SK 46/06: Fallende utlån – og stigende besøk

Folkebibliotekene kan glede seg over stigende besøkstall – og gremme seg over fallende utlån. Det er hovedbudskapet fra 2005-statistikken som nå er under publisering. Lovlig seint, vil mange si – det skyldes nok det store utredningsløftet.

Det er folkebibliotekene jeg tenker på – fagbibliotekenes statistikk var på plass i juni i følge ABMs nettsider.

De løpende biblioteknyhetene er tilgjengelige som aldri før. Anders Ericson (NBF-nytt), Arne Gundersen (uke 49) og Svein Arne Tinnesand (Politisk kalender) rapporterer løpende om hva som rører seg.

biblioteknorge-lista er still going strong. Vi kan abonnere på RSS-nyheter fra et halvt hundre bibliotekblogger. Det er lett å ta pulsen på miljøet.

Langsomme revolusjoner

Nyhetene fanger først og fremst opp det dagsaktuelle. Vi leser og haster videre. Men det skjer ting under overflaten som ikke fanges opp av nyhetsbildet. Samfunnsformasjonen endrer seg ikke fra dag til dag, men fra generasjon til generasjon. Godt utformet statistikk fanger opp strukturendringene og de langsomme revolusjonene.

Statistikken er like viktig som steketermometeret: den forteller oss hva som foregår i bibliotekvesenets mørke indre.

Journalists study events – statisticians study permanents.

Biblioteket leverer tre typer tjenester:

• utlån av medier til bruk utenfor biblioteket
• et fleksibelt fysisk rom: et sted for mange ulike aktiviteter
• en serie virtuelle tjenester

Statistikken forteller i første omgang dette om fjoråret – sammenliknet med 2004:

• utlånet gikk ned – fra 553 til 541 utlån per hundre innbyggere
• besøket gikk opp – fra 5,0 til 5,1 per innbygger
• de virtuelle tjenestene gikk sikkert opp – men vi har ingen tall. Det blir en viktig oppgave for statistikkrevisjonen å utvikle indikatorer for disse tjenestene.

Det som skjer fra ett år til det neste, kan skyldes tilfeldige svingninger. Derfor bør vi se på indikatorene over flere år på rad.

Fallende utlån

Utlånet har utviklet seg slik fra 1991 til 2000:

473 – 492 – 505 – 500 – 505 – 519 – 505 – 519 – 517 – 521

– og slik fra 2001 til 2005:

521 – 530 – 545 – 553 – 541

Utlånet per innbygger hadde solid vekst – ti prosent i alt – gjennom nittitallet. Veksten fortsatte de føste årene etter årtusenskiftet, med ytterligere seks prosent fra 2001 til 2004. Men i 2005 ble trenden brutt.

Jeg er redd dette ikke er en tilfeldig nedgang, slik vi opplevde fra 93 til 94 og fra 96 til 97. Her støtter jeg meg på Bibliofil, som rapporter aggregerte utlånstall fra Bibliofil-bibliotekene hver eneste måned. Bibliofil har dessuten en egen tabell som følger – måned for måned – 52 bibliotek som har deltatt i systemet siden 1996.

Ferske data fra Bibliofil

Jeg har tatt det årlige utlånet i «52-tabellen» og delt med middelfolkemengden fra 1996 til i dag. Da får vi disse tallene fra 1996 til 2000:

218 – 218 – 228 – 231 – 238 (utlån perhundre innbyggere)

og disse for 2001 til 2006

240 – 247 – 255 – 257 – 255 – 243

Her er tallet 243 et estimat basert på månedstallene fra januar til november 2006.

I følge ABMs statistikk sank utlånet med ca. to prosent fra 2004 til 2005. Bibliofiltallene tyder på en fortsatt nedgang – på minst fire prosent – i 2006. I så fall er vi tilbake på nivået rundt år 2000.

Stigende besøk

Besøkene har utviklet seg slik fra 1995 til 2000:

4,7 – 4,7 – 4,5 – 4,7 – 4,8 – 4,9

og slik fra 2001 til 2005:

5,0 – 5,1 – 5,0 – 5,0 – 5,1

Det har altså vært en klar økning i antall besøk pr. innbyggere fra slutten av nittitallet til starten på 2000-tallet. Det er imidlertid for tidlig å si om oppgangen fra 04 til 05 skyldes en trend eller en tilfeldighet.

Bøker og andre medier

Det samlede utlånet (pr. innbygger) har begynt å synke. Det er særlig bøkene som faller. Utlånet av andre medier fortsetter å stige. Nedenfor sammenlikner jeg 2004 med 2005. Tallet i parentes gjelder år 2000.

• Bøker: Ned fra 406 (409) til 389
• Andre medier: Opp fra 147 (112) til 152 – pr. hundre innbyggere

Sammenliknet med år 2000 har altså bokutlånet sunket med tjue bind per hundre innbyggere, mens utlånet av andre medier har steget med førti enheter.

Fram til 2004 klarte de andre mediene å kompensere for det fallende bokutlånet. Nå synker bøkene for mye.

Barn og voksne, fag og skjønn

På femårsbasis (2000 til 2005) var utviklingen slik:

• Fagbøker for barn: ………………..ned fra 177 til 152
• Skjønnlitteratur for barn: ………ned fra 769 til 708 utlån – per hundre barn
• Faglitteratur for voksne: ……….ned fra 140 til 125
• Skjønnlitteratur for voksne: …..ned fra 154 til 147 utlån – per hundre voksne

Den relative nedgangen var størst når det gjaldt fagbøker for barn (14%) og minst når det gjaldt skjønnlitteratur for voksne (5%). Samtidig vet vi at salget av bøker og tid brukt til boklesing øker.

Andelen boklesere sank noe i første halvdel av 1990-tallet, men har siden økt. 2005-tallene er de høyeste på de siste 15 åra.” (SSB. Norsk mediebarometer 2005, s. 32).

Bibliotekbøkene taper terreng i forhold til kjøpebøkene. Mer om dette i Ny arbeidsdeling i bokbransjen.

Fagutdannede biblioteksjefer

Kampen for fagutdannede biblioteksjefer i hver kommune har vært en av merkesakene for bibliotekmiljøet. I år 2000 var det en tredjedel av kommunene som ikke oppfylte dette kravet. Statistikken tyder ikke på noen endringer de siste årene: tallet var det samme i 2004 og i 2005.

En tredjdel av kommunene tilsvarer ikke en tredjedel av befolkningen. Det er små kommuner med biblioteksjef i deltidsstilling som har vansker med å rekruttere fagutdannede bibliotekarer. Nittitre prosent av den norske befolkning har adgang til fagutdannede bibliotekarer ved sitt lokale folkebibliotek

Problemet skyldes ikke mangel på bibliotekarer. Straks stillingsbrøken nærmer seg ett-tallet, melder det seg søkere. Men det er lite trolig at de minste kommunene hver og en vil opprette slike stillinger. Lokalt samarbeid i nettverk, der en eller flere fagutdannede bibliotekarer bistår et større antall kommuner, ser ut til å ha bedre sjanser for å lykkes.

Men dette dreier seg mer om strategi enn om statistikk. Jeg avslutter med et annet brennbart tema, nemlig filialene.

Filialene forsvinner

Statistikken viser stadig nedgang i filialtallet:

• 570 i 2000
• 431 i 2004
• 399 i 2005

Her er antall filialer = antall avdelinger – antall hovedbibliotek.

Nedleggelsen av filialer fortsetter altså ufortrødent. Noen få av vedtakene (Nordtvedt i Oslo, Rykkinn i Bærum) vekker en viss debatt utover kommunen , men de aller fleste har – med god grunn – en rent lokalpolitisk karakter.

De faglige kravene til folkebibliotekene er økende. I et helhetsperspektiv vil det ofte være faglig fornuftig å samle ressursene i stedet for å smøre dem tynt utover terrenget. De som mister et lokalt tilbud, vil protestere. Kommunestyret i Gjøvik har vedtatt å nedlegge filialen i Snertingdal fra årsskiftet (kilde).

Formingslærer Ragnhild Wold på ungdomsskolen … synes nedleggelsen er helt tragisk. – Dette er for galt. Jeg har lånt bøker herfra i 40 år.

Heretter skal jeg låne bøker på Dokka, jeg kommer ikke til å sette mine ben i biblioteket i Gjøvik.

Hvis protestantene får økt bevilgningene ved å aksjonere, er det utmerket. Men biblioteksjefen har ansvar for strategi og helhet og kan ikke være faglig eller etisk forpliktet til å beholde filialstrukturen fra en annen epoke. Forsøk med frivillig drift – sier Hasvik kommune – har heller ikke vært oppløftende.

Ressurser

• Hva slags statistikk trenger bibliotekene?
• Utlånsvekst i fagbibliotek
• Hva skjer med utlånet?
• Ny arbeidsdeling i bokbransjen
• Hvor langt til biblioteket?
• Bokbusser, filialer og lyrikk
• Filialvedtak i Bærum, 2005
• Filialvedtak i Hasvik