P 17/09: Konferanse 2.0

Jeg sitter sammen med to hundre bibliotekstudenter og et femtitalls lærere i et stort og dunkelt auditorium i Porto.

De lytter og lytter og lytter til foredragsholdere som snakker og snakker og snakker.  Alle bruker PowerPoint. Men det er ingen dialog, ingen bevegelse, ingen kroppslig energi. Ett hode snakker til 250 hoder. Det mørke rommet er søvndyssende.

Innlederne er kompetente nok – det er ikke det. Men vi som har vent oss til nettets samtalerytmer –  og kontinuerlig tilgang til verden rundt – opplever plenumsforedraget som en arkaisk arbeidsform.

Vi trenger ikke lenger sitte i store grupper for å overlevere informasjon til hverandre.

Heldigvis har vi fått adgang til det trådløse nettet. ASUS-en gir meg fire-fem timers arbeidstid før neste opplading. Alle som har med sine maskiner, kan lytte med ett øre – og delta i det virkelige (virtuelle) liv med resten av hodet og kroppen.

En ny middelalder

Menneskene i middelalderen visste ikke at de levde i middelalderen.

De levde i nåtida. Årene mellom Romerrikets fall på den ene siden – og og renessansen, reformasjonen og de store oppdagelser på den andre, ble først synlige som middelalder i lys av nytida.

Overgangen fra industri- til kunnskapssamfunn har samme karakter. Gutenberg har hatt fem hundre gode år. Nå overtar nettet.

Det er lett å tidfeste skillet. Nettets første fase – som vi nå kaller en-null – var industrikulturens svanesang.

I 1995 snakket ingen om 1.0 …

Det vi kaller to-null er kunnskapssamfunnets  første fanfare.

Konferansearrangører verden over strever med overgangen. De kan, som BOBCATSSS, lage spennende og innovative nettsteder. Møteformene er langt mer konservative.

Amerikanerne eksperimenterer, Men de fleste arrangører er svært forsiktige. Ingen får kritikk for å følge de gamle mønstrene – selv om flertallet ønsker nye og mer levende konferanseformer.

Ressurser

• BOBCATSSS opens in Porto