P 59/10: Hvem vil redde Store Norske?

Aschehoug og Gyldendal stopper all drift av SNLs nettsted fra 1. juli.

NB overtar B-en fra ABM-utvikling på samme tidspunkt, sies det. Pengene til Biblioteksvar stopper 1. april. Høyskolene gjenoppstår som universiteter. SAS vakler og Norwegian flyr høyt. Kommunene bygger bibliotek og kulturhus som aldri før. Det går opp og ned her i verden.

Vi förlorar på gungarna – ock vinner på karusellen.

Pressemeldingen er et merkelig dokument.

Det nye nettstedets kombinasjon av fagfolk-kvalitetssikring og brukerbidrag har blitt vel mottatt, og ansees som den rette modell for fremtidens nasjonalleksikon i land som Norge. Annonseinntektene og annen finansiering har imidlertid uteblitt, og nettstedet viser seg umulig å drive kommersielt videre.

Hvis modellen var glimrende, burde en analyse av besøkstallene vise dette. Hvor er SNLs trafikkdata?

I januar plasserte Alexa SNL som nettsted nr. 349 i Norge. Wikipedia ligger fast blant de ti første.

Et stolt kapittel

Forlagene behandler nasjonalleksikonet som et nasjonalt ikon.

Et stolt kapittel i norsk kulturhistorie avsluttes med dette. …

Men Rocambole var bare skinndød:

Den nasjonale institusjonen Store norske leksikon bør leve videre. Derfor er eierne Aschehoug og Gyldendal villige til å stille data, apparat rundt og nettstedsteknologi til disposisjon for en stiftelse med offentlig støtte.

Kjære oljerike Stat!

Det forlagene ber om, er at Staten viderefører en modell som ikke fungerer på markedet – i konkurranse med en dugnadsmodell som fungerer riktig så bra. Hvis ikke Staten vil holde liv i apparatet, skal ingen få adgang til disse viktige nasjonale ressursene. Æda, bæda …

This is an offer you can refuse, sier Plinius.

Forlagene har fått mange konstruktive råd – og etter hvert en del kritikk – fra bloggmiljøet. Men Nygaard legger skylden på finanskrisen – en uforutsigbar ytre faktor. Eierne har altså ikke lært noe av misæren.

Når de to mektigste forlagene i Norge advarer mot Wikipedias skjulte makt, viser de – nok en gang – at skrittet fra det tjuende til det tjueførste århundre er tungt å ta. Da må vi jo tenke annerledes!

SAS er i samme skvis.

Something is happening, and you don’t know what it is …

Dørstokkmila blir så uendelig lang.

Ressurser

De fleste hentet fra WikipediaTorget ….

• Store Norske integrert i Wikipedia?
• Aftenposten: Gir opp Store norske leksikon
• Digi: Store norske leksikon gir opp (NTB)
• Dinosaurens siste åndedrag, Martin Bekkelund i Friprog
  • Jeg håper kulturministeren ikke gir etter for presset.
  • Det er ikke et offentlig ansvar å bruke skattepenger for å finansiere aktører som ikke klarer å tilpasse seg endrede medier og nye forretningsmodeller, uansett hvor glade vi tradisjonelt sett har vært i SNL på papir.
• Slutten for Store Norske? Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening
  • Modellen for oss har vært annonsefinansiering og finanskrisen har tørket ut den muligheten, sier Nygaard, som kan fortelle at budsjettet ikke holder lenger enn til halvårsskiftet.
• Erlend Bjørtvedt. Dybde fremfor bredde.
• Sære Wikipedia, solide SNL. NBF-nytt. Bibliotekarer vurderer begge.

Plinius

• P 24/10: Langt til havs. Henrik Sjøfareren skaper problemer.
• P 23/10: Wikipedia langt foran. Brukerne foretrekker WP
• P 22/10: Norsk kunnskap. Tredve prosent av SNL handler om Norge
• P 21/10: Når folket tar feil ... må det læres opp
• P 17/10: Gode, gamle SNL
• P 16/10: La millionene rulle
• P 14/10: Kunnskapsnyheter

VEDLEGG

Pressemelding

Store norske leksikon avvikles 1. juli som en forlagseid tjeneste – Vil et norsk nasjonalt leksikon få leve videre som stiftelse med offentlig finansiering?

All drift av nettstedet storenorskeleksikon.no er besluttet avviklet fra eierne Aschehoug og Gyldendals side med virkning fra 1.7.2010. Store norske leksikons utgiver Kunnskapsforlaget vil heretter konsentrere seg om å være Norges ledende ordbokforlag.

Den nasjonale institusjonen Store norske leksikon bør leve videre. Derfor er eierne Aschehoug og Gyldendal villige til å stille data, apparat rundt og nettstedsteknologi til disposisjon for en stiftelse med offentlig støtte.

Et stolt kapittel i norsk kulturhistorie avsluttes med dette. Siden unionsoppløsningen i 1905 har norsk forlagsbransje sørget for kontinuerlig nasjonalleksikonutgivelse i Norge, i motsetning f.eks. til Danmark og Sverige. Leksikonet var en stor økonomisk suksess for eierne frem til slutten av 1990-årene. I årene etter dette har Aschehoug og Gyldendal tapt omtrent like mye på å holde Store norske leksikon oppe, som de tjente i de 20 foregående årene.

Konkurransen fra gratis innhold på Internett, først og fremst Wikipedia, var medvirkende til at Store norske for ett år siden ble åpnet for annonsefinansiert gratis tilgang og direkte oppdatering. Det nye nettstedets kombinasjon av fagfolk-kvalitetssikring og brukerbidrag har blitt vel mottatt, og ansees som den rette modell for fremtidens nasjonalleksikon i land som Norge. Annonseinntektene og annen finansiering har imidlertid uteblitt, og nettstedet viser seg umulig å drive kommersielt videre.

Kunnskapsforlaget er klart til å inngå avtale med det offentlige om vederlagsfri overdragelse på betingelse av at leksikonet drives seriøst videre som nasjonalt fagfolk-leksikon. En stiftelse med offentlig støtte – en modell som vil sikre redaksjonell uavhengighet – er foreslått for eventuell fremtidig drift.

Tillegg til pressemelding
[med kommentarer]

Hvorfor trenger Norge et nasjonalt leksikon med synlige fagfolk også i fremtiden?

Wikipedia er en verdenssuksess med sitt prinsipp om at alle kan bidra fritt og usignert, og ingen enkelt står ansvarlig. De nasjonale fagfolk-leksikonene har dermed mistet sitt økonomiske grunnlag og går mot nedleggelse. Store norske leksikon står nå for tur.

Norge trenger et Wikipedia i fremtiden, men også et Store norske med synlige fagfolk som går god for og kan stilles til ansvar for innholdet. Som nasjonal institusjon er fagfolk-leksikonet viktig:

• For skoleverk, læresteder og forskning, for å oppfylle grunnleggende krav til sitering og kildehenvisning – at man vet hvem avsender er.
  • Wikipedia er på rask vei inn som anerkjent kilde i mange pedagogiske sammenhenger …
• For fagforfatterne og fagmiljøene, som formidlingsplattform med honorering og synlig kreditering.
  • Mange forfattere og miljøer satser på å utvikle Wikipedia innenfor sine områder – helt uten honorarer og kreditering
• For biblioteksektoren, som trenger kvalitetssikrede autoritative kilder.
  • Biblioteksvar henviser minst like ofte til Wikipedia som til SNL
• For norsk fagspråk, og norsk som språk. Det er god språkpolitikk ikke å overlate valg og definisjon av norske fagtermer til en anonym brukermasse.
  • Det norske talespråket defineres av en anonym brukermasse. Normerende språkakademier har sjelden hatt suksess.
• For nasjonens identitet, for å omtale det som er nasjonalt viktig, ikke minst for å fange opp et multikulturelt Norge i rask endring. Denne oppgaven bør ligge hos synlige ansvarlige og ikke det store kollektivet.
  • Alle endringer i wikipedia logges. Alle oppslagsord har debattsider. De som bryr seg om hvem som står bak, kan vanligvis finne ut av det.
• Det kan også vise seg problematisk i lengden for kollektiv-leksikonets norske vinkling at det utgår fra en internasjonal plattform med hovedbase i USA.
  • Det kan også vise seg problematisk i lengden at de store Oslo-forlagene får så mye markedsmakt som de ser ut til å få.
• For synliggjøring av makt. Et leksikon er en maktfaktor. Fagfolk-leksikonet synliggjør menneskene bak, det kollektive dugnadsleksikonet tilslører dem, med risiko for skjult maktkamp.
  • Maktkampen innad i Wikipedia er ganske åpen, så vidt jeg kan se – nettopp fordi «edit wars» føres på nettet. Maktkampen i norsk forlagsverden er langt mer lukket – og mange tør ikke uttale seg.
• Norges eventuelle eneste storleksikon i fremtiden må ikke være styrt av usynlige krefter inngitt autoritet på ukjente premisser.
  • Hallo i luken? Er det noen der inne?
• For å oppfylle grunnleggende krav til en nasjonal institusjon. Hvis Internetts mekanismer alene får rå, vil vi om kort tid stå igjen – i Norge som i andre land – med ett leksikon, Wikipedia, som er en rik kilde til detaljert oppdatert informasjon, men som ikke oppfyller grunnleggende krav til en nasjonal kultur- og kunnskapsinstitusjon.
  • Det vil si de krav som utgiverne formulerer på vegne av Staten.

Den som snakker høyt med seg selv, blir sjelden motsagt.

*****

En av de frivillige hos SNL:

– Leksikonet skyver fra seg oss frivillige. Et eksempel er at jeg i juni gjorde tre forandringer som redaksjonen var fagansvarlig for. Etter syv måneder har jeg ikke fått svar på to av dem. På Wikipedia er endringer synlige med en gang, og det tar kort tid før feil blir lest og rettet opp, sier Erlend Bjørtvedt. Han mener det er noe alvorlig galt med selve strukturen i Kunnskapsforlagets leksikon.

– 35 millioner vil ikke være nok til å redde Store Norske med den modellen de har i dag. Det vil trenges langt flere medarbeidere, i og med at det frivillige arbeidet ikke fungerer. Leksikonet bør få en bedre forretningsmodell hvis de skal få penger fra det offentlige.

Funker ikke på nett