I går arrangerte høyskolene et felles allmøte om framtidig fakultets- og instituttstruktur. For noen uker siden hadde vi et tilsvarende møte – om universitetsprofilen – på Kjeller.
Det var et livlig møte, med mange innlegg fra begge høyskoler. Det var lagt inn en halv times gruppediskusjon, som fungerte riktig bra for “min” gruppe, der tre kom fra hvert sted. Siden jeg støtter fusjon – for å få et praksis- og yrkesrettet alternativ til Blindern – er det hyggelig å treffe fagfeller som har nær kontakt med arbeidslivet. De tre fra HiAk var
- Anne Berit Gregersen, som leder seksjon for bibliotek- og forskningsadministarsjon
- IKT-bibliotekar Eirik Engdal
- Jostein Kleiveland, som underviser i bedriftspedagogikk.
Jeg hadde ikke hørt ordet før, men kjøper det umiddelbart. Han roste dessuten HiAk-biblioteket opp i skyene.
Forskning og innovasjon
Våre faglige ståsteder passet riktig godt sammen. Alle var enige om å sette faglig fornyelse i praksisfeltet – eller «verden der ute» – som det nye universitetets sentrale mål. HiO-HiAk skal gi målrettet utdanning og fremme faglig innovasjon. Det betyr at forskning blir et middel – ikke et mål i seg selv.
Det betyr også at publiseringspoeng ikke har noen egenverdi. For å si det litt skarpt: hvis faglige ressurser flyttes fra innovasjon til publisering, og man nøyer seg med å telle publiseringspoeng, vil det svekke utøvernes faglighet i profesjonsfeltet.
Kleiveland nevnte forskjellen mellom research universities og professional schools. Dannelsesutvalget drømmer om det første. Profesjonsfagene trenger det andre.
Jeg noterte meg ellers fra plenumsdebatten:
- Rune Ottesen, professor i journalistikk, ønsket at de som ble samlet i fakulteter og institutter skulle ha et felles faglig grunnsyn.
- Dag Jensen, dekan ved SAM/HiO, støttet JBIs ønske om å tilhøre et samfunnsfaglig fakultet
- Arne Oshaug, professor i samfunnsernæring ved HiAk, var i og for seg enig i at vi måtte være et alternativ til Blindern – men systematisk faglig review var likevel nødvendig
- Sissel Grande, dekan ved Avdeling for yrkesfag/HiAk vektla det doble praksisfeltet: yrkesfaglærerne er både pedagoger og fagspesialister
- Hun gikk også inn for at all faglig aktivitet skulle legges til fakultetene – ikke til frittstående eller tverrgående sentra
- Trine B. Haugen, prorektor HiO, spurte om vi skulle ha noen fakulteter med – og noen uten – doktorgradsprogrammer
- Sissel Østberg, rektor ved HiO, poengterte at vi ikke kunne regne med samme gode forholdstall (studenter pr. lærer) som de gamle universitetene. Det ville bli en lang kamp å oppnå økonomisk likestilling i UH-sektoren. Derfor måtte vi ha et annet økonomisk grunnlag for FoU- og Ph.d.-satsing
Kommentarer
- I mange fag vil rekrutteringsmekanismene til stillinger i høyere utdanning gjør det vanskelig å sikre et felles faglig grunnsyn. Det er jo det faglige nivået – ikke den faglige skolen – som blir vurdert.
- JBIs samfunnsfaglige plass er sikret, ser det ut til – ikke et pip om noen annet.
- Det doble praksisfeltet gjelder også HiOs og HiAks lærere: vi er både pedagoger og fagspesialister
- Etablerte fagmiljøer blir lett svært konservative utenfor fagfeltet. I USA er det svært vanlig med sentre utenfor fakultetene. Skal de fungere, må de imidlertid være innovative – og ha ledelsen i ryggen.
- Ad Oshaug: skal vi være et reelt alternativ til Blindern, må vi skape alternative vurderingssystemer. Du får ikke sertifikat ved å skrive om hensynsfull bilkjøring.
- Trine Haugen tok opp forholdet mellom fakulteter og doktorgrader. Dette er et problem hvis man bare tenker forskning/doktorgrad/professor. Hi/HiAk bør arbeide for at den profesjonsrettede kunnskapsforståelsen som ligger i koplingen innovasjon/førstelektor/dosent skal telle likt med den akademiske.
- HiO-HiAk-prosessen fører generelt til større bevissthet om hva ulike aktiviteter koster. Det statlige insentivsystemet for høyere utdanning innebærer at satsing på forskning, doktorgrader og masterprogrammer langt på vei må finansieres ved inntekter fra bachelorutdanningene. Både ledelsen og studentene ved HiO har vist at de er oppmerksomme på denne sammenhengen.
- Bør da hvert fakultet finansiere sine doktorgradsprogrammer med midler fra sine grunnutdanninger – eller skal “overskuddet” fra fakulteter uten doktorgrader (dersom det blir noen slike i den nye strukturen) overføres til de som har slike programmer?
- Jeg tror ikke den post-industrielle UH-sektoren noen gang vil få så gode statlige vilkår som de gamle universitetene. Sektoren har blitt for stor og for tett koplet til produksjonslivet. Det betyr en overgang fra regelstyrt – gode, gamle fifty/fifty – til resultatstyrt finansiering.
Plinius 
Legg igjen en kommentar