Jeg skulle vært i Stavanger i dag – og snakket om bibliotekstatistikk.
Fylkesbiblioteket i Rogaland hadde planlagt en kursdag om statistikk 30. oktober. Både Svein Arne Tinnesand og Merete Nese Vinningland sto på programmet.
Tinnesand holdt et kraftfullt foredrag om statistikken på bibliotekmøtet i Trondheim i 2006. Vinningland sitter i ABM-utviklings utvalg for revisjon av statistikken. Det er nå premissene for framtidas statistikk skal legges.
Kurset ble avlyst. Bare ni personer hadde meldt seg på. – Me skal prøva å koma tilbake til temaet ved eit seinare høve, skriver arrangørene.
Populær litteratur
Et avlyst statistikkurs er ingen katastrofe. Det som er interessant for Plinius, er at fylkesbiblioteket også skal arrangere et kurs med presentasjon av barne- og ungdomslitteratur (19.-20. november) .
Og der strømmer påmeldingene inn – lenge før fristen er ute.
Det kan tyde på at miljøet heller vil forholde seg til litteratur og personlig formidling enn til måleinstrumenter, strategi og styring. Hvis dette stemmer, tror jeg profesjonen undergraver seg selv.
Det å jobbe med tall, er teknisk krevende. Men en organisasjon som ikke ivaretar sin egen regnskapsførsel, vil raskt kollapse. Statistikkarbeidet er mer langsiktig enn økonomiarbeidet – men like nødvendig for å klare seg politisk.
Systematisk empiri
Bibliotekarene snakker ofte og gjerne om bibliotekets store betydning i samfunnet. Men de fleste resonnerer prinsippielt og kvalitativt – uten å vise til systematisk empiri. Profesjonen er ikke vant til å argumentere med tall.
Litteraturkunnskap og formidlingsevner er utmerkede egenskaper. Men en profesjon som ikke klarer å dokumentere hva den bidrar med, stiller seg selv i en utsatt posisjon når skattepengene skal fordeles.
Høy faglig kvalitet forutsetter en aktiv bruk av kvantitet.
Ressurser
- Rogaland fylkesbibliotek. Kurs og konferanser
- På Bibliotekmøtet i Bergen blir det en solid økt – 3,5 timer – om praktisk bruk av statistikk – kl. 0900-1230 fredag 7. mars (post 31).
VEDLEGG
Samtidig som kurset ble avlyst, sa Svein Arne Tinnesand opp sin stilling som fylkesbiblioteksjef. Det er imidlertid ingen sammenheng mellom disse to begivenhetene.
Jeg klipper fra fylkesbibliotekets nettsted:
Vår gode fylkesbiblioteksjef Svein Arne Tinnesand har sagt opp jobben sin. Svein Arne er i tillegg til fylkesbiblioteksjef også fagleiar for allmenn kultur i fylkeskommunen. Det omfattar i tillegg til bibliotek, ansvar for kulturkort, Den kulturelle skulesekken, idrett, spelemidlar og mykje anna.
Rundt nyttår skal han starta i ny jobb som politisk rådgjevar på Stortinget. Der skal han arbeida med både regionalpolitikk, kulturpolitikk og bibliotekpolitikk.
Sjølv om me alle synest det er trist at Svein Arne forlet oss, ser me at dette gjer det muleg for han å påverka på eit overordna plan. Me set vår lit til han når det gjeld ny bibliotekmelding…
Også Plinius ønsker Svein Arne hjertelig til lykke som politisk aktør på nasjonalt nivå! Han har vært en inspirerende blogger (Politisk kalender) og en god støttespiller som konsulent for Spessialgruppen for folkebibliotekpolitikk.
Jeg er trygg på at det gode samarbeidet fortsetter – i nye former …
Plinius 
«Bibliotekarene snakker ofte og gjerne om bibliotekets store betydning i samfunnet. Men de fleste resonnerer prinsippielt og kvalitativt – uten å vise til systematisk empiri. Profesjonen er ikke vant til å argumentere med tall.»
Gudbedre, her har du klart å oppsummere bibliotekets hovedutfordring i en setning. Og det samme gjelder i store trekk for bokbransjen også.
Kommentar av Eirik — tirsdag, oktober 30, 2007 @ 11:14 am
«Det kan tyde på at miljøet heller vil forholde seg til litteratur og personlig formidling enn til måleinstrumenter, strategi og styring. Hvis dette stemmer, tror jeg profesjonen undergraver seg selv.
Det å jobbe med tall, er teknisk krevende. Men en organisasjon som ikke ivaretar sin egen regnskapsførsel, vil raskt kollapse.»
Å formidle og låne ut litteratur er fortsatt en av hovedoppgavene til folkebibliotekene. Med andre ord er det å melde seg på et kurs om barnelitteratur en måte å vinne kunnskap om en viktig arbeidsoppgave. Utlån er en viktig del av bibliotekstatistikken, og mer kunnskap vil sannsynligvis føre til mer utlån. Med andre ord: Å gå på litteraturkurs er et glimrende titak for å forbedre statistikken. Det hjelper ikke om statistikken er godt utført hvis tallene den inneholder viser en dårlig utvikling. Resultatet vil alltid telle mer enn hvor vakkert statistikken er utført. Og selvsagt er bibliotekarer opptatt av personlig formidling, noe annet ville være å undergrave seg selv…
Når det er sagt: Statistikk er viktig, og det er merkelig at ikke flere hadde meldt seg på dette kurset. Spesielt ledere burde følt seg kallet.
Kommentar av John David Didriksen — tirsdag, oktober 30, 2007 @ 11:27 am
Takk til Eirik og John David!
Mitt hovedpoeng er: uten relevante regnskapstall seiler organisasjonene i blinde. Uten relevant statistikk seiler hele bransjen i blinde.
Innovativ formidling må kombineres med måling av hvilke formidlingsmetoder som faktisk virker – under normale forhold og over lengre tid.
Morten Haugen har tatt noen fine initiativ på lokalt nivå, men svært mange prosjekter og tiltak nøyer seg med helt rudimentære – og ofte misvisende – målemetoder.
Miljøet ønsker sjelden å bli utfordret av data. Tall skaper utrygghet.
Når det gjelder informasjon om bruk og brukere, sitter både bibliotekene og systemleverandørene på gull – og viser fram gråstein.
Kommentar av plinius — tirsdag, oktober 30, 2007 @ 4:34 pm
[…] vil heller snakke kvalitativt om litteratur enn kvantitativt om brukeratferd – en livsfarlig habitus i dagens offentlige Norge. […]
Tilbakeping av SK 6/08: Bibliotekets oppdrag må måles « Plinius — søndag, februar 10, 2008 @ 1:33 pm