Plinius

tirsdag, september 18, 2012

P 59/12: Trenger vi fagbibliotek?

Filed under: debatt, kunnskapsbasert praksis — plinius @ 9:57 pm

Trenger vi biblioteket, spør Ragnar Audunson i Bok og bibliotek.

Han er overbevist om at svaret er ja. Ragnar nevner undersøkelser som viser at studentene har dårlige informasjonsferdigheter. Det stemmer. Han fortsetter: 

Som alt annet må informasjonskompetanse tilegnes gjennom læring. Her er det åpenbare oppgaver for den profesjonen som har informasjonskompetanse som sitt spesialfelt – bibliotekarene. For læringsprosesser forutsetter nettopp kompetente personer som kan formidle.

Men det som er åpenbart for bibliotekarene, er ikke like åpenbart for studenter, lærere, forskere og forvaltere.

Akademiske bibliotek kan ikke lenger nøye seg med å fortelle hvor viktige de er. I våre dager må de bevise sin verdi, skriver Association of College and Research Libraries:

Unless we give our funding bodies better and more compelling reasons to support libraries, they will be forced by economic reality to stop doing so.

I USA øker uroen i høyere utdanning. Campus-basert undervisning har mange fordeler. Men kostnadene er høye.

Markedsverdi?

Stadig flere studenter spør om markedsverdien av en universitetsutdanning svarer til utgiftene.

Higher education institutions are entering a period of flux, and potentially even turmoil. Trends to watch for are the rise of online instruction and degree programs, globalization, and an increased skepticism of the “return on investment” in a college degree.

Overgangen fra konsentrert til livslang læring gir økt etterspørsel etter fjernundervisning. Studenter som ønsker å styrke sine kvalifikasjoner i voksen alder, kan ikke forlate arbeidsplassen og familien i mange måneder av gangen. De må kvalifisere seg mens de fortsetter å jobbe.

De voksne studentene sitter i tidsklemma – og vil bruke minst mulig tid på informasjonssøking. Bachelorstudentene har bedre tid, men velger å leve livet. Den typiske høyskolestudenten jobber faglig seks timer om dagen fem dager i uka. Bare ti av dise tredve timene brukes til selvstendig studiearbeid.

Raskt og greit

ACRL oppsummerer de amerikanske erfaringene slik:

Convenience affects all aspects of information seeking—the selection, accessibility, and use of sources. Libraries usually are not the first source for finding information. When queried, respondents describe the library as “hard to use,” “the last resort,” and “inconvenient.”

Jeg liker det ikke, men slik er verden. Det er nærliggende å tro, skriver Jens-Christian Smeby,  at studentenes lave studieinnsats har å gjøre med at de tilpasser studieinnsatsen til de krav som stilles til dem i studiet. I så fall må også bibliotekutdanningen ta et ansvar for lettvintheten.

Jeg tror personlig på bibliotekets muligheter i en digital verden. Men bibliotekarer som mener dette, har en serie oppgaver foran seg:

  • de må levere tjenester som brukerne faktisk ønsker seg i dag
  • de må utvikle nye tjenester som brukerne kommer til å be om i morgen
  • de må alliere seg med studenter, lærere, forskere og forvaltere som kan tale deres sak

Tjueto prosent ned

Erfaringene fra USA – og også fra Europa – viser at kampen om ressursene i høyere utdanning kommer til å øke. Antall årsverk i fagbibliotekene sank med åtte prosent fra 2006 til 2011. Universitetsbiblioteket i Oslo mistet 22 prosent av sine årsverk fra 2000 til 2010.

Skal bibliotekarene overbevise andre enn seg selv, må de dokumentere at tjenestene lønner seg. Hittil har fagbibliotekarene vært en informasjonsfattig profesjon, skriver James G. Neal (2011):

We need to develop—together and in partnership with our IT colleagues and appropriate faculty—a robust R&D capacity to enable data-driven decision making and progressive services. 

Det Neal etterspør er altså ikke mer akademisk forskning i og for seg (fagfellevurderte artikler), men forsknings- og utviklingsarbeid som støtter opp om beslutningsprosesser og utvikling av nye tjenester.

Ressurser

1 kommentar »

  1. – Patron Driven Aquisition PDA er en markedshype akkurat som fødererte søk var det for noen år tilbake. Det er ikke noe behovsgenerert men en markedsgenerert greie er jeg tilbøyelig til å tro.

    – Det at studentene ikke bruker bibliotekets ressurser har å gjøre med at hverken de eller forskerne egentlig gidder og skjønner å bruke silo på silo der ingenting er eller noen gang kan bli skikkelig organisert. Langtidsløsningen er åpenbar etter min mening: sett en CC-BY og CC-0 lisens på alt som finnes, da kan man kjøre textmining, integrere det i undervisningsressurser, maskin-til-maskin behandle det etc, og sist men ikke minst så kan studenter og forskere bruke sin Google uten å måtte gå på kurs i informasjonskompetanse. Vi er ikke der enda, så per i dag så bør de gå på kurs.

    – New Public Management må byttes ut med Digital Era Management, fordi det er ikke først og fremst «tulle-effektivitet» som betyr noe, men om man får gjordt det man skal eller ikke.

    – Man må ikke la hensyn til private forlag bli en klamp om foten, heller hjelpe dem maksimalt med å omstille seg. Slik det er i dag så er hensynet til «det gamle invisible university» og vitenskapelige selskapers økonomiske ve og vel like irrasjonell som ekstreme former for distriktspolitikk, eks. milliarder til bruer og tunneller der nesten ingen bor.

    – Som det står i nylig reviderte BOAI, open source, open data, open access, opphavsrett og lisenser må det tenkes helhetlig om. Det er en kjempeutfordring, for å si det forsiktig.

    – Man kan bare glemme å vente på at forskerne skal fortelle hva fagbibliotekene må gjøre, de færreste forskerne er orientert i dette feltet selv om de tror de kan sakene sine. Fagbibliotekene må vite hva som trengs å gjøres, og prøve så godt de kan å overbevise forskerne om at de bør gjøre som fagbiblioteken sier. Ikke sitte og vente på nye arbeidsoppgaver, det går bare ikke mener jeg. Ta initiativ. Å lese denne strategien du skriver om her, samt denne http://ubtinget.wordpress.com/2012/09/12/2022/ er en fin start.

    – Kompetanse må bygges opp over flere år, det er ikke gjordt i en håndvending.

    – Riktige lisenser, riktige metadata, riktig lagring, riktige formater, riktig indeksering er ting som forskerne ofte ikke tenker på. For dem så er det å poste artiklene på hjemmesiden sin open access mer enn nok. De tenker sjelden på at når de slutter eller går av med pensjon så er det etter noen år noe gammelt ræl med ingen lenker som fungerer, forhistoriske Word-Perfect dokmenter etc. Bare Salman Rushdies sin datamaskin måtte det til flere årsverk for å tilgjengeliggjøre. Datafolk som tror de kan overta for bibliotekarer dukker opp hele tida, men man må ikke glemme at de ikke har å gjøre med en 40-50 historiske biblioteksystemer daglig så de glemmer som regel å tenke på at tida går og verden utvikler seg.

    – Virkelige besparelser og miljøbesparelser ligger i moderne datasenterdrift slik Google gjør det og open access. John Hougthon har gjordt økonomiske undersøkelser av det mest avanserte slaget for de fleste Europeiske land og Nordamerika. Selv med artikkelkostander til opptidl 2000 pund per artikkel i produksjonskostnad vil open access være besparende. I dag så er gjennomsnittsprisen på open access gold på litt over fem hundre pund per artikkel. Land som Norge vil spare ca. 700 millioner kroner i året netto på Open Access, som kan pløyes tilbake til forskningen hvert eneste år i form av høyere lønninger for eksempel. Dette er ikke fantasi eller ønsketenkning, det er seriøse empiriske undersøkelser publisert i fagfellevurderte tidsskrifter.

    – Nye vurderingsformer må til, og det vil øke farten i forskningen. Og fart trenger vi, for nå må vi konkurrerer mot Kina og Indonesia, Brasil etc. og de er vanvittig bra i siget, det er ikke bare hovedkontorer de tar lenger, men også forskningsarbeidsplasser og hjernekraft.

    Kommentar av Pål Lykkja — tirsdag, september 18, 2012 @ 10:51 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: