P 115/08: Forfatternes arvinger

Hvor mye vil det koste å gjøre nyere norske forfattere gratis tilgjengelige på nettet?

Bildet heter Red ruby …

Jeg har laget et lite regnestykke – som antyder et beløp på ca. hundre tusen kroner i året.Ta ikke summen for alvorlig. Dette er bare en ideskisse for å samle tankene – om konkrete forfattere, titler og fakta om lån og lesing – i stedet for å diskutere allmenne prinsipper og overordnede begreper.

Jeg startet med Wikipedias liste over skjønnlitterære norske forfattere – og har begrenset meg til avdøde forfattere som er født etter 1870.

Wikipedias liste omfatter bare de personene som har fått en egen innførsel i nettleksikonet. Det finnes naturligvis mange, mange flere enn de 102 som er nevnt her.

Haalke debuterte med Allis sønn i 1935 – og det året kom også bøker som Du er den første kvinne av Lars Berg, kriminalromanen Ti sekunder i mørket av Erling Brinchmann, Vuokko av journalisten Einar Døhl, osv. Alt disse må jo også gjøres tilgjengelige.

Døde 1978-2008

Førtito forfattere er døde i perioden 1978-2008

1. Magnhild Haalke (1885–1984)
2. Ingeborg Refling Hagen (1895–1989)
3. Emil Boyson (1897–1979)
4. Ernst Orvil (1898–1985)
5. Karsten Roedder (1900–1986)
6. Johan Borgen (1902–79)
7. Ragnvald Skrede (1904–83)
8. Åsta Holth (1904–99)
9. Inger Hagerup (1905–85)
10. Kåre Fasting (1907–83)
11. Rolf Jacobsen (1907–94)
12. Halldis Moren Vesaas (1907–95)
13. Olav H. Hauge (1908–94)
14. Nils Johan Rud (1908–93)
15. Kristian Kristiansen (1909–80)
16. Birger Røksund (1910–2001)
17. Waldemar Brøgger (1911–91)
18. Torolf Elster (1911–2006)
19. Sigurd Evensmo (1912–78)
20. Thorbjørn Egner (1912–90)
21. Magli Elster (1912–93)
22. Odd Eidem (1913–88)
23. Jan-Magnus Bruheim (1914–88)
24. Astrid Hjertenæs Andersen (1915–85)
25. Gerd Høst (1915–2007)
26. Agnar Mykle (1915–94)
27. Carl Fredrik Engelstad (1915–96)
28. Kåre Holt (1916–97)
29. André Bjerke (1918–85)
30. Hans Børli (1918–89)
31. Kjell Aukrust (1920–2002)
32. Gunvor Hofmo (1921–95)
33. Paal Brekke (1923–93)
34. Odd Abrahamsen (1924–2001)
35. Finn Carling (1925–2004)
36. Erling Christie (1928–96)
37. Georg Johannesen (1931–2005)
38. Finn Alnæs (1932–91)
39. Arvid Hanssen (1932–98)
40. Axel Jensen (1932–2003)
41. Kjell Hallbing (1934–2004)
42. Arild Nyquist (1937–2004)

Døde 1938-1977

Førtiåtte forfattere er døde i perioden 1938 til 1977. De er vernet under den nye ordningen med sytti års vernetid, som USA var pådriver for. De ville vært i det fri under det tidligere regimet, med tretti års vernetid. Skal være femti år – men det tar litt tid å rette opp listene ….

Det dreier seg om:

1. Sven Moren (1871–1938)
2. Johan Bojer (1872–1959)
3. Nini Roll Anker (1873–1942)
4. Gabriel Scott (1874–1958)
5. Olav Duun (1876–1939)
6. Kristofer Uppdal (1878–1961)
7. Johan Falkberget (1879–1967)
8. Cora Sandel (1880–1974)
9. Kristian Elster d.y. (1881–1947)
10. Marie Hamsun (1881–1969)
11. Sigrid Undset (1882–1949)
12. Olav Gullvåg (1885–1961)
13. Alf Larsen (1885–1967)
14. Theodor Dahl (1886–1946)
15. Herman Wildenvey (1886–1959)
16. Olav Sletto (1886–1963)
17. Tore Ørjasæter (1886–1968)
18. Arthur Omre (1887–1967)
19. Harald Thaulow (1887–1971)
20. Helge Krog (1889–1962)
21. Aslaug Vaa (1889–1965)
22. Arnulf Øverland (1889–1968)
23. Sigurd Hoel (1890–1960)
24. Sigurd Christensen (1891–1947)
25. Andreas Markusson (1893–1952)
26. Torvald Tu (1893–1955)
27. Inge Krokann (1893–1962)
28. Trygve Gulbranssen (1894–1962)
29. Mikkjel Fønhus (1894–1973)
30. Ronald Fangen (1895–1946)
31. Gunnar Reiss-Andersen (1896–1964)
32. Ola Viker (1897–1952)
33. Tarjei Vesaas (1897–1970)
34. Aksel Sandemose (1899–1965)
35. Gunnar Larsen (1900–58)
36. Einar Skjæraasen (1900–66)
37. Lars Berg (1901–69)
38. Nordahl Grieg (1902–43)
39. Johan Borgen (1902–79)
40. Egil Rasmussen (1903–64)
41. Louis Kvalstad (1905–52)
42. Jacob Sande (1906–67)
43. Elisabeth Dored (1908–72)
44. Claes Gill (1910–73)
45. Alf Prøysen (1914–70)
46. Tor Jonsson (1916–51)
47. Jens Bjørneboe (1920–76)
48. Cecilie Færden Schanke (1944–1975)

Før 1938

De som døde før 1938, har allerede falt i det fri. Det dreier seg om:

1. Nils Kjær (1870–1924)
2. Vilhelm Krag (1871–1933)
3. Andreas Haukland (1873–1933)
4. Ragnhild Jølsen (1875–1908)
5. Oskar Braaten (1881–1929)
6. Olav Aukrust (1883–1929)
7. Olaf Benneche (1883–1931)
8. Olaf Bull (1883–1933)
9. Olav Nygård (1884–1924)
10. Sven Elvestad (1884–1934)
11. Johannes Thrap-Meyer (1898–1929)
12. Rudolf Nilsen (1901–29)

Digitalt bibliotekvederlag

Hvor mye kan arvingene etter de nitti forfatterne som døde i perioden 1939-2008, med rimelighet kreve av staten dersom verkene digitaliseres og gjøres gratis tilgjengelige på nettet.

Da bør vi i hvert fall undersøke

1. hvor mye de blir utlånt i dag
2. hvor mye de blir solgt i dag
3. hva arvingene mottar av royalty-inntekter i dag
4. hvor mye disse inntektene synker etter digitalisering

Her kan jeg bare ta en liten titt på det første spørsmålet.

Jeg har sjekket Deichmans utlån av de tre første forfatterne – Magnhild Haalke, Ingeborg Refling Hagen og Emil Boyson. Bare skjønnlitterære verker er tatt med. Spesielt Refling Hagen har skrevet mye sakprosa.

Deichman har 151 bøker, fordelt på 26 titler, av Haalke til utlån. Av disse var tre faktisk utlånt – begge gjaldt hennes mest kjent bok, Allis sønn.

Av Emil Boyson fantes 53 bøker – og to var lånt. Biblioteket har svært mange titler av Ingeborg Refling Hagen – så jeg sjekket bare den første siden. Her fant jeg 45 eksemplarer. Ingen var utlånt.

Bibliotekvederlaget ligger nå på ca. to kroner pr. bok. Vederlaget er beregnet ut fra bestanden. For en fritt tilgjengelig digitalisert bok har det ingen mening å snakke om bestand – der må vi heller se på bruk.

Av de to hundre eksemplarene jeg så på, var altså fem utlånt. Med fire ukers lånetid, svarer dette til et utlån på ca. 60 bøker i året – eller et omløpstall på 0,3. Omløpstall = utlån/bestand. Et utlånstall på 3,0 er bra.

Hvis vi regner om fra Oslo til hele Norges befolkning, får vi et utlån på litt over fem hundre bøker i året for disse tre forfatterne. Hvis de digitale tekstene erstatter utlånet, bør arvingene etter disse tre kanskje få kroner 1500 i året som «digitalt bibliotekvederlag». Hvis de 102 forfatterne stort sett holder seg på dette prisnivået – la oss si under tusen kroner pr. forfatter – snakker vi om håndterbare beløp.

Hundre tusen kroner i året for å gjøre den noe eldre skjønnlitteraturen fra 1900-tallet tilgjengelig bør Kulturdepartementet klare med sin venstre lillefinger.

Her har jeg bare sett på utlånet av Haalkes, Boysons og Refling Hagens bøker. For å vite hva salget – og det eventuelle salgstapet ved digitalisering – måtte være, må vi spørre forlagene. .

VEDLEGG 1

Magnhild Haalkes produksjon som eksempel:

1. Allis sønn
2. Anemoner i frost : Roman
3. Dragspill : [fortellinger]
4. Drøm i galopp : skuespill i 3 akter
5. Dyr og troll : fortellinger for barn
6. Grys saga . B.1 . Åkfestet ; Dagblinket ;…
7. Grys saga . B.2 . Åkfestet ; Dagblinket ;…
8. I mai måned : roman
9. Jord som venter
10. Kaja Augusta
11. Kan vi bygge en bedre menneskeslekt?
12. Kommer far i dag? : roman Kvinneverden
13. Lykkelig reise
14. Mot nytt liv
15. Munter kvinne
16. På fell sjø : fortellinger
17. Rød haust? : Roman
18. Røsten
19. Serinas vei : roman
20. Sol og skygge : Noveller
21. Syv år ved havet: lykkedrømmen
22. Trine Torgersen
23. Tyve år

VEDLEGG 2

For 2006 var det samlede vederlaget 72 mill kroner. Vederlaget er basert på en bestand i norske bibliotek på ca. 22 mill verk (utlånsenheter) utgitt i Norge (eksklusive videogram), som hvert utløste et vederlag på kr 1.71.

Jeg får ikke dette regnestykket til å gå opp – men sier raust kr. 2,- pr. bok.

VEDLEGG 3

Noen mindre kjente forfattere som utga skjønnlitterære bøker i 1935, var:

1. Du er den første kvinne av Lars Berg
2. Ti sekunder i mørket av Erling Brinchmann
3. Vuokko av Einar Døhl
4. Godseier Per av Hjalmar Fries
5. Vestanfrå villmarkane av Knut Gjengedal
6. Keiserlosen av Lars Hansen
7. Pappa betaler av Egil Meidell Hopp
8. Frå skotteåre av Ivar Kleiven
9. Jonas av Thomas Bugge Mahr
10. Marie-Elisabeth kjære av Ingrid Land
11. Forlat oss vår skyld av Andreas Markusson
12. Karen og Nils av Anders Mehlum
13. Min bror Ansgar av Stein Mehler (psevdonym for Steinar Messel)
14. Og Finndøla søker mot havet av Elling Mjaaland
15. Rallare av Hagbart Raneng
16. Lykkestenen av Ralph Wright Steen
17. Hypp alle mine hester av Per Thomsen
18. Veikryss av Hjalmar Waage
19. Fange nr 880 av Karl Billinger
20. Mot målsnoren av Einar Mangset

Ingen av disse var lånt ut sist jeg sjekket (20. mai 2008).

Her har åpenbart bibliotekarene forsømt seg. Bøkene står der og vednter – og snart blir de tilgjengelige overalt. Da må noen ta på seg ansvaret for å formidle de glemte forfattere anno 1935.