P 8/14: Forskningens fergereiser

Tidsskriftet Magma har valgt en kreativ strategi for å kombinere tellekanter og forskningsformidling.

Econa er en interesse- og arbeidstakerorganisasjon for siviløkonomer og for masterutdannede i administrative-økonomiske fag.  Magma er medlemstidsskriftet til Econa og distribueres dermed til alle medlemmene.

De fleste forskningstidsskrifter har lave opplag – noen hundre eksemplarer er vanlig, og en svært forsiktig, for ikke å si kjedelig, grafisk utforming. Leseren blir ikke invitert inn i stoffet. Her har Econa gått nye veier.

Nivå 1

Tidsskriftet kommer med seks nummer i året, a 84 sider, i fire farger på glanset papir. Det har et opplag på over 16 tusen eksemplarer. Hele tidsskriftet ligger dessuten åpent og gratis tilgjengelig på nettet (bravo!).

Noen av fagartiklene er fagfellevurdert, mens andre bare er redaksjonelt vurdert. Tidsskriftet er godkjent på nivå 1 i CRISTIN. Også de faglige artiklene skiller seg ut. For det første er er noen av dem ganske korte; for det andre blir forfatterne presentert ved bilder.

Magmas formål, sier redaksjonen,  er å bidra til kunnskapsutvikling, refleksjon og debatt innenfor feltet økonomi og ledelse. Et sentralt mål er å styrke kommunikasjonen mellom forskere og utøvere på de ulike fagområdene. Det synes jeg de har fått til.

P 2/14: Tre problemer med tellekantene

I løpet av et tiår har det norske tellekantsystemet blitt en nøkkelfaktor i norsk FoU-politikk.

Når universiteter og høyskoler planlegger sin framtid og vurderer sin fortid, legger de stor vekt på hva tellekantene forteller. Alle aksepterer at systemet har sine svakheter, men i praktisk politikk spiller det liten rolle. Tida er knapp og beslutningene haster. Folk bruker det de har for hånden.  Altså publiseringsindikatorene, med statens velsignelse.

Systemet har nylig blitt evaluert, av Dansk Center for Forskningsanalyse. For publiseringen sett under ett har de ikke funnet tegn på

• vesentlige forskyvninger mellom publikasjonstyper (færre monografier …)
• redusert samarbeid (færre medforfattere …)
• salami-publisering («least publishable unit»)

I samfunnsfag og humaniora har det vært en viss bevegelse bort fra norsk som publiseringsspråk.

P 60/13: Kvalitet og mangfold

De globale rangeringene av universiteter påvirker markedet.

Høy plassering gir et konkurransefortrinn i forhold til internasjonale studenter og søkere til faglige stillinger. Men mange læresteder er misfornøyde med måten de blir vurdert på. Metodikken  varierer fra instrument til instrument – og leverer alt for enkle svar.

Bildet:  Biomedisin – Molekylær bildediagnostikk (HiOA)

Multirank er et EU-støttet prosjekt for å lage en annen type vurderingsmodell. Multirank utvikles av universitetene (og høyskolene) i fellesskap. Det nye systemet plasserer ikke institusjonene på en lineær skala. I stedet bygger det opp en database der interesserte kan konstruere sine egne indikatorer.

Høgskolen i Oslo og Akershus har valgt å bli med i dette samarbeidet. Det er et fornuftig valg. Mer enn 500 læresteder har meldt seg på. Les gjerne bloggposten til prorektor (FoU) Frode Eika Sandnes fra februar i år. Den gir et godt innblikk i de europeiske prosessene.

P 58/13: Professorskolen

Khrono har gitt ansatte og studenter ved HiOA muligheten til å diskutere viktige spørsmål om høyskolens vei til universitet.

To linjer avtegner seg. Profesjonslinjen legger vekt på profesjonsfagenes egenart, altså det som skiller kunnskaper og ferdigheter i profesjonene fra kunnskaper og ferdigheter i tradisjonelle akademiske disipliner. Forskningslinjen legger vekt på det som er (eller burde være) felles for profesjonsfag og disiplinfag.

Forskningslinjen vektlegger teoretisk kunnskap. Den innebærer en konsentrasjon om akademisk kvalifisering i form av tellekanter, doktorgrader og professorater.

Anvendt kunnskap

Profesjonslinjen vektlegger anvendbar kunnskap. Den er ikke negativ til akademisk forskning, men betrakter ikke publisering som et mål i seg selv.

Profesjonslinjen støtter forestillingen om to veier til fagtoppen. Konkret betyr det at vi sier og mener at

• praktisk utviklingsarbeid og teoretisk forskning er like viktig
• førstelektor og førsteamanuensis er jevnbyrdige
• dosent og professor er jevnbyrdige

P 57/13: Utvikling skjer gjennom praksis

Høgskolen i Oslo og Akershus er landets største lærested for profesjonsutdanning.

Profesjonene er praktiske fagområder. Studenter blir ikke lærere, ingeniører, journalister og sykepleiere fordi de vil bli forskere, men fordi de vil bli praktikere.

Jeg ser at de profesjonene jeg kjenner best, det vil si bibliotekarer og pedagoger, er i stadig utvikling.  Det forskes mye i bibliotekfag og pedagogikk. Men det er ikke de fagfellevurderte artiklene som er den viktigste drivkraften i utviklingsarbeidet.

Det som først og fremst dytter oss framover, er de utallige eksperimentene og forsøkene i praksisfeltet, der lærere og bibliotekarer prøver ut nye måter å arbeide på.

En utmerket studie om bibliotekarers bruk og ikke-bruk av forskning er Koufogiannakis. How Academic Librarians use Evidence in their Decision Making: Reconsidering the Evidence Based Practice Model. PhD-avhandling, 2013.

Det er tydelig at spenningen mellom profesjonsfag og (akademiske) disiplinfag engasjerer. Jeg har skrevet tre kronikker om dette; to i Forskerforum og en i høyskolens nettavis Khrono. I morgen (mandag 28. oktober) skal jeg innlede på et lunsjmøte ved høyskolens Senter for profesjonsstudier. Sist jeg sjekket, hadde artikkelen i Khrono en hale med tredve kommentarer.

Dagens situasjon

Tellekantdebatten dreier seg ikke spesielt om Norge og ikke spesielt om profesjonsfagene. Det er framtida til institusjonene i høyere utdanning vi diskuterer. Tilsvarende debatter foregår i hele Europa, i USA og Canada, i Australia, og en lang rekke andre land.

• There is a pressing need to improve the ways in which the output of scientific research is evaluated (San Francisco-erklæringen)
• Universities need a «cultural change» towards teaching (Universitetsminister David Willetts, UK)

P 56/13: Hva skriver dokviterne?

Det største norske fagmiljøet innenfor bibliotekutdanning og -forskning, med godt over tredve fagfolk, finnes ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Tromsø: Niels Windfeld Lund til venstre

Det nest største miljøet, som har sju faglig ansatte, ligger i Tromsø. Universitetet heter nå UiT Norges arktiske universitet. Fagprofilene i de to byene er nokså ulike. Utdanningen i Tromsø er en utdanning i dokumentasjonsvitenskap og har alltid vært rettet mot tre praksisfelt: bibliotek, arkiv og museum.:

• Dokumentasjonsvitenskap gir innsikt i hvordan dokumenter oppstår, hvordan de kan organiseres for at det skal være mulig å gjenfinne dem og hvordan de kan gjenbrukes for å lage nye dokumenter. Du får blant annet studere dokumentasjonsformer innen vitenskap, kunst, journalistikk og politikk.
• Dokumentasjonsvitenskap er studier av analoge og digitale medier inkludert lyd, skrift og visuelle uttrykk, dokumenter som for eksempel opptak av taler og konserter, bøker, film, hjemmesider og malerier, og institusjoner som bibliotek, arkiv, museer, kulturhus, skoler, massemedier, Internett osv. Faget går på tvers av tekniske fag, naturvitenskap, humaniora og samfunnsvitenskap.
• Dokumentasjonsvitenskap er også ei bibliotekutdanning. Du kan bli bibliotekar på 3 og/eller 5 år ved å studere dokumentasjonsvitenskap i Tromsø.

Utdanningen i Oslo startet som en skole for bibliotekarer, men har etter hvert bygd opp studietilbud med sterk vekt på data og arkivkunnskap.

Siden produksjonen i mindre miljøer varierer mye fra år til år, har jeg her valgt å se på publikasjoner fra hele perioden CRIStin/Frida har eksistert.  Listen gjelder bare de personene som i dag er registrert som ansatte ved dokvit-utdanningen.  I likhet med Oslo omfatter postene fagartikler på nivå 2, nivå 1 og i samleverk – slik de er registrert i CRIStin.  Kategoriseringen er tentativ.

P 55/13: Hvor skriver bibliotekforskerne?

Hvilke tidsskrifter bruker fagets forskere?

I perioden 2010-2013 publiserte de ansatte ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag førti-åtte tidsskriftartikler som ga publiseringspoeng. Artikler i samleverk kom i tillegg. De ti artiklene i antologien Krysspeilinger bidro med sju poeng.

De førti-åtte artiklene fordelte seg på tjue ulike tidsskrifter.

Bibliotekutvikling (17 artikler)

1. Information research
2. Liber quarterly: the journal of European research libraries
3. Library & Information Science Research
4. Library hi tech
5. New Review of Children’s Literature and Librarianship
6. New Library World

Bibliotekinformatikk (15)

1. Code4Lib Journal
2. Information research
3. Journal of The American Society For Information Science And Technology
4. Lecture Notes in Computer Science
5. Proceedings of the 4th Information Interaction in Context Symposium

P 54/13: Hva skriver bibliotekforskerne?

CRIStin er langt bredere enn en vanlig bibliografi.

CRIStin omfatter både faglige utgivelser som monografier, samleverk og fagartikler: bidrag til faglige konferanser i form av foredrag og papers; formidling i form av lærebøker, debattbøker, avisartikler, radio- og TV-programmer; faglige bidrag som kunst-, museums- og webutstillinger og praktiske anvendelser i form av patenter, lisenser og nye bedrifter.

Bildet: Fra Longyearbyen. Åse Kristine Tveit har skrevet bok fra Svalbard. Se Vedlegg.

Her holder jeg meg til den tellende publiseringen i bibliotekfag. Listen over artikler omfatter registrerte

• artikler i fagtidsskrifter på nivå 2 – 3 poeng
• artikler i fagtidsskrifter på nivå 1 – 1 poeng
• artikler i samleverk – 0,7 poeng

fra  Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo (og Akershus) i perioden 2010-2013 (sluttdato: 24.10.13).

FAGARTIKLER

Jeg har kategorisert innførslene i seks grupper:

• Bibliotekutvikling (17 poster)
• Bibliotekinformatikk (15)
• Litteraturvitenskap (11)
• Bok- og bibliotekhistorie (3)
• Arkivfag (3)
• Informetri (1)