjennomføre tilsvarende surveyundersøkelser i en region eller en kommune. Men både arbeidets omfang og de metodiske kravene betyr at bibliotekene vanskelig kan stå for gjennomføringen. De er nødt til å engasjere eksterne fagfolk. Straks de gjør dette, dukker nye spørsmål opp:

  • Har biblioteket nok kompetanse til å bestille en fornuftig og kostnadseffektiv undersøkelse?
  • Har biblioteket nok kompetanse og tid til å utnytte resultatene?

Det er bare gjennomført noen få lokale spørreundersøkelser basert på representative utvalg i Norge. Tre eksempler som er dokumentert på nettet er:

Den første omfattet tusen innbyggere fra hele fylket og ble foretatt av analysebyrået SMI på oppdrag fra Vestfold fylkesbibliotek. Den andre kombinerte tre metoder: fokusgrupper, telefonintervjuer og en effektmåling som skulle gjennomføres rundt årsskiftet 2008/2009. Intervjudelen omfattet seks hundre innbyggere over 15 år i Stavanger. Barometer Markedsanalyse sto for den tekniske gjennomføringen. Biblioteket fikk økonomisk støtte fra ABM-utvikling,

Undersøkelsen i Hallingdal ble gjennomført av Asplan Analyse i november 2000 på oppdrag fra Bibliotekprosjekt Hallingdal. Den bygde på 250 telefonintervjuer med personer over 16 år i kommunene Hemsedal, Hol, Ål, Gol og Nes. Selve datainnsamlingen ble foretatt av Norsk Statistikk.

Lokal tilfredshet

Når det gjelder datainnsamling, er det fristende å hoppe over kvalitetssikringen. Kan vi ikke bare legge ut noen spørreskjemaer – eller spørre folk ved utgangsdøra?

Det statistiske svaret er nei. Hvis du velger å samle inn data uten å sikre representativitet, vil informasjonen bli skjev. For å forstå hvorfor, er det nødvendig å bruke noen timer på å lære om statistiske utvalg. Men jeg kan gi et par intuitive eksempler.

  • Dersom du spør brukerne hvor fornøyde de er med biblioteket, vil resultatet bli alt for positivt. Det skyldes at de misfornøyde sjelden kommer på besøk.
  • Dersom du spør brukerne hvor ofte de besøker biblioteket, vil gjennomsnittet ligge alt for høyt. Det skyldes at sannsynligheten for å bli spurt er høyest for de som går ofte på biblioteket.
  • Dersom du legger ut spørreskjemaer som brukerne selv kan fylle ut, vil du sile bort mange av lesesvake og innvandrere med begrensede kunnskaper i norsk.

Enkelte bibliotek setter likevel i gang slike undersøkelser – dels av egen drift og dels fordi kommunen ber om det. De fleste norske kommuner har svært begrenset kompetanse når det gjelder design, gjennomføring og tolkning av brukerundersøkelser.

Jeg er ikke negativ til slike initiativ fra bibliotekets side. Men de bør betraktes som øvelseskjøring – ikke som meningsfull datainnsamling. Biblioteket kan få en viss trening i å sette opp spørreskjemaer og i å resonnere ut fra statistiske data. Men skal du ha faglig forsvarlige data, må du enten hente inn litt grunnleggende statistisk ekspertise eller benytte mindre sårbare metoder.  Trafikktelling er en slik metode

Trafikktelling

Manuell datainnsamling kan aldri bli like billig som automatisk registrering. Men TTT er utviklet for å gjøre innsamlingsarbeidet så rimelig som mulig, uten at det går ut over datakvaliteten.

Metoden bygger på at ansatte – eller praksisstudenter – observerer brukernes aktiviteter og registrerer dem ved å krysse av på et fastlagt skjema (se aktivitetslisten). Observasjonene foretas på raske “tverrgående” spaserturer gjennom hele biblioteket (publikumsdelen) til faste tidspunkter på en serie dager som til sammen dekker en eller flere fullstendige uker. Publikumsarealet er på forhånd delt inn i soner – av typen skrankeområde, lesesal, hyller med skjønnlitteratur, osv. Observasjonsdata tastes inn på regneark etter en fastlagt mal.

Regnearkene bearbeides med enkle statistiske metoder og analyseres ut fra en standardisert prosedyre. En enkel analyse gir biblioteket en oversikt over disse størrelsene:

  • Det gjennomsnittlige belegget – dvs. antall personer som oppholder seg på biblioteket.
  • Gjennomsnittlig oppholdstid
  • Hvordan belegget og oppholdstida varierer fra dag til dag
  • Hvordan belegget varierer fra time til time
  • Hvordan belegget varierer mellom sonene
  • Hvor mye av tida som brukes på ulike aktiviteter

Det er også mulig å se på hver enkelt sone og kartlegge

  • Hvor mye av tida i sonen som brukes på ulike aktiviteter
  • Hvordan belegget i sonen varierer fra dag til dag
  • Hvordan belegget varierer fra time til time

Dersom biblioteket er opptatt av hvordan kjønn og alder virker inn på bruken, kan dette undersøkes. Da må observatørene registrere brukernes kjønn og alder. Det krever noe mer arbeid, men kan gi svært interessant informasjon.

Telledager

Observasjonene bør foretas på spredte telledager. En fullstendig TTT som gjennomføres for første gang, bør helst gå over to “hele uker”. Dersom tellingen spres over et semester eller et år, blir resultatene mer representative enn om allt gjøres innenfor en kort tidsperiode. En god framgangsmåte for et bibliotek som holder oppe seks dager i uka, vil være å telle en dag i måneden: for eksempel en mandag i januar, en tirsdag i februar, og så videre – fra til en siste lørdag i desember. Det er viktig å registrere antall besøk på telledagene – da kan du beregne gjennomsnittlig oppholdstid på biblioteket.

TTT-metodikken ble opprinnelig utviklet og prøvd ut ved Deichmanske bibliotek i Oslo og ved Gjerdrum bibliotek på Øvre Romerike i åren 2004-2005. Fullstendige tellinger har blitt gjennomført ved Lillehammer bibliotek i 2006 , i Drammensbiblioteket (2007-08) og som studentoppgaver ved ca. femti andre bibliotek (2008-2009)

Sandvika som eksempel

Vi kan illustrere metoden med tall fra Sandvika filial i Bærum.

Bærum ligger rett vest for Oslo og er Norges største landkommune, med over hundre tusen innbyggere. Sandvika er kommunens administrative sentrum, men selve hovedbiblioteket er plassert på Bekkestua. Sandvika filial hadde 180 tusen besøk og nesten 150 tusen utlån i 2007. Staben besto av tolv ansatte fordelt på ni årsverk

  • I gjennomsnitt oppholdt 29 personer seg på biblioteket
  • Gjennomsnittlig oppholdstid var 19 minutter
  • Belegget var nokså konstant fra mandag til lørdag

Publikumsarealet ble delt i elleve soner. Oppholdstida var slik fordelt mellom sonene:

  • Publikums-PC-er og aviskrok: 22 prosent av tida ble brukt her
  • Området med faglitteratur: 21 prosent
  • Området med tidsskrifter og utstilling: 15 prosent
  • Barneavdelingen: 10 prosent
  • Lesesalen: 8 prosent
  • Inngangs- og skrankeområdet: 8 prosent
  • Området med skjønnlitteratur: 6 prosent
  • Grupperommene: 4 prosent
  • Ungdomskroken: 3 prosent
  • Informasjonsområdet: 2 prosent
  • Området for musikk, 800-gruppen og digitale medier: 1 prosent av tida

Kartleggingen i Sandvika fulgte TTTs standardliste. Oppholdstida fordelte seg slik på de ulike kategoriene:

  • Satt alene og leste eller skrev: 31 prosent av tida ble brukt til dette
  • Satt alene med bibliotek-PC: 14 prosent
  • Satt i grupper uten medier: 9 prosent
  • Satt alene med egen PC: 7 prosent
  • Sto eller gikk alene: 7 prosent
  • Kikket eller browset alene: 7 prosent
  • Satt i gruppe med egen PC: 5 prosent
  • Hadde kontakt med personalet: 4 prosent
  • Sto eller gikk i gruppe: 4 prosent
  • Satt alene uten medier: 3 prosent
  • Satt i gruppe med medier: 2 prosent
  • Satt i gruppe med bibliotek-PC: 2 prosent
  • Ventet i kø: 2 prosent
  • Kikket eller browset i gruppe: 1 prosent
  • Andre aktiviteter: 1 prosent

Hva betyr tallene?

For å tolke aktivitetsmønsteret, lønner det seg imidlertid å gruppere disse kategoriene. Det kan gjennomføres ved å «stille spørsmål til data». Noen aktulle spørsmål er:

  • Hvor selvbetjent er biblioteket? Brukerne hadde kontakt med personalet 4 prosent av tida
  • Hvor sosialt er biblioteket? Brukerne opptrådte i grupper 24 prosent av tida
  • Hvor digitalt er biblioteket? Brukerne brukte data 29 prosent av tida*
  • Hvor moderne er biblioteket? Brukerne opptrådte i grupper eller brukte data 45 prosent av tida

*Her bør vi føye til at andre medier bare var i bruk 33 prosent av tida. Resten av tida ble brukt til å stå eller gå omkring (19 prosent), til å sitte alene eller i gruppe uten å bruke medier (12 prosent), samt til å ha kontakt med personalet, vente i kø eller drive med andre aktiviteter (7 prosent).

Midt på treet

Disse tallene blir mer meningsfulle hvis de sammenliknes med andre bibliotek. I en gruppe av tjue folkebibliotek lå medianverdiene for

  • tida med kontakt med personalet på 6 prosent
  • tida i gruppe på 24 prosent
  • tida med aktiv bruk av data på 31 prosent
  • tida i gruppe eller med data på 45 prosent

Sandvika lå altså nær midten på alle fire indikatorer.

Kvinner og menn

Besøket på Sandvika bibliotek var nokså jevnt fordelt mellom kvinner og menn, med 54 og 46 prosent henholdsvis. Men aktivitetsmønsteret var forskjellig.

  • Kvinnene var i særlig grad tilbøyelige til å ha med egen datamaskin, til å kikke/browse i hyllene og til å ha kontakt med personalet.
  • Mennene på biblioteket tenderte til å benytte bibliotekets datamaskiner og til å gå omkring i grupper.
  • Begge kjønn var  omtrent like tilbøyelige til å sitte alene og lese eller skrive, til å sitte alene uten medier og til å gå omkring alene.

Denne tellingen ble foretatt av en 2.årsstudent ved bibliotekstudiet ved Høgkolen i Oslo i mai 2008.

Datainnsamling

Innledning

Hensikten med TTT er å foreta en enkel kartlegging av hvordan de besøkende faktisk bruker bibliotekets tilbud og tjenester – inne i bibliotekets egne lokaler.  Metoden kan lett tilpasses fagbibliotek og andre institusjoner med omfattende publikumsarealer.

Ressurser

  • Aktivitetsliste, med forklaringer
  • Gulvplan (på ett eller flere A4-ark) som dekker alle publikumsarealene ved det aktuelle biblioteket. Observasjonsruter tegnes inn på planen.
  • Tidsplan, som angir datoer og tidspunkter for observasjonsrundene.
  • Observasjonsskjemaer. Ett skjema pr. observatør for hver observasjonsrunde.
  • Retningslinjer for registrering av data.

Aktivitetsliste

NB! Du finner den nyeste versjonen av listen her (engelsk/norsk).

Det må settes opp en liste over relevante og observerbare aktiviteter. Det vil være en fordel om disse kategoriene er omtrent de samme fra ett bibliotek til et annet. Resultatene blir mer interessante hvis de kan sammenliknes.

Gulvplan

Gulvplanen er et hjelpemiddel for observatøren. Lag en oversiktlig skisse – i samråd med biblioteksjef og andre ansatte – der hele publikumsarealet er delt inn i naturlige eller meningsfulle soner: skrankeområde, hyller, sittegruppe, PC-område, lekeareal, trapper og andre gjennomgangsarealer, osv.

Se Tjuetre soner i Drammen for et eksempel.

Tegn opp en rute gjennom arealet. Sørg for at alle soner – også åpne arealer og “fartsårer” – blir dekket. Rutene må legges slik at det er lett å observere alle deler av publikumsarealet.

Selve tellingen skal gjøres mest mulig mekanisk. Ikke registrer spennende aktiviteter i neste sone før du faktisk er kommet dit. Lat som du er en robot – ikke et engasjert menneske. Da blir tallene mer nøyaktige.

Observasjonsskjema

Hvert skjema lages som en tabell med to akser: sone og aktivitet. Den ene aksen omfatter de ulike sonene biblioteket har delt arealet inn i (se gulvplan). Den andre omfatter alle de ulike aktivitetene biblioteket ønsker å registrere.

Selve registreringen kan skje

  • ved å streke av i de aktuelle cellene (en strek for hver person i sonen i det du passerer)
  • eller ved å telle opp: to personer snakker med personalet, tre går sammen og kikker/browser i hyllene, en sitter og skriver, etc.

Dato og tidspunkt for tellingen må tas med. Ta også med observatørens initialer. Dette er essensielle opplysninger. Observatøren kan gjerne føye til kommentarer. Du kan også bruke baksiden av skjemaet hvis plassen foran blir for knapp.

Det vi observerer i undersøkelsen er ikke den enkelte bruker, men forekomster av de ulike aktivitetene som foregår på biblioteket. Det er derfor riktig å registrere en bestemt bruker flere ganger dersom du møter hennepå flere runder. det gjelder også hvis du skulle møte henne i to ulike soner på samme runde.

Tidsplan

I mindre bibliotek tar hver tellerunde kort tid – kanskje 10-15 minutter. Da kan det være aktuelt å bruke et opplegg som strekker seg over to uker – for å få et solid datagrunnlag. Alternativt kan du gå hyppigere runder. I større bibliotek kan hver runde ta fra 20 til 40 minutter. Større bibliotek pleier også å ha lengre åpningstider. Da får vi nok data ved å dekke en full uke.

Alle som arbeider i bibliotek, vet at aktivitetsnivået har sine regelmessigheter eller sykluser. Nivået varierer i løpet av dagen, i løpet av uka og i løpet av året. På toppen av dette kommer mer tilfeldige variasjoner, f.eks. i forbindelse med været, med spesielle begivenheter og med de bevegelige høytidene (påske, pinse). Vi observerer ikke alt som foregår på kontinuerlig basis. Opplegget bygger på et utvalg av tidspunkter. Vi må sørge for at dette utvalget er rimelig representativt. Observasjonene bør derfor spres jevnt over hele dagen, og observasjonsdagene bør fordeles over flere uker. Dette kan gjøres på mange måter. Det viktige er å unngå en kopling mellom aktivitetsnivået og selve observasjonene. Hvis vi bare observerer når vi har god tid – og det er stille på biblioteket – vil resultatene åpenbart bli misvisende.

Tellingen blir mest nøyaktig dersom telledagene spres over hele året. Men også kortere perioder vil gi nyttig informasjon. Bibliotekstudenter som gjennomfører TTT i praksisperioden 2. år kan gå fram slik:

En enkelt ukessyklus

  • Start i uke N, med torsdag og lørdag som telledager
  • Fortsett i uke N+1, med onsdag og fredag som telledager
  • Avslutt med telling mandag og torsdag i uke N+2.
  • Start observasjonene en halv time etter at biblioteket har åpnet (la oss si 0900) – og fortsett en gang i timen fram til stengetid: 0930, 1030, 1130, …
  • Dersom noen av dagene skulle bli for lange, kan du avslutte etter seks-sju tellerunder – og i stedet supplere med telling på de utelatte tidspunktene i uke N+3.

En dobbet ukessyklus

Et greit tidsskjema kan f.eks. være:

  • Start i uke N, med tirsdag, torsdag og lørdag som telledager
  • Fortsett i uke N+1, med mandag, onsdag og fredag som telledager
  • Gjenta telling tirsdag, torsdag og lørdag i uke N+2
  • Avslutt med telling mandag, onsdag og fredag i uke N+3. Da har du dekket to fulle ukesykluser.
  • Start observasjonene en halv time etter at biblioteket har åpnet (la oss si 1100) – og fortsett en gang i timen fram til stengetid: 1130, 1230, 1330, …

Du kan gjerne begynne å bearbeide dataene så snart den første ukesyklusen er gjennomført.

Hvis biblioteket også sørger for å registrere utlånet – gjerne fordelt på barn og voksne – og fremfor alt antall besøk på hver enkelt av telledagene, blir det lettere å vurdere bibliotekbruken som helhet.

Retningslinjer for registrering

Du bør (i samråd med staben) utarbeide noen enkle, skriftlige retningslinjer for arbeidet, slik at data blir samlet inn på samme måte av ulike personer. Jeg foreslår noen punkter – som kan utbygges og tilpasses lokale forhold:

  • Undersøkelsen måler forekomster av bestemt aktiviteter – ikke personer.
  • Observatørens oppgave er å registrere det som foregår i hver enkelt sone i det hun eller han passerer.
  • Dersom du møter samme person i flere ulike soner, skal hans/hennes aktiviteter registreres hver gang.
  • Det motsatte gjelder også: dersom en person tilfeldigvis beveger seg omkring slik at du aldri passerer ham/henne, skal hans/hennes aktiviteter ikke registreres.

Utprøving

Alle brukerundersøkelser bør prøves ut for den egentlige datainnsamlingen starter. Du kan gjerne foreta to eller tre prøverunder. Prøvene kan vise at “måleinstrumentene” – dvs. gulvplanen, observasjonsskjemaet og retningslinjene for koding av aktiviteter – bør revideres.

Dersom folk fra biblioteket også skal delta som observatører, vil de trenge litt praksis (prøve et par tellerunder) på forhånd. Du kan gjerne gjennomføre den første telleuken på egen hånd, eller sammen med en lokal ressursperson. Med dette som bakgrunn er det lettere å veilede nye observatører.

Regneark og kodebok

TTT-tallene bør lagres i Excel. Du bør opprette ett fullstendig regneark for hele undersøkelsen, men en side (fane) for hver enkelt telledag.

Informasjonen kan med fordel organiseres slik:

Bruk de øverste linjene på hvert ark til å identifisere organisasjonen, året og annen generell bakgrunnsinformasjon. Opprett disse kolonnene:

  • Dato (ååååmmdd)
  • Ukedag (ma, ti,o, to, fr, lø, sø)
  • Tidspunkt tellingen starter (ttmm)
  • Observatør (initialer)
  • Etasje (hvis aktuelt)
  • Sone (A, B, C, …)
  • Aktivitet (1, 2, 3, …, 16)
  • Antall (0, 1, 2, …).

Du finner et eksempel her.

Datapresentasjon

Et fullstendig datasett vil normalt omfatte disse variablene:

  • Dato for telling
  • Ukedag for telling
  • Tidspunkt på dagen
  • Sone
  • Aktivitet
  • Antall observasjoner (observerte personer)

Ved enkelte større bibliotek kan sonene være gruppert i etasjer eller avdelinger. I noen tilfeller blir også kjønn – og eventuelt alder – registrert.

Soner

Soneinndelingen kan variere en god del fra sted til sted, avhengig av bibliotekets størrelse og fysiske organisering. I mange folkebibliotek finnes i hvert fall disse sonene:

  • Inngang/skrankeområde
  • Område for faglitteratur
  • Skjønnlitteratur
  • Avis- og tidsskriftavdeling
  • PC-område
  • Barneavdeling
  • Ungdomsavdeling
  • Musikkavdeling
  • Lesesal

Det er lurt å gi en kort beskrivelse av hver sone, inkludert areal (ca. kvm) og antall sitteplasser. Da blir det lettere å tolke tallene for hver sone.

Aktiviteter

Den standardiserte listen omfatter femten ulike aktiviteter – inkludert en restkategori.

A Står eller går alene Omfatter det å stå eller gå omkring uten å forholde seg til bibliotekets medier eller personale og uten å være sammen med andre brukere
B Står eller går i gruppe To eller flere står eller går omkring uten å forholde seg til bibliotekets medier eller personale
C Sitter alene Sitter for seg selv uten å forholde seg til medier, personale eller andre brukere
D Sitter i gruppe uten medier
Sitter sammen i gruppe uten å forholde seg til bibliotekets medier eller personale
E Kikker/browser alene Omfatter all stående eller vandrende kontakt (”hyllevandring”, gressing) med de fysiske tekstene (bøker, blader, bilder, utstilte gjenstander) som biblioteket har gjort tilgjengelige for brukerne
F Kikker/browser i gruppe To eller flere personer står eller går omkring i fellesskap og forholder seg til de fysiske tekstene biblioteket har gjort tilgjengelig
G Sitter alene og leser/skriver/lytter Sitter og leser. Arbeider på egen hånd uten å benytte PC. Omfatter både ren skriving og kombinert lesing og skriving. Omfatter all aktiv, “skrivende lesing” (med penn i hånd). Lytter til musikk/lydfiler.
H Sitter i gruppe og bruker medier Sitter sammen i gruppe mens de forholder seg til bibliotekets medier eller personale (samtale, veiledning, høytlesing osv). Omfatter ikke gruppe med aktiv PC (bruk da J eller L)
I Sitter alene med egen datamaskin Sitter med egen PC slått på.
J Sitter i gruppe med medbrakt datamaskin(er) Sitter sammen i gruppe med aktiv bruk av egen PC (slått på).
K Sitter alene ved en av bibliotekets datamaskiner Sitter med bibliotek-PC slått på.
L Sitter i gruppe med en av bibliotekets datamaskiner Sitter sammen i gruppe med aktiv bruk av bibliotek-PC (slått på).
M Har kontakt med personalet Omfatter all direkte kontakt med personalet. Vi ønsker å fange opp personalets tid sammen med brukerne, enten de nå snakker, skriver, viser eller går sammen omkring
N Venter i kø Omfatter all køing: venting på personalet, venting på systemer/utstyr (innlevering, utsjekking, kopiering), køing ved toalettet, osv.
O Andre aktiviteter Akltiviteter som ikke er dekket av A-N

Analyse

Etter at dataene er kodet i Excel kan det være nyttig å gjennomføre den statistiske analysen i tre faser, som jeg har kalt Alfa, Beta og Gamma.

  • Del Alfa ser bare på belegget – altså antall personer som oppholder seg på biblioteket – gjennom dagen og uka.
  • Del Beta dokumenterer hvordan tidsbruken fordeler seg på soner og på aktiviteter – tatt hver for seg.
  • Del Gamma ser på samspillet mellom soner, aktiviteter og tidspunkter.

En naturlig rekkefølge kan være:

Alfa

  • Om kommunen eller stedet
  • Om biblioteket
  • Åpnings- og telletider
  • Belegg. Oppholdstid

Beta

  • Soneinndeling
  • Fordeling på sonene
  • Aktivitetslisten som ble brukt
  • Aktivitetsmønster

Gamma

  • Aktivitet i utvalgte soner
  • Ulikheter mellom kvinner og menn
  • Ulikheter mellom aldersgrupper

På Samstat-bloggen finner du en samling eksempler som viser hvordan slike data kan presenteres. Detaljene varierer litt fra bibliotek til bibliotek, men hovedstrukturen er den samme.

Gruppering

Listen over aktiviteter er laget for å være grei å observere. Men når du skal tolke tallene, er det bedre å gruppere aktivitetene før du analyserer dem.

Du kan for eksempel spørre:

  1. I hvilken grad brukes biblioteket av grupper?
  2. I hvilken grad benytter brukerne datamaskiner mens de besøker biblioteket?
  3. Hvor mye av tiden snakker brukerne med de ansatte?
  4. I hvilken grad har bibliotekbruken en moderne karakter?
Her velger jeg å definere moderne som “aktiviteter i grupper eller med  data”. De “moderne” aktivitetene blir altså B, D, F, H, I, J, K og L.
  • Gruppeprosent = B + D + F + H + J + L
  • Dataprosent = I + J + K + L
  • Kontaktprosent = M
  • Modernitetsprosent = B + D + F + H + I + J + K + L
Men du kan også formulere andre spørsmål og konstruere andre indikatorer eller prosenter. Artikkelen
forteller mer om hvordan slike trafikkdata kan bearbeides.

Kontekst

Hele veien er det mulig å sammenlikne resultatene:

  • med det som er vanlig i andre bibliotek – ut fra tidligere tellinger
  • med et bestemt annet bibliotek – for å bringe fram likheter og kontraster

Til slutt  gjelder det å tolke informasjonen. Her kan du f.eks. spørre:

  1. Hva er overraskende i materialet? For deg? For staben?
  2. Hva fikk biblioteket bekreftet av det staben trodde, visste eller ante fra før?
  3. Hva kan koples sammen med andre data – fra biblioteket?
  4. Hva kan koples sammen med andre data – fra kommunen?
  5. Hva kan koples sammen med andre data – fra norsk bibliotekstatistikk?
  6. Hvilke utviklingstiltak er det verdt å prøve ut på grunnlag av undersøkelsen?
  7. Hva bør undersøkes nærmere?
  8. Hvordan kan informasjonen brukes innad i kommunen eller moderinstitusjonen?
  9. Hvordan kan informasjonen brukes utad i lokalpressen og i bibliotekmiljøet?

Hva koster det?

Alt nødvendig materiell for å gjennomføre slike tellinger er fritt tilgjengelig på nettet. Observatørene bør imidlertid ha gjennomgått et kort treningsverksted på forhånd. Verkstedet, som innbefatter praktisk trening i observasjon, bør legges til et stort eller mellomstort bibliotek, slik at deltakerne kan få prøvd ut metoden “på gulvet”.

Et bibliotek som skal gjennomføre en telling for første gang, bør nok benytte noen som kjenner metoden til å lede verkstedet og til å bistå med dataanalysen. Større bibliotek kan lage sitt eget verksted – et opplegg med tre kurstimer burde klare seg. Mindre bibliotek kan dele på utgiftene ved å lage et felles verksted.

Når bibliotekets eget personale først har gjennomført en fullstendig telling med (litt) ekstern bistand, bør de kunne gjenta opplegget på egen hånd neste gang

TTT gir biblioteket et detaljert bilde av antall personer som befinner seg i ulike deler av biblioteket på ulike tidspunkter – og hva de gjør der akkurat da. Metoden viser altså hva som brukes mye og hva som brukes lite, når det brukes og hvordan det brukes. Observasjonene foretas gjerne en gang i timen. Små bibliotek kan gjerne observere to eller tre ganger i timen for å få et bedre datagrunnlag. Store bibliotek kan øke avstanden mellom rundene til 90 eller 120 minutter. Merk at personer som oppholder seg lenge, tas med hver gang. Det er ikke personene vi teller, men forekomsten av aktiviteter.. Totalt bør du ha minst et par hundre observasjoner. Opplysningene fra hver enkelt dag tastes inn på regneark.

Et typisk norsk bibliotek har mellom 3,5 og 5,5 besøk pr. innbygger pr år. Gjennomsnittet ligger høyest i store bibliotek. Anta at en kommune med

  • femti tusen innbyggere – og ingen filialer – har 5,5 besøk pr. innbygger. Det gir 275 tusen besøk i året, som tilsvarer ca. 5500 besøk i uka eller hundre besøk i timen – gitt 55 timers åpningstid. Hvis oppholdstida er 30 minutter, vil gjennomsnittlig femti personer oppholde seg på biblioteket. En hel uke, med 55 tellinger, vil da gi 2750 observasjoner.
  • femten tusen innbyggere har 4,0 besøk pr. innbygger. Det gir 60 tusen besøk i året, som tilsvarer 1200 besøk i uka eller tjuesju besøk i timen – gitt 45 timers åpningstid.  Hvis oppholdstida er 20 minutter, vil gjennomsnittlig ni personer oppholde seg på biblioteket. En hel uke, med 45 tellinger, vil da gi omtrent fire hundre observasjoner.
  • fem tusen innbyggere har 3,5 besøk pr. innbygger. Det gir 17,5 tusen besøk i året, som tilsvarer 350 besøk i uka eller ti besøk i timen – gitt 35 timers åpningstid. Hvis oppholdstida er 15 minutter, vil gjennomsnittlig 2,5 personer oppholde seg på biblioteket. En hel uke med tellinger hver time vil da gi 87-88 observasjoner. Dette siste tallet er nokså lavt. Det kan tredobles ved å telle hvert 20. minutt – da vil en full uke med tellinger gi ca. 260 observasjoner.

Selve datainnsamlingen vil kreve

  • 55 timer i det største biblioteket
  • 45 timer i det mellomste biblioteket
  • 35 timer i det minste biblioteket

Dataregistering (inntasting), analyse av regnearkene og presentasjon for staben – skriftlig og muntlig – kan kreve fra ti til tjuefem timer i alt, avhengig av bibliotekets størrelse. Mindre bibliotek kan med fordel samarbeide om dette også. Typiske tidskostnader blir:

  • 55 timer observasjon og 25 timer bearbeiding = 80 timer arbeid i det største biblioteket
  • 45 timer observasjon og 15 timer bearbeiding = 60 timer arbeid i det mellomste biblioteket
  • 35 timer observasjon og 10 timer bearbeiding = 45 timer arbeid i det minste biblioteket

Dersom bibliotekets egne ansatte skal stå for datainnsamlingen, bør to eller flere dele på jobben. Det gjør arbeidsprosessen lettere og mere lærerik

Litteratur

To grundige studier basert på TTT er

Se også

  • Hva gjør folk når de besøker biblioteket? Rapport fra en undersøkelse ved det nye Drammensbiblioteket. I: Hvem er de og hvor går de? Brukeratferd i norske storbybibliotek.. Oslo: ABM-utvikling 2008 ISBN 978-82-8105-061-7. s. 58-68. (= ABM-skrift 46). PDF.
  • Count the traffic. Paper for IFLA in Quebec. PPT version.

Studentoppgaver

  • En artikkel om den omfattende tellingen ved Læringssentret (HiO) våren 2009 ble trykt i Bok og bibliotek nr. 2, 2010.
  • Nybakk, Lise. Når brukeren beveger seg. En studie av brukere og brukeratferd ved Løten folkebibliotek. Oslo: HiO, 2009. Bacheloroppgave.
  • Sydsæter-Knudsen, Benedicte Charlotte. En observasjonsstudie av brukeradferden i Sandvika og Høvik bibliotek. Oslo: HiO, 2009. Bacheloroppgave.

Analyse

  • Detaljert beskrivelse av framgangsmåten ved datainnsamling og koding laget for bibliotekutdanningens praksisperiode 2. år.
  • Materialet må også bearbeides og tolkes. : kort oversikt over mulige krysstabeller og tolkninger.
  • Datasettet fra første “telleuke” i Drammen 2007 er publisert som regneark.
  • Datasettet fra trafikktellingen ved læringssenteret våren 2009 er publisert som regneark (tilrettelagt for gjenbruk).

Aktuelt

Plinius om besøkstall

Plinius om TTT

Plinius om Storbyundersøkelsen

Engelsk

Andre ressurser

Copyright
  • Metoden, og det tilhørende skriftlige materialet utviklet av Tord Høivik, stilles fritt til rådighet for gjenbruk i bibliotek og andre publikumsinstitusjoner under en ikke-kommersiell CC-lisens.
  • Jeg vil samtidig be organisasjonene som tar TTT i bruk, å gjøre sitt datamateriale tilgjengelig på det åpne nettet i rimelig tid etter at det er samlet inn.
  • Hensikten er å bidra til en mer kunnskapsbasert bibliotekpraksis gjennom felles læring.

1 kommentar »

  1. […] kan lese mer om metoden på siden som heter Trafikk. Skriv en […]

    Tilbakeping av P 72/10: Trafikk for amatører « Plinius — torsdag, april 8, 2010 @ 11:15 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: