Plinius

Infokompetanse

Denne teksten – som kombinerer en serie bloggposter – er et tidlig utkast til en lengre artikkel om informasjonskompetanse.

Den er inspirert av en seminarrekke om informasjonskompetanse våren 2010 der jeg deltar som veileder.

Seminarene inngår i 1bibliotekaropplegget ved HiO, er knyttet til LATINA-programmet, og har deltakere fra bibliotekene ved Høgskolen i Vestfold (seminarleder), Høgskolen i Gjøvik, Rommen skole i Oslo, Lier VGS i Buskerud og Læringssenteret ved Høgskolen i Oslo.

Forholdet mellom skole og bibliotek

Kunnskapsøkonomien forandrer forholdet mellom skole og bibliotek.

Både skolen og bibliotekene opplever et endringspress. Overgangen fra papir til nett er den mest synlige årsaken. Barn og ungdom, voksne og eldre forandrer atferd.  Lærere og bibliotekarer møter nye forventninger. Politikere og myndigheter stiller nye krav. Mange betrakter nettet som et fritidsfenomen. Da blir biblioteket et sted som tilbyr nettbaserte opplevelser i tillegg til bøkene. Skole og arbeidsliv fortsetter som før. Det er et synsbedrag. De dype samfunnsendringene skjer i produksjonslivet. De skjer bare saktere.

Forbruk og fritid preges av raske endringer. Arbeid og utdanning er forankret i tunge og trege virksomheter: bedrifter og konserner, stat og kommune, skoler og universiteter. Derfor går ikke utviklingen rasende fort. Men det er her verden snus på hodet. For å si det enkelt:

  1. Industrisamfunnet bygger på sentralisert masseproduksjon av fysiske varer. Varene sendes verden rundt med bil og bane, båter og fly.
  2. Kunnskapssamfunnet bygger på distribuert masseproduksjon av digitale tekster. Tekstene sendes verden rundt via nettet.

Framtidas skole, framtidas bibliotek og framtidas arbeidsplasser må ta dette som gitt. Vår oppgave er å få til overgangen fra (1) til (2).

I skolen sier læreplanene nå at IKT skal integreres i alle fag. Det betyr en revolusjon – og vil kreve en generasjon. Lærere som har viet sitt liv til Gutenberg og det talte ord, vil ikke, kan ikke og ønsker ikke å forandre sine arbeidsformer. Og hvorfor skulle de nå det? Politikere og byråkrater som ber lærerne forandre seg, holder jo beinhardt fast på sine tradisjonelle arbeidsformer. Det finnes selvsagt glitrende unntak. Du møter dem på Del & Bruk. Og de yngre lærerne, som har vokst opp med nettet, kan mestre overgangen. Spesielt hvis lærerutdanningene går foran og rektorene stiller seg bak.

  • Skolelederne i videregående skole er ledere i en digital tidsalder.
  • Dette krever også kompetanse om den digitale tidsalders utfordringer relatert til elevene mellom 16‐19 år.
  • Skolelederne mener selv at de trenger skolering om den digitale ungdomskulturen.
  • Å lede en skole gjennom de digitale utfordringene, krever også endringskompetanse

Læring og bibliotek

Bibliotekene har noe lettere for å bevege seg, selv om spenningen mellom innovasjon og tradisjon merkes godt i miljøet. Nasjonalbiblioteket har forstått det digitale, men ikke det distribuerte poenget. Det NB går inn for, er sentralisert masseproduksjon – med nasjonalbibliotekaren som primus motor.

Men det jeg startet med var forholdet mellom læringssektor og biblioteksektor. Også det må rekonstrueres under de nye betingelsene. Wikipedias artikkel om information literacy nevner en rekke forskjellig definisjoner av begrepet. Jeg nevner fire:

  1. One conception defines information literacy in terms of a set of competencies that an informed citizen of an information society ought to possess to participate intelligently and actively in that society
  2. To be information literate, a person must be able to recognize when information is needed and have the ability to locate, evaluate, and use effectively the needed information.
  3. A new liberal art that extends from knowing how to use computers and access information to critical reflection on the nature of information itself, its technical infrastructure and its social, cultural, and philosophical context and impact.
  4. Techniques and skills for utilizing the wide range of information tools as well as primary sources in molding information solutions to their problems.

Med andre ord:

  1. Informasjonskompetanse er de ferdighetene du trenger for å være en aktiv samfunnsborger i kunnskapssamfunnet.
  2. Informasjonskompetanse er evne til å bruke informasjon under alle livets tilskikkelser.
  3. Informasjonskompetanse er det gamle humanistiske dannelsesidealet – med data i stedet for bøker

De tre første er så brede at bibliotekarene ikke har spesialkompetanse på noen av dem. Den fjerde – som stammer fra 1974 – er mer jordnær, og vi skal undersøke den nærmere.

Det meste av det vi lærer på skolen og gjennom studier forsvinner hvis det ikke brukes.

  • Jeg var riktig flink til å pugge salmevers rundt 1952. Men hva hjelper det i dag – når jeg ikke har holdt dem vedlike ved jevnlig kirkegang?
  • Hjalmar Andersen vant ti tusen meter på Hamar med fantasi-tiden 16.32.6 samme år. Jeg husker fortsatt reporterens skrik i radio.
  • Jeg husker også tallet – ikke fordi jeg pugger sportsresultater, men fordi resultatet ble et vakkert tall: to opphøyd i femte etterfulgt av to opphøyd i fjerde.

Bibliotekarer er likedan. De behersker det de bruker titt og ofte – ikke det de lærte av Odd Heide Hald i 1985 og aldri senere har anvendt.Biblioteket finner svaret – den første empiriske undersøkelsen av kvalitet i fagmiljøet – viste at det gjorde bibliotekene slett ikke. Under tretti prosent av svarene holdt mål ut fra en faglig vurdering. Dette var spørsmål bibliotekarene burde kunne svart på – gitt læringsmål og pensum. Men det var ikke den typen spørsmål de møtte til daglig. De var ikke vant til å bli spurt om jakttid på grevling. “Dette var rare spørsmål”, var det en som sa.

Bibliotekarer kan svare på det meste, sies det.

  • De vet hvordan man finner frem i en kompleks informasjonsjungel, står det i Wikipedia.
  • Den stadige håndteringen av informasjon på detaljnivå, gjør mange av dem til kompetente formidlere.

Jeg er sikker på at mange bibliotekarer er gode formidlere på noen fagområder. Men mestrer de informasjonshåndtering innenfor mange fag samtidig? Er det bare en jungel  – eller er det mange forskjellige jungler der ute? Jeg heller til den siste hypotesen. Kompetanse opprettholdes og utvikles gjennom vedvarende praksis. Bibliotekarer i fagbibliotek har mulighet til å bygge opp spesialkompetanse innenfor ett avgrenset felt – det være seg juss, kunsthistorie, medisin eller matematikk. Etter ti tusen timer er du ekspert. Men er den medisinske bibliotekaren god på juss? Folkebibliotekarene har ikke samme mulighet til å spesialisere seg.

Dyktige bibliotekarer er personer som har utviklet sine ferdigheter gjennom praksis på toppen av det de lærte ved bibliotekutdanningen. Etter- og videreutdanning kan også bidra. De blir ikke eksperter på informasjon eller navigasjon eller veiledning eller formidling i løpet av tre års studier. Tre år tilsvarer ca. 3.500 timer for gjennomsnittsstudenten. Fagene er mange og storbyen lokker. Det tar gjerne ti tusen timers fokusert arbeid for å bli ekspert på et fagfelt.

Jeg regner Odd Heide Hald som ekspert på referansearbeid. Men han kunne ikke flytte erfaringskunnskapen  fra sitt eget hode til studentens. Derfor tenker jeg at bibliotekarer bør skaffe seg selv et klarere bilde

  • av hva de kan,
  • av hva de ikke kan og
  • av hva de ønsker å kunne

i den globale kunnskapsøkonomien.

Wikipedia setter alle bibliotekarer på samme pidestall:

Rutinerte bibliotekarer er gode på muntlige og skriftlige fremstillinger, og har lett for å trekke essensen ut av en informasjonsmengde. Yrket stiller absolutte krav til nøyaktighet og kildekritisk vurderingsevne. Informasjonskompetansen gjør bibliotekaren i stand til å anslå verdien av ulike kilder.

For å undersøke dette, går jeg til Biblioteksvar. Biblioteksvars arkiv er en førsterangs kilde til informasjon om bibliotekarisk praksis. De ti nyeste spørsmålene i Biblioteksvars arkiv er disse:

  1. Forskjellen på kunst i middelalderen og antikken (01.03.2010)
  2. Militæret (01.03.2010)
  3. Cæsar (01.03.2010)
  4. Holdbarhet på vann (28.02.2010)
  5. Opplag og aviser (26.02.2010)
  6. Spillteori (25.02.2010)
  7. Prisen på en Lamborghini Murcielago LP670-4 SuperVeloce (25.02.2010)
  8. Farlige reisemål (25.02.2010)
  9. Fakta om Kvinnedagen 8. mars (25.02.2010)
  10. Fakta om domstolene (24.02.2010)

Skoleoppgaver

Tre av spørsmålene kommer åpenbart fra skoleelever:

Cæsar

Jeg driver med et prosjekt der jeg skal finne ut hvordan samfunnet påvirket J. Cæsar og hvordan samfunnet var under han.

Biblioteksvar foreslår

og bøkene

  • Gelzer, Matthias: Caesar: politician and statesman, 1968,
  • Meier, Christian: Caesar, 1996,
  • Grimberg: Menneskenes Liv Og Historie, 5 Roma
  • Ørsted, Peter: Gaius Julius Cæsar : politikk og moral i det romerske imperium, 2000,
  • Goldsworthy, Adrian: Caesar, 2006,

De beskrives slik:

Noen bøker om Julius Cæsar, der du bør kunne lese deg til hvordan samfunnet var under ham og trolig hvordan det påvirket ham.

Kommentar

  • Artikkelen i SNL sier intet om samfunnsforholdene
  • Wikipedia-artikkelen gir en grei innføring i det romerske samfunn – men går overhodet ikke inn på de spesielle forholdene som preget overgangen fra republikk til keiserrike.
  • Grimberg er neppe noe godt forslag. Han døde i 1941. Se Vedlegg.
  • Gelzer er en akademisk klassiker. Men Gelzers vurdering av Cæsar stammer fra 1921.
    • “beurteilt aber Caesar, von Retuschen abgesehen, ganz so, wie es in der ersten Auflage geschehen war”. Baltrusch, Caesar, s. 203
  • Ronald Syme (The Roman Revolution, 1931) og Hermann Strassburger – som var elev av Gelzer – står for helt andre vinklinger – og det finnes nyere vurderinger.
    • Men en elev vil neppe ha glede av faglitteratur på dette nivået.
  • Meier (1996) er en viktig nyere bok – for akademikere.
  • Ørsted og Goldsworthy kjenner jeg ikke. Men også Goldsworthy blir for omfattende: seks hundre sider på engelsk.

Forlaget beskriver Ørsteds bok slik:

Gaius Julius Cæsar var foregangsmann og gallionsfigur i en historisk omveltende tid, da det romerske rikets politiske system gjennomgikk store forandringer. Hans liv var preget av dramatikk og oppløsning. Den danske historikeren Peter Ørsted forteller levende og lett om de personlige, praktiske og moralske problemene Cæsar ble stilt ovenfor. Her skildres intrigene i det romerske senatet og hendelsene som ledet fram til sammensvergelsen og mordet på diktator Cæsar – tidligere elsket og respektert, nå hatet og fryktet. Dette er mer enn en tradisjonell biografi. Det er en levende innføring i det romerske samfunn, dets normer og moral som kom til å bli Europas problemfylte arv.

Dette ser ut til å være den eneste av de fem bøkene som en vanlig skoleelev kan forholde seg til.

Kvinnedagen

Hei. jeg trengte litt hjelp med å finne informasjon om kvinnedagen, som er den 8. mars. hvorfor man feirer det? og hva er bakgrunnen? tusen takk for hjelpen

Kommentar

Her er spørsmålet enkelt – og svarene fungerer greit.

Middelalder og antikk

Hva er de største forskjellene mellom kunsten i middelalderen og i den greske antikken?

For en bibliotekar er det selvsagt lett å finne kilder om kunst i antikken og kunst i middelalderen. Det er langt mer krevende å finne kilder som sammenlikner de to epokene – og som passer for skole–elever. Biblioteksvar foreslår disse nettbaserte kildene

Kommentar

  • Lat som om du er en skole-elev – og prøv å besvare oppgaven ved hjelp av disse kildene ….
  • Jeg lurer også på hva læreren forventer – dette er en lett oppgave hvis du kan slå opp i en lærebok, og en krevende oppgave hvis du skal ut i jungelen

Ressurser

Plinius

Ressurser

Plinius – spesielt for IK-seminaret

Plinius i 2010

Bibliotekarer kan svare på det meste.

  • De vet hvordan man finner frem i en kompleks informasjonsjungel, står det i Wikipedia.
  • Den stadige håndteringen av informasjon på detaljnivå, gjør mange av dem til kompetente formidlere.

Jeg er sikker på at mange bibliotekarer er gode formidlere på noen fagområder. Men mestrer de informasjonshåndtering innenfor mange fag samtidig? Er det bare en jungel  – eller er det mange forskjellige jungler der ute? Jeg heller til den siste hypotesen. Kompetanse opprettholdes og utvikles gjennom vedvarende praksis. Bibliotekarer i fagbibliotek har mulighet til å bygge opp spesialkompetanse innenfor ett avgrenset felt – det være seg juss, kunsthistorie, medisin eller matematikk. Etter ti tusen timer er du ekspert. Men er den medisinske bibliotekaren god på juss?

Folkebibliotekarene har ikke samme mulighet til å spesialisere seg.

1 kommentar »

  1. Fantastic beat ! I would like to apprentice at the same time as you
    amend your website, how could i subscribe for a weblog site?
    The account aided me a applicable deal. I were tiny bit acquainted of this your broadcast provided brilliant clear idea

    Kommentar av real child — torsdag, oktober 9, 2014 @ 8:02 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: