Omløpstallet – som rett og slett er utlånet delt på bestanden – viser i hvilken grad samlingene blir brukt.
For å benytte omløpstallene i praktisk planlegging, bør vi studere de ulike delsamlingene – ikke bare samlingen som helhet. Vanligvis vil elektroniske og digitale medier – musikk, lydbøker, DVD-er, osv. – ha høye omløpstall, fra tre og helt opp til ti-tolv utlån pr. år.
Etterspørselen er større enn tilbudet. Jo mer penger bibliotekene har til å kjøpe denne typen medier, og jo kortere utlånstid brukerne godtar, jo lettere er det å levere gode utlåns- og omløpstall.
Omløpstallene for bøker ligger langt lavere – og ofte mye lavere enn det som er faglig forsvarlig. I Danmark blir gjennomsnittsboka lånt ut to ganger i året. Norge ligger under ett-tallet. Da blir biblioteket mer et boklager enn et sted for boklesing.
Her vil jeg trekke fram de bibliotekene som ligger høyest når det gjelder omløp. Kanskje har de noe å lære bort. Tabellen Omløpstall 2006. Skjønnlitteratur. Voksne. viser hvor hyppig den «voksne» skjønnlitteraturen ble lånt ut i 2006.
Ulike «vektklasser»
Vi må imidlertid skille mellom store og små kommuner. Fluevekteren stiller ikke til kamp mot tungvektsbokseren.
De små bibliotekene trenger noe større samlinger pr. innbygger enn de store. Dette er det tatt høyde for i IFLAs normer for folkebibliotek. Men de trenger ikke fem ganger så mange, og heller ikke dobbelt så mange, bøker pr. innbygger.
Blant de store bibliotekene ligger Trondheim, Asker og Bergen på topp, med omløpstall over eller i nærheten av 2,0. Hvordan får de det til? Det kan de sikkert forklare – hvis de blir spurt.
Sandefjord, Lier, Tønsberg og Ski skårer høyest i neste gruppe, mellom tjue og femti tusen innbyggere. Tjue kommuner ligger over 1,0 – mens tretten ligger under.
Askim på topp
Askim er suveren i gruppen ti til tjue tusen – og faktisk på toppen nasjonalt også.
Sytten bibliotek ligger over 1,0. Men hele 32 kommuner ligger mellom 0,5 og 0,99, mens ytterligere sju ligger under 0,5 utlån pr. bok pr. år. Bør de besøke Askim bibliotek – eller invitere kommunens sprudlende biblioteksjef (Ulla-Brit Waagaard) på besøk?
Jeg ser i forbifarten at kommunen har innrullert biblioteket i en kommunal tvangstrøye på web – som ofte undergraver mulighetene for frisk nettbasert markedsføring. Uff!
Blant de «mellomsmå» – fra fem til ti tusen – skiller Randaberg seg ut, med et omløp på «dansk nivå» (2,17). Bare åtte ligger over 1,0. Førtito ligger mellom 0,5 og 1,0 – og tjueåtte under 0,5.
I de minste kommunene er det vanskelig å komme særlig mye over ettallet, ser det ut til. Tre bibliotek har fått det til: Bø i Nordland, Ballangen og Marker. Igjen kan vi spørre: hva kjennetegner de som ligger høyest – og hva kan de øvrige hente av gode ideer herfra?
Ressurser
Plinius 
Legg igjen en kommentar