SK 31/06: Paretoprinsippet

I sosiologien er det vanlig å snakke om åtti-tjue-regelen. I mange sammenhenger viser det seg at tjue prosent av personene står for åtti prosent av aktiviteten. Jeg har sett nærmere på ABM-utviklings store undersøkelse høsten 2005 – og oppdaget at dette også gjelder bibliotekbesøk.

I den voksne befolkningen (16-79 år) kommer omtrent åtti prosent av besøkene fra tjue prosent av befolkningen.

Blant de mest aktive brukerne er kvinnene i mer enn 2/3-dels flertall. Avstanden mellom kjønnene er økende.

Undersøkelsen omfatter bare personer over seksten år. Blant disse var det 48 prosent som hadde besøkt et folkebibliotek det siste året – og det er disse 48 prosentene vi her presenterer. Hovedtallene (fra Tabell 2.2, s. 12) ser slik ut:

• 1-2 ganger i året …..: 24 prosent av alle brukere
• 3-5 ……………………: 29
• 6-9 ……………………: 11
• 10-19 ………………..: 23
• 20-39 ………………… : 7
• 40 eller mer …………. : 6

Hvem bidrar mest?

Jeg trekker sammen tallene og tolker dem slik:

• 0 ganger i året…52 prosent av alle voksne
• 1-9 ……………: 31 – dvs. (24 + 29 + 11)*0,48
• 10-19……………11
• 20 + ganger…..: 6

Litt over halvparten av alle voksne (16-79) kan med rimelighet kalles ikke-brukere. Omtrent tretti prosent av befolkningen er moderate brukere, med mindre enn ett besøk i måneden.

Den siste sjettedelen* er hyppige brukere. Blant disse kan vi skille ut en liten gruppe superbrukere – de seks prosent av befolkningen – som er innom biblioteket minst tjue ganger i året.

*11 prosent + 6 prosent = 17 prosent = 17/100 = 1/6 (ca.)

På biblioteket er er det selvsagt de besøkende som preger kulturen, stemningen og livet på biblioteket. Dersom det er mange stamgjester, blir det de som setter tonen – ikke de mer sporadiske besøkende.

Vi kan bruke opplysningene i Tabell 2.2 til å kartlegge hvem som bidrar mest til besøkstallet. Da gjelder det å holde tunga rett i munnen. Vi må skille klart mellom gjennomsnittlig antall besøk i befolkningen som helhet (ligger rundt 5 pr. år) – og gjennomsnittlig antall besøk blant brukerne (ligger rundt 10 pr. år). Her ser vi på det siste tallet.

Ikke-brukerne bidrar selvsagt ikke i det hele tatt. De moderate brukerne bidrar til sammen med ca. 2,4 besøk pr. år. De hyppige brukerne bidrar med 8,1 besøk – mer enn tre ganger så mye som de moderate brukerne.

Blant de voksne står de hyppige brukerne for syttiåtte prosent av bibliotekbesøkene. De «hyppige» utgjør trettseks prosent av de voksne brukerne og sytten prosent av den voksne befolkningen. (Se Vedlegg for selve beregningen).
Paretoprinsippet

Hvis 17 prosent av publikum står for 78 prosent av besøkene, er det rimelig å anta at tjue prosent av befolkningen vil stå for omtrent åtti prosent av besøket. Paretoprinsippet slår til på ny.

Om 80:20-regelen

The Pareto principle (also known as the 80-20 rule, the law of the vital few and the principle of factor sparsity) states that for many phenomena, 80% of the consequences stem from 20% of the causes. …

This idea is often applied to data such as sales figures: «20% of clients are responsible for 80% of sales volume.» Such a statement is testable, is likely to be approximately correct, and may be helpful in decision making. Kilde: Pareto principle

Superbrukerne står alene for 46 prosent av alle besøk.

Her har jeg riktignok forutsatt en jevn fordeling av brukere innenfor hvert intervall – og dessuten stipulert gjennomsnittsverdien i den øverste besøksgruppen til 45. Selv om disse forutsetningene modifiseres litt, vil hovedkonklusjonen holde: det er en avgrenset gruppe som står for det aller meste av bibliotekbruken. Og det er helt normalt – i følge åtti-tjue-regelen.

Prioriteringer

En inndeling i hyppige brukere, moderate brukere og ikke-brukere kan gi oss et skarpere bilde av bibliotekets rolle i dagens samfunn.

I næringslivet betyr Paretoprinsippet ofte at man konsentrerer sin innsats om de beste kundene – altså den femtedelen som står for fire femtedeler av omsetningen. Folkebiblioteket, som jo er tuftet på en likhetsideologi, står i høyere grad overfor et valg – ja til og med et dilemma.

Hvordan skal (det voksne) folkebiblioteket fordele sine ressurser mellom:

• storbrukerne – som utgjør åtti prosent av bibliotekets faktiske publikum, men bare tjue prosent av befolkningen?
• de moderate brukerne – som utgjør flertallet av brukerne?
• ikke-brukerne – som utgjør halvparten av den voksne befolkningen?

Økende avstand

SSBs kulturbarometer forteller også om en økende avstand mellom kvinner og menn når det gjelder bibliotekbruk. I perioden 1997-2004 utviklet de kjønnsspesifikke besøkstallene (besøk pr. år) seg slik:

• 1997. Kvinner : Menn = 5,8 : 4,2
• 2000: Kvinner : Menn = 6,2 : 3,8
• 2004: Kvinner : Menn = 7,2 : 4,8

Siden kulturbarometeret omfatter aldersgruppen 9-79 år, mens 2005-undersøkelsen bare dekker gruppen 16-79 år, kan ikke tallene sammenliknes direkte.

Fallende menn

Den nyeste undersøkelsen tyder imidlertid på et kraftig fall i menns bibliotekbesøk siden 2004.

I 2004 var det 47% av mennene i aldersgruppen 9-79 år som hadde besøkt et folkebibliotek det siste året. I aldersgruppen 9-15 var tallet 73%.

I 2005 var det 35 % av mennene i aldersgruppen 16-79 år som hadde besøkt et folkebibliotek det siste året. Det tilsvarende tallet for 2004 er 44%. Selv om vi må regne med litt slingringsmonn, er en nedgang fra 44 til 35 prosent i løpet av et år ganske urovekkende.

Vi finner dette tallet – Rate (16-79) – ved å bruke formelen for et veiet gjennomsnitt:

• Rate (9-79) =
  = Vekt (9-15) * Rate (9-15) +
  + Vekt (16-79) * Rate (16-79)

Befolkningstall fra SSB for 2006 (som er nøyaktig nok for oss) gir:

• Aldersgruppen 9-15 …… …434 tusen personer
• Aldersgruppen 16-79 …. 3 458
• SUM ………………………..3 892

Den første aldersgruppen utgjør 11 prosent av totalen. Vekt (9-15) er altså lik 0,11 og Vekt (16-79) lik 0,89. Mao.:

• 0,47 = 0,11 * 0,73 + 0,89 * Rate (16-79)

som gir Rate (16-79) = 0,44. altså 44%.

Det er verdt å merke seg at vi ikke finner en tilsvarende nedgang på spinnesiden. Der er tallene 61% i 2004 og 60 % i 2005 (før justering – som antagelig ville gi en økning fra 2004 til 2005).

Forskjellen mellom kvinner og menn er nå markant. Blant de hyppige brukerne er fordelingen 69 % kvinner til 31 % menn – og blant de moderate 59 % til 41 %. Ikke-brukerne, derimot, består av 63 % menn og 37 % kvinner.

Vi kan uttrykke de samme tallene på en annen måte:

• Kvinner = 38 % ikke-brukere + 37 % moderate + 25 % hyppige
• Menn ….= 64 % ikke-brukere + 25 % moderate + 11 % hyppige

Et sted for gamle bondekoner?

Tar vi alle brukerne (i løpet av et år) under ett, er fordelingen: 36 % på de hyppige og 64 % på de moderate. Hvor finner vi de mest intense bibliotekbrukerne? Her inneholder tabell 2.2. et par overraskelser.

Ser vi på alder, er det aldersgruppen 65-79 år som skiller seg ut: 48 % hyppige og 52 % moderate brukere. Med andre ord: de (få) eldre som fortsatt bruker biblioteket, bruker det mye. Den andre viktige faktoren av betydning, er kommunetypen. De ulike typene rangerer slik:

1. primærnæringskommune …………………….. 55 %
2. landbruks/industrikommune ………………… 47 %
3. sentral tjenesyting/industrikommune ……… 39 %
4. industrikommune ………………………………. 36 %
5. mindre sentral tjenesteytingskommune …… 33 %
6. mindre sentral tjenesteyting/industrikom…. 32 %
7. sentral tjenesyting/industrikommune ……… 32 %

Forskjeller på noen få prosentpoeng er det ingen grunn til å legge vekt på. Men det er interessant at kommuner preget av primærnæring har flest hyppige brukere (blant alle brukere, vel å merke). Kan mindre konkurranse fra andre fritidstilbud være en forklaring? Og kan dette også gjelde de eldre brukerne – fordi det meste av markedet er rettet inn mot yngre og sprekere generasjoner?

Ressurser

• ABM-utvikling. Intro og lenke til rapporten
• SSB. Intro og lenke til rapporten
• Plinius. Tid for besøk
• NBF-nytt. Hvor går ungdommen? Ny studie av folkebibliotek
• Plinius. Bibliotek i sentrum – og andre resultater

Vedlegg

Moderate brukere:

• 1-2 ganger i året: …..1,5 besøk * 0,24 = 0,36
• 3-5 ………………………………: 4 * 0,29 = 1,16
• 6-9 ……………………………: 7,5 * 0,11 = 0,83
• SUM…………………………………………….. 2,35

Hyppige brukere:

• 10-19 …………………..: 14,5 * 0,23 = 3,3
• 20-39 …………………. : 29,5 * 0,07 = 2,1
• 40 eller mer …………….. : 45 * 0,06 = 2,7
• SUM…………………………………………. 8,1

SUM moderate og hyppige: ……………10,4 besøk pr. år – for aktive brukere i alderen 16-79 år..