Det kan gå livlig for seg når studenter, lærere og engasjerte personer fra yrkeslivet diskuterer konkrete studieopplegg.
Jeg har festet meg ved pedagogikk-debatten som gikk ved UiO i fjor høst, siden den dreier seg om forholdet mellom teoretisk opplæring og levende praksis. Plinius kjenner ikke PPU av egen erfaring. Men det er jo mulig å lese både på og mellom linjene.
PPUs svar på kritikken har tre hovedmomenter:
- Det er slett ikke så ille som kritikerne sier
- Problemene er under kontinuerlig vurdering.
- Snart blir alt så mye bedre
Forsvaret kan virke noe hullete. Vurderingsarbeidet har trukket i langdrag. Assisterende instituttleder Rolf Mikkelsen opplevde de samme problemene da han var lærerstudent i 1970.
Det er heller ikke så rart at pedagogikkdelen i PPU føles irrelevant. Den er jo irrelevant. Mesteparten av litteraturen i pedagogikkfaget retter seg ikke mot læreryrket i praksis, forteller Mikkelsen.
En annen lærdom: skal empiriske undersøkelser veie tungt i slike debatter, må de utformes og tolkes i fellesskap. Når ledelsen undersøker, er misnøyen minimal (3%). Når fagutvalget spør, er det 70% som opplever praksissjokk.
Ressurser
Universitas
UiO-nettet
- Samling av debattinnlegg. 90 sider (!). PDF.
VEDLEGG
Henrik Melgaard Christensen, 1.9.2010
nå lektor på Lindeberg skole
Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er et ettårig pedagogisk kurs som er obligatorisk for å få fast stilling som lærer i skolen. Da jeg startet på PPU i fjor høst, var det fordi det var en dyd av nødvendighet.
Joda, selvfølgelig lærer man noe på PPU, men du må samtidig slite deg gjennom Blinderns kjedeligste forelesninger, et pensum randfylt av unyttig vås og en haug uinteressante oppgaver. Her vil det ikke holde med et par nye forelesere og noen nye pensumsbøker. PPU trenger en radikal omlegging.
Den største feilen er at kurset ikke lever opp til sitt navn. PPU er ikke primært en «praktisk-pedagogisk utdanning» – den er først og fremst teoretisk-pedagogisk. Dette ser man tydelig både i kursets oppbygning og i vurderingen av dets kandidater.
Ketil Mathiassen og Rolf Mikkelsen 8.9.2010
leder PPU/ass. instituttleder,
Hyppige og kontinuerlige studentevalueringer som gjennomføres ved ILS viser … at flertallet av studentene er svært godt eller godt fornøyd med studiet.
Bare fire prosent uttrykker en like sterk misnøye som Christensen gjør. Flertallet av studentene er i tillegg særlig fornøyde med praksis, og har lært mer i praksis enn det Christensen gir uttrykk for at han gjorde. Flere av de problemene ved lærerutdanningen som Christensen peker på er under kontinuerlig vurdering ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS).
Det siste halve året er studentene trukket aktivt med i forbedring og revisjon av studiet, blant annet på et todagers personalseminar i mars der studentene la fram en omfattende rapport på 56 sider: «Ex.paed og PPU – En tilstandsrapport med ideer til endring», med god dokumentasjon og konstruktive forslag til forbedringer av lærerutdanningen.
Ola Vassli, 15.9.2010
– Læringsutbyttet er tilnærmet lik null, sier Ola Vassli om pedagogikken han studerer som lektorstudent ved Universitetet i Oslo (UiO).
Han holder på med det obligatoriske praksisrettede året i lektorutdanningen (PPU), og får for tiden prøvd seg som lærer på Bjerke videregående skole. Vassli mener at pensum og teori fra utdanningen ikke har forberedt ham på skolehverdagens realiteter. – Hvis instituttet ikke kan tilby relevant teori, burde de heller droppe det helt og konsentrere seg om praksis i stedet.
Gro Elisabeth Paulsen, 15.9.2010
leder i Norsk Lektorlag
Vasslis opplevelser er velkjent kritikk … da hun gikk på lærerutdanningen ved UiO på slutten av 1970-tallet, var gapet mellom teori og praksis like stort som i dag. – At de ikke har maktet å gjøre noe med dette, er kanskje det aller mest alvorlige. Det er noe fundamentalt galt med pedagogikken i lærerutdanningen.
Mange erfarer pedagogikkundervisningen som «pedagogisk dårlig i praksis». – Hele hensikten med PPU er at man skal bli bedre i praksis. Blir man ikke det, kan man like gjerne kutte ut hele pedagogikken.
Rolf Mikkelsen, 15.9.2010
Mikkelsen forteller at han opplevde de samme problemene som dagens studenter da han var lærerstudent i 1970.
– Det er gjort endringer og forbedringer siden den gang, men det er ikke gjort noe som studentene mener er vellykket. Jeg vet at studentene opplever deler av undervisningen i pedagogikken som lite vellykket.
Mikkelsen er klar over misnøyen med pedagogikkutdanning, men mener det står bedre til med PPU enn det Paulsen gir utrykk for. Han opplyser om at ILS er i gang med en rekke forebedringer i pedagogikkfagene. Blant annet vil det endre på pensum og sammensetningen av forelesningene, samt gi lektorstudentene mer praksis.
- Mikkelsen viser til en evaluering som instituttledelsen gjennomførte i våres der kun 2,8 prosent av studentene er misfornøyde med PPU-studiet.
- I en undersøkelse utført av fagutvalget sa derimot 68,9 prosent av studentene seg enig i påstanden om at de «i for liten grad er blitt gjort klar over de forventninger og krav som stilles til oss når vi går ut i praksis».
Mikkelsen forteller at noe av årsaken til at pedagogikkdelen i PPU kan føles irrelevant for studentene, er at mesteparten av litteraturen i pedagogikkfaget ikke retter seg mot læreryrket i praksis. – Det har ikke alltid vært like lett å finne relevant pensum. Men nå har pedagogene begynt å forske mer aktivt på skole. Hvis man beveger seg mer ut i skolen og forsker der, vil det øke relevansen.
Hva kan pedagogene ha forsket på tidligere da? – Det må du spørre pedagogene om. Vi har ikke hatt mange pedagogiske forskere hos oss. Andre pedagogiske forskningsinstitusjoner må selv svare på om de synes at forskningen deres er relevant eller ikke.
Øivind, 16.9.2010
Da jeg tok praktisk-pedagogisk utdanning for 15 år siden i regi av ILS, opplevde de fleste av studentene pedagogikken som velment prat uten synderlig verdi for den praktisk lærergjerning.
Vi møtte et tungt ideologisk trykk i retning av reformpedagogikk, og det var åpenbart mer om å gjøre å innpode de «riktige» meningene og holdningene, enn å fremme perspektivmangfold og kritisk stillingstaken. Jeg husker det hele som en tvers igjennom kjedelig og pinlig affære
Per, 17.9.210
Dette er en god beskrivelse av det samme studiet i Tromsø også.
Åsmund, 20.9.2010
Da opplevde du [Øivind] da mye av det samme som jeg gjør nå (jeg er forøvrig medstudent av Vassli). …
Et annet problem som er verdt å ta opp, er at ILS selv ikke er konsistente i sin praksis. Vi hadde nylig den såkalte «vurderingsuka» som var en uke med fokus på hvor viktig det er med gode tilbakemeldinger, og at tilbakemeldinger skal være formative og summative og kunne hjelpe elevene videre. … En medstudent fikk godkjent og tilbakemeldingen «God oppgave».
DC, 20.9.2010
Fint at se at det fortsatt finnes folk med sine meningers mot, og med evne til selvstendig tenkning.
Det er (for noen av oss) gammelt nytt at UV-fakultetet, og spesielt ISP og ILS, er en amatørmessig skamplett på UiOs (i alle fall tidl.) gode navn og rykte. Ingen av disse miljøene er oppdatert på forskningsfronten, de er preget av «forgubbing» og styres av hyperautoritære personer med sans for makt, penger og status.
Disse instituttene er faglig sett en katastrofe og personellmessig går de Helen Uri en høy gang.
Ole Martin Moen, 1.11,2010
– Man lærer ingenting om hva man gjør når noen kaster en svamp i hodet på et mobbeoffer, om hvordan skal man bruke stemmen, eller hvordan man skal få det stille i klassen. Det er store disiplinærproblemer i norsk skole, og dette erkjenner i og for seg pedagogikklærerne. Men de gir ingen råd til hvordan dette kan takles. Jeg har ingenting imot teori, men læreryrket er et håndverk. Selv har jeg undervist både før og etter PPU-studiet, og aldri fått bruk for noe av den teorien jeg lærte der., sier Moen til DN.
Plinius 
Legg igjen en kommentar