P 15/14: Elefanten i sofaen

I juli er det bedre å diskutere e-bøker enn agurker.

Forlag og bokhandlere frykter for sin framtid. Det har de grunn til. Overgangen fra papir til skjerm truer feltet som helhet.  Bransjen er et papirslott.

Trykkpressen har hatt en lang og ærerik historie siden Gutenberg fant på å støpe bokstavene enkeltvis. Bokbransjen kan se tilbake på fem hundre og femti gode år. Men nå står deres kjerneteknologi for fall.

Det tar en generasjon eller to – og så har de digitale tekstene blitt det normale mediet. Sier vi «slå opp», mener vi Google. Sier vi bok, er det e-boka vi tenker på. Papirboka blir en hobby i stedet for en norm.

Hva med hestene?

Dette handler ikke om bokas død, men om dens langsomme tilbaketog.  Mange har opplevd det samme før. Fjorden er full av seilbåter, men de stolte clippere er forsvunnet. Bryggerihestene er erstattet av lastebiler. Pensjonister og festløver tar ikke båt til Spania, men fly.

I slike overgangsfaser føres det mange morsomme diskusjoner. Gamle og nye forståelser lever ved siden av hverandre.

• Hva skal drosjekuskene leve av når bilen tar alle kundene?
• Hva skal drosjesjåførene leve av når «kameratkjøring» tar av på nettet?
• Hva skal journalistene leve av når bloggerne skriver gratis?
  • Plinius erklærer seg skyldig …

Uten elefanter

Diskusjonene om innkjøpsordningen (papirkopier), om Bokhylla (digitaliserte papirkopier) og – ikke minst – om e-boka har denne overgangskarakteren. Det teknologiske skiftet fra papir til skjerm utfordrer både kulturelle vaner, sosiale relasjoner, økonomiske interesser og politiske maktforhold.

• er det Morgenbladet eller bloggosfæren som bidrar mest til meningsdannelsen?
• er det læreren eller eleven som trår til når undervisningsteknologien hikker?
• hvem skal finansiere fagbokforfatterne når ingen gidder å lese dem?
• hva slags politisk styring er fornuftig når alle betalingsmurer begrenser spredning og bruk av tekster og teknologien inviterer til gratis eller nesten gratis bruk (e-post, Skype, Netflix)

Argumenter teller lite når interesser teller mye. Etter mange års forsøk har jeg nærmest gitt opp å diskutere med de som ikke for sitt bare liv er i stand til å se elefanten i sofaen.

E-bok og e-læring

Plinius leser e-bøker og elsker papirbøker (jo tykkere, jo bedre). Men jeg ser jo hvor det bærer hen. Utvalget er gigantisk og Amazon leverer på minuttet.

På LATINA-kursene har vi gått et skritt videre og gir praktisk opplæring i produksjon av (våre egne) e-bøker – med alt hjertet måtte begjære av tekst, bilder, lyd og video. Slike dokumenter fungerer godt som multimediale lærebøker i land med tregt og usikkert internett, siden bøkene er flyttbare filer.

Dette åpner nye muligheter for læring, for individuelle studier og for praktisk samarbeid om e-bokutgivelser.