Kulturby Stavanger fortjener en rose.
Det spennende ikke-brukerprosjektet er ennå ikke avsluttet – men styringsgruppa (går jeg ut fra) har valgt å publisere underveis, slik at vi kan begynne å diskutere resultatene midt i løpet.
På Sølvbergets nettsted finner jeg:
- en kort presentasjon av de første resultatene
- en kort presentasjon av hele prosjektet
- konsulentrapport om telefonintervjuene (PDF, 134 B, 34 sider) – hurra!
- konsulentrapport om fokusgruppene (PDF, 331 kB, 48 sider) – hurra! hurra!
- et knippe tiltak for å nå fram til ikke-brukeren
Her er det masse interessant stoff som kan innarbeides i vår faglige forståelse av feltet.
Prosjektet tar bevisst utgangspunkt i Buskovens omfattende statistiske undersøkelse av bibliotekbruk (ABM-utvikling, 2006) – og graver dypere i ikke-brukernes forhold til bøker, bibliotek og informasjonssøking.
For å tolke tallene fra Stavanger, bør vi trekke inn empiri fra andre undersøkelser – som SSBs to barometre for medier og kultur. Den ferske rapporten om kultur- og mediebruk er også relevant.
Vi har, med andre ord, mange næringsrike tekster å tygge på fram til møtet i Bergen.
Noen resultater
I Stavanger kommune var det 31 % av den voksne befolkningen som brukte biblioteket sjeldnere enn en gang i året.
I Norge som helhet ligger tallet rundt 50%
I utvalget sier 28% at de helt sikkert vil bruke biblioteket mer dersom man kan levere bøker på nærbutikker i Stavanger.
I hvilken grad de vil gjøre som de sier, er en annen sak. Det må prøves ut.
Den totale kjennskapen til biblioteket er god, men det som nevnes uhjulpet er i størst grad bøker. Som i fokusgruppene assosieres biblioteket med bøker, og selv om befolkningen egentlig kjenner til tjenestespekteret, kreves det en ”trigger” for å få kunnskapen om biblioteket frem.
Dette stemmer helt med den store internajonale studien til OCLC.
De viktigste årsakene til at man ikke bruker biblioteket oftere er andre alternative informasjons/ underholdnings-kilder som dekker det samme behovet som biblioteket.
Konkurransen – med andre ord.
I .. fokusgruppene … kom det fram at en viktig årsak til at man ikke bruker biblioteket er at man rett og slett ikke kommer på det … dette får vi … bekreftet i denne undersøkelsen.
Svaret er merkevarebygging – og jeg minner om kampanjen fr@ ditt bibliotek.
Synliggjøring og solidaritet
NBF sluttet seg til denne store internasjonale kampanjen i 2005 og investerte mye i kampanjemateriell. Folkebibliotekene (ved SFP og flere) brukte logoen flittig. Da skolebibliotekene overtok, valgte de å skifte logo – til SkolebibliotekLøftet. Da ble investeringene i den opprinnelige merkevaren langt på vei nøytralisert.
Skolebibliotekkampanjen har gjort en flott jobb med svært begrensede ressurser. Men jeg kunne ønsket at de og NBF hadde sørget for å markere bibliotekenes felles – internasjonale – logo på samme tid.
Hvis hver enkelt kommune skulle reklamere – profesjonelt – for sitt eget bibliotek med en særegen kampanje, ville utgiftene totalt sett gå gjennom taket. Bibliotekene framhever seg av og til som et solidarisk nettverk.
Det er i hvert fall et godt prinsipp for å synligggjøre sektoren. Kampanjen @ your library føres på mer enn tjue ulike språk:
the logo has been translated into IFLA’s official languages (English, French, German, Russian and Spanish) as well as other languages to date, including Arabic, Armenian, Azeri, Bulgarian, Chinese, Georgian, Icelandic, Italian, Japanese, Kazakh, Korean, Nepali, Portuguese, Romanian, Serbian, Turkish and Vietnamese.
Noter
Undersøkelsen i Stavanger ble gjennomført av Barometer Markedsanalyse AS.
Ressurser
- OCLC (2005). Perceptions of Libraries and Information Resources report.
- Buskoven, Nina Kristin (2006). Undersøkelse om bibliotekbruk. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
- SSB (2008). Kultur- og mediebruk i forandring. Bruk av kulturtilbud og massemedier fra 1991 til 2006
- Skolebibliotekløftet
Plinius 
Legg igjen en kommentar