P 15/14: Elefanten i sofaen

I juli er det bedre å diskutere e-bøker enn agurker.

Forlag og bokhandlere frykter for sin framtid. Det har de grunn til. Overgangen fra papir til skjerm truer feltet som helhet.  Bransjen er et papirslott.

Trykkpressen har hatt en lang og ærerik historie siden Gutenberg fant på å støpe bokstavene enkeltvis. Bokbransjen kan se tilbake på fem hundre og femti gode år. Men nå står deres kjerneteknologi for fall.

Det tar en generasjon eller to – og så har de digitale tekstene blitt det normale mediet. Sier vi «slå opp», mener vi Google. Sier vi bok, er det e-boka vi tenker på. Papirboka blir en hobby i stedet for en norm.

P 14/14: Papirmølle på tomgang

Da jeg var student på 60-tallet, var det ingen som snakket om kvalitetssikring av utdanningene. Universitetene var herrer i eget hus.

Bildet er designet av Harald Groven (CC).

I dag er vi underlagt et statlig kontrollregime. Universiteter og høyskoler, heter det i lovverket, skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som

• sikrer kontinuerlige forbedringer
• gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet
• og avdekker sviktende kvalitet

NOKUT er kontrollorganet. NOKUT skal sørge for at loven følges opp.

P 13/14: Khrono på banen

Høyskolens nettavis har ikke tatt sommerferie.

Etter at Khrono vant Fagpresseprisen, har debatten fått et løft. Flere enn før engasjerer seg i sentrale strategiske spørsmål som

• arbeidsmarkedet for høyere utdanning (balansen mellom bachelor, master og PhD),
• samfunnets vurdering av høyskolen (sviktende omdømme)
• alle de ubrukte pengene vi har på bok (økonomistyring)

Samtidig spør vi:

• Hvem kan best takle disse problemene (hva slags ledelse)?
• Hvordan kan organisasjonen involveres (hva slags offentlighet)?

P 12/14: Maraton i motbakke

Høyskolen sliter i motbakke. Khrono anbefaler samling i bånn.

HiOA klarer seg nok, siden den er landets største institusjon for yrkesrettet høyere utdanning. Men utviklingsstrategien bør åpenbart justeres.

Maraton på flatmark er krevende nok.  Maraton i motbakke blir for tungt for en organisme som fortsatt er nokså løst koplet.

Flere kulturer

Khrono poengterer at «to – om ikke flere – ulike kulturer skal smelte sammen og bli til èn.» Jeg vil spisse dette. Universitetet som vinker i det fjerne er ikke motiverende nok for denne nyslåtte alliansen av to høyskoler, fire fakulteter og et trettitalls utdanninger som fortsatt husker (og savner?) sin gamle uavhengighet.

P 11/14: Feltkunnskap og bestillerkompetanse

I fjor gjennomførte fylkesbiblioteket i Rogaland en leseundersøkelse. Oppdraget ble gitt til konsulentfirmaet Epinion. Hovedresultatene er presentert her:

• Leseundersøkelse utført i Rogaland (pdf)

Jeg kommenterte tallene i går og fikk lyst til å si litt mer om bibliotekenes bruk av eksterne konsulenter.

Gjennom årene har ganske mange norsk bibliotek engasjert slike firmaer til å gjennomføre brukerundersøkelser. En god del rapporter er gjort tilgjengelig på nettet. Mitt inntrykk er at bibliotekenes faktiske nytte av disse undersøkelsene har vært relativt begrenset. Jeg tror dette har flere årsaker.

P 10/14: Bokfylket Rogaland

I 2013 bestilte Rogaland fylkesbibliotek en leserundersøkelse fra Epinion Barometer AS.

Norges heftigste bibliotek ligger på Utsira

Tallene viste en sterk leseinteresse i fylket. Over førti prosent «leste i en bok i går». Dette ligger langt over landsgjennomsnittet. I følge SSBs mediebarometer 2012 var det omtrent en fjerdedel av befolkningen som hadde lest i en bok på en gjennomsnittsdag.

Kvinnene er ivrigst:

• Rogaland, kvinner: 47% (SSB: 32%)
• Rogaland, menn: 35% (19%)

Utlånstallene fra Rogaland gjennom mange år bekrefter at dette er et bokfylke. Men de nye tallene virker nesten mistenkelig høye. Kan vi stole på dem?

P 9/14: Grønt gress og fete forlag

Rundt 1960 oppdaget Elsevier og andre sentrale tidsskriftforlag at de kunne presse store profitter ut av de akademiske institusjonene.

Dette er en kommentar til Khrono-artikkelen «Store prisforskjeller på forskningsartikler«

De fremste fagtidsskriftene fungerte som monopoler på hvert sitt spesialiserte marked. Forskerne leverte artikler – gratis, og forlangte samtidig at bibliotekene abonnerte på disse tidsskriftene.

Det siste var ikke gratis. Tidsskriftene skrudde opp prisene til profittmaksimum og har hentet ut eventyrlige marginer de siste tredve-førti årene. Institusjonene betalte.

På nittitallet begynte noen bevisste forskere og bibliotekarer å protestere. Forlagene reagerte først med heksejakt på kritikerne. Nå har de blitt forsiktigere. Folk som Odlyzko og Harnad lot seg ikke skremme. Men tidsskriftforlagene gir ikke avkall på monopolgevinstene før de er nødt.

P 8/14: Forskningens fergereiser

Tidsskriftet Magma har valgt en kreativ strategi for å kombinere tellekanter og forskningsformidling.

Econa er en interesse- og arbeidstakerorganisasjon for siviløkonomer og for masterutdannede i administrative-økonomiske fag.  Magma er medlemstidsskriftet til Econa og distribueres dermed til alle medlemmene.

De fleste forskningstidsskrifter har lave opplag – noen hundre eksemplarer er vanlig, og en svært forsiktig, for ikke å si kjedelig, grafisk utforming. Leseren blir ikke invitert inn i stoffet. Her har Econa gått nye veier.

Nivå 1

Tidsskriftet kommer med seks nummer i året, a 84 sider, i fire farger på glanset papir. Det har et opplag på over 16 tusen eksemplarer. Hele tidsskriftet ligger dessuten åpent og gratis tilgjengelig på nettet (bravo!).

Noen av fagartiklene er fagfellevurdert, mens andre bare er redaksjonelt vurdert. Tidsskriftet er godkjent på nivå 1 i CRISTIN. Også de faglige artiklene skiller seg ut. For det første er er noen av dem ganske korte; for det andre blir forfatterne presentert ved bilder.

Magmas formål, sier redaksjonen,  er å bidra til kunnskapsutvikling, refleksjon og debatt innenfor feltet økonomi og ledelse. Et sentralt mål er å styrke kommunikasjonen mellom forskere og utøvere på de ulike fagområdene. Det synes jeg de har fått til.