Øyvind Hagen, forlagssjef i Bazar, forteller sin historie i dagens avis:
- I 1997 avslørte jeg i et intervju i Aftenposten bokklubbenes rabattstruktur. Den gang tynte bokklubbene forlagene, også sine egne eierforlag, med rabatter på 85-90 prosent av bokens utsalgspris. Fortjenesten tok eierne ut bakveien, og den var enorm.
- Som takk ble mitt daværende forlag, Ex Libris, boikottet av De norske Bokklubbene i flere år. De ville ikke innrømme det, men senere har flere av de som var sentrale i ledelsen den gang bekreftet forholdet.
- Man bør altså ikke snakke fritt, selv om ens fremste oppgave som forlegger er å fremme ytringsfriheten.
Dette er Hagens fortelling. Den lyder tilforlatelig. Det er ikke dermed sagt at den er korrekt. Men den stemmer bra med det jeg ellers hører og vet om forlagene. Børsen spiser katedralen bit for bit.
Kulturdepartementet (statssekretær Kjersti Stenseng) har riktignok tall «som viser at de store ikke utnytter markedsmakten i sine egne bokhandler. De prioriterer ikke egne titler fremfor andres og selger ikke flere av sine egne bøker». De tallene skulle jeg gjerne sett nærmere på.
Avansene har KD «ikke myndighet til å bry oss med».
Afghanistan 1
I samme avis reagerer en leser på Robert Moods innlegg om Afghanistan.
- Det har «ikke uventet skapt debatt.
- Spørsmålet er likevel om det er en riktig debatt [?].
- Moods vurdering tillegges vekt fordi han er general – hvilket er saken fullstendig uvedkommende [??]
Leseren fortsetter:
- Regjeringen har forklart hvorfor vi har vært i Afghanistan, og nå ligger regningen på bordet. Hvorvidt tapene har vært verd det er et subjektivt politisk spørsmål der vi alle er like meningsberettiget, hva enten vi er generaler eller pasifister.
- Generalmajor Moods feiltrinn består derfor i at han, bevisst eller ubevisst, bruker sin grad og posisjon til å gi autoritet til et standpunkt der hans utvilsomme militære kompetanse er uten relevans.
- Dermed bidrar han … til den alminnelige forvirring i de spørsmål som angår forholdet mellom stat, samfunn og militærmakt.
Undertegnet:
- Sverre Diesen, general (R) og tidligere forsvarssjef.
Afghanistan 2
Ifølge afghansk lov er det ikke tillatt med sensur. Medielovene garanterer ytringsfrihet. Men i praksis er situasjonen en helt annen, sier Sanjar.
- Det er svært vanskelig å få tilgang til informasjon, for eksempel om viktige avtaler og kontrakter som myndighetene har inngått.
- Et annet og langt større problem, er faren som truer journalister. De siste ti årene er nærmere 20 mediefolk drept. Fire av dem var kvinner.
- Ingen av disse sakene er etterforsket, og ingen er tiltalt for drapene, sier Sanjar. Han tror den overhengende faren fører til at journalistene sensurerer seg selv.
- Blant annet er det ikke lov å skrive om ting som er imot «nasjonens interesse». Men hva disse interessene består i, er ikke definert noe sted.
- Dessuten er det ikke lov til å skrive negativt om religion, især islam, etnisitet, eller noe som kan skade Afghanistans sikkerhet. Den som våger å skrive kritisk om slike temaer, leker med sitt liv.
Afghansk ytringsfrihet presses. VG, 30.6.11
Ressurser
- Størrelsen må ikke telle. Øyvind Hagen, Aftenposten 9.10.12
- Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen: – Lite kvalifisert revisjon. Aftenposten 11.6.12
- Afghansk ytringsfrihet presses. VG, 30.6.11
- Den nye bokhandeladelen. Knut Hoem 2011
- Til aksjon mot de tre store. Aftenposten 10.12.08
Plinius
- SK 6/09. Forlag i forlegenhet. Tre store og mange små.
VEDLEGG
Alexander Elgurén i Pantagruel har de siste seks årene (skrevet 2008) tatt opp behovet for mer åpenhet i Forleggerforeningen.
- Når de motsetter seg åpenhet får man inntrykk av at det som foregår er litt gangsteraktig. Det er underlig at åpenhet er en trussel for de store:
- De vil ikke være åpne om avtaler, betingelser og markedsandeler. Det er en usynlig hånd som danderer bransjen.
Plinius 
Legg igjen en kommentar