P 209/08: Utviklingsfronten

I de «harde fagene» – naturvitenskap, teknologi og medisin – er det vanlig å snakke om forskningsfronten.

Det er der det viktige og nyskapende forskningsarbeidet foregår – slik et samlet fagmiljø vurderer det.

Bildet: dette er Pliniuspost nr. 1001.

Har bibliotekfaget en forskningsfront?

Noe av det som kjennetegner STM-fagene – science, technology and medicine – er at fagfolkene danner et felles faglig miljø. De kjenner hverandre, diskuterer med hverandre og er opptatt av samme type problemstillinger. Det er bare innenfor slike diskursive fellesskap at begrepet forskningsfront har noen mening.

Der det ikke finnes noe felles fagmiljø, har hver lille gruppe sin egen lille front. Det finnes hundre små frontlinjer, men ingen forskningsfront.

Praktiske fag

Bibliotekfaget er et praktisk fag – på linje med arkitektur, bedriftsledelse, journalistikk og pedagogikk. Problemene vi prøver å løse er praktiske problemer. Det er ikke forskerne, men brukerne som definerer hva som er viktig. Det er ikke bibliotekarene, men verden utenfor som stiller problemene.

I de praktiske fagene er det rimeligere å snakke om utviklingsfronten enn om forskningsfronten.

Utviklingsfronten finner vi der miljøet introduserer nye former for faglig praksis.  Fronten preges av eksperimenter, entreprenørskap, innovasjon og endringsarbeid. Dyp innovasjon krever også begrepsarbeid.  Men innovasjon dreier seg først og fremst om å forandre en treg og gjenstridig virkelighet.

Hvor er bibliotekfagets utviklingsfront? Hvor skjer det nyutvikling som engasjerer mange bibliotekarer – ikke bare de spesielt interesserte? For å finne fronten – tenker jeg – må vi både se på temaene som går igjen på faglige konferanser – og på faktiske tiltak som prøves ut på bibliotekene.

Jeg gjør et forsøk – men er meget åpen for tillegg, motforslag og ditto argumenter.

Bibliotekfagets utviklingsfront 2008

1. Bibliotek 2.0
   • Blogger
   • Brukergenerert innhold
   • Lokal produksjon og presentasjon
2. Bibliotekbygg (praktbygg, møteplasser, profilering)
3. Biblioteksystemer – ny generasjon (modulære, åpne, hyllevare)
4. Bibliometri
5. Etablering av sambibliotek (folk, fag, skole, fylke)
6. Formidling av nye medier og kulturuttrykk (lydbøker, tegneserier, spill)
7. Forskningsstøtte (datalagring, publisering, tett integrasjon)
8. Fysisk redesign og samlingsutvikling
9. Identitetsbygging (lokalhistorie, profilering, kulturturisme)
10. Integrasjonsarbeid (innvandrere, eldre, trygdede)
11. Lokalsamfunnsutvikling
    • storby
    • mellomstore byer
    • småbyer og landsbygda
12. Læringsstøtte og bibliotekpedagogikk
    • Fagbibliotek som læringsarena
    • Folkebibliotek som læringsarena (skoleelever, studenter, voksne – livslang læring)
13. Markedsføring (differensiert, profesjonell)
14. Massiv digitalisering av pre-digitale tekster
15. Samarbeid med andre kultur- og kunnskapsaktører
16. Statistikk og styringsindikatorer
17. Trafikkstudier og – analyser (visitor studies)
18. Spissing av tjenester til spesielle brukergrupper (innvandrere, ungdom, menn, turister)
19. Utbygging av regionale, nasjonale og globale tjenester og nettverk
20. Utvikling av bibliotek som digitale og multimediale ressurssentre

Listen er lett revidert 9.9.08.