P 15/11: Nytt norsk nettleksikon

Wikipedia skriver:

Sammen med Fritt Ord overtok Sparebankstiftelsen DnB NOR driften av Store norske leksikon i 2010. Fra 2011 fikk leksikonet navnet Norsk nettleksikon.

I noen år framover vil Wikipedia og NNL konkurrerere om de leksikalske kundene – med hver sin forretningsmodell. Sponsorene bak NNL satser 30 millioner NOK på en betalt redaksjon – og håper på statlig finansiering i neste runde. Wikipedia fortsetter med sin åpne wiki, sine friske diskusjoner og sitt verdensomspennende leksikalske nettverk.

I sosiologien kan vi kalle dette et «naturlig eksperiment». Jeg ser fram til å følge utviklingen.

Nettet som arena

Den offentlige diskusjonen om konkurrentene avspeiler kampen mellom en gammel og en ny forståelse av leksikalske plattformer. Hittil har Store Norske Leksikon prøvd å tilpasse seg nettet – uten å gi slipp på ideen om Det Autoritative Nasjonalleksikon. Det gikk skeis – i flere runder.

Prøving og feiling er en måte å lære på. Det jeg lurer på, er hva SNLs ledende krefter faktisk har lært – om nettet, om grensesnitt, om oppmerksomhetsøkonomi og om brukerne og deres atferd på nettet – gjennom disse vanskelige årene. Da bør de skrive om sine erfaringer, slik at vi andre klan få glede av dem. KD bruker det gode uttrykket delingskultur.

Wikipedia er jeg mindre bekymret for. Nettstedet er ett av verdens ti mest brukte. Hundrevis av frivillige jobber gratis med å skrive, oppdatere og overvåke det som skjer. Kvaliteten – som er varaiabel – forbedres over tid. De mange kildene og muligheten for å konsultere engelske, danske og svenske nettsider om samme oppslagsord med et enkelt klikk gjør det lettere for elever og lærere å sammenlikne ulike vinklinger på samme stoff.

Dagens lille stresstest dreier seg om en samling oppslagsord fra bibliotekets verden. Her fant jeg følgende:

1. Begge leksika

• BIBSYS
• Fritt Ord

BIBSYS Emneportal er imidlertid bare nevnt i Wikipedia. Wikipedia har også fått med seg at portalen ble nedlagt 1. januar (det sørget Plinius for …).

2. Bare Wikipedia

• ABC Startsiden
• Biblioteksvar
• Skolenettet
• Utdanning.no

3. Ingen av stedene

• Biblioteknorge
• Bokelskere.no
• Bokhylla.no
• Detektor (Deichman)
• Reaktor (Deichman)
• Ønskebok

Konklusjon

1. NNL bør forbedre sin dekning av viktige nettbaserte tjenester.
2. Med tanke på egen synlighet bør nettstedene i den tredje gruppen sørge for innførsler i Wikipedia – og gjerne NNL i tillegg.