Plinius

mandag, september 8, 2008

P 209/08: Utviklingsfronten

Filed under: forskning — plinius @ 9:07 am

I de «harde fagene» – naturvitenskap, teknologi og medisin – er det vanlig å snakke om forskningsfronten.

Det er der det viktige og nyskapende forskningsarbeidet foregår – slik et samlet fagmiljø vurderer det.

Bildet: dette er Pliniuspost nr. 1001.

Har bibliotekfaget en forskningsfront?

Noe av det som kjennetegner STM-fagene – science, technology and medicine – er at fagfolkene danner et felles faglig miljø. De kjenner hverandre, diskuterer med hverandre og er opptatt av samme type problemstillinger. Det er bare innenfor slike diskursive fellesskap at begrepet forskningsfront har noen mening.

Der det ikke finnes noe felles fagmiljø, har hver lille gruppe sin egen lille front. Det finnes hundre små frontlinjer, men ingen forskningsfront.

Praktiske fag

Bibliotekfaget er et praktisk fag – på linje med arkitektur, bedriftsledelse, journalistikk og pedagogikk. Problemene vi prøver å løse er praktiske problemer. Det er ikke forskerne, men brukerne som definerer hva som er viktig. Det er ikke bibliotekarene, men verden utenfor som stiller problemene.

I de praktiske fagene er det rimeligere å snakke om utviklingsfronten enn om forskningsfronten.

Utviklingsfronten finner vi der miljøet introduserer nye former for faglig praksis.  Fronten preges av eksperimenter, entreprenørskap, innovasjon og endringsarbeid. Dyp innovasjon krever også begrepsarbeid.  Men innovasjon dreier seg først og fremst om å forandre en treg og gjenstridig virkelighet.

Hvor er bibliotekfagets utviklingsfront? Hvor skjer det nyutvikling som engasjerer mange bibliotekarer – ikke bare de spesielt interesserte? For å finne fronten – tenker jeg – må vi både se på temaene som går igjen på faglige konferanser – og på faktiske tiltak som prøves ut på bibliotekene.

Jeg gjør et forsøk – men er meget åpen for tillegg, motforslag og ditto argumenter.

Bibliotekfagets utviklingsfront 2008

  1. Bibliotek 2.0
    • Blogger
    • Brukergenerert innhold
    • Lokal produksjon og presentasjon
  2. Bibliotekbygg (praktbygg, møteplasser, profilering)
  3. Biblioteksystemer – ny generasjon (modulære, åpne, hyllevare)
  4. Bibliometri
  5. Etablering av sambibliotek (folk, fag, skole, fylke)
  6. Formidling av nye medier og kulturuttrykk (lydbøker, tegneserier, spill)
  7. Forskningsstøtte (datalagring, publisering, tett integrasjon)
  8. Fysisk redesign og samlingsutvikling
  9. Identitetsbygging (lokalhistorie, profilering, kulturturisme)
  10. Integrasjonsarbeid (innvandrere, eldre, trygdede)
  11. Lokalsamfunnsutvikling
    • storby
    • mellomstore byer
    • småbyer og landsbygda
  12. Læringsstøtte og bibliotekpedagogikk
    • Fagbibliotek som læringsarena
    • Folkebibliotek som læringsarena (skoleelever, studenter, voksne – livslang læring)
  13. Markedsføring (differensiert, profesjonell)
  14. Massiv digitalisering av pre-digitale tekster
  15. Samarbeid med andre kultur- og kunnskapsaktører
  16. Statistikk og styringsindikatorer
  17. Trafikkstudier og – analyser (visitor studies)
  18. Spissing av tjenester til spesielle brukergrupper (innvandrere, ungdom, menn, turister)
  19. Utbygging av regionale, nasjonale og globale tjenester og nettverk
  20. Utvikling av bibliotek som digitale og multimediale ressurssentre

Listen er lett revidert 9.9.08.

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: