P 4/07: Slankekur for skolebibliotek

PISA har satt skolen på sakskartet.

Både skole- og folkebibliotek bør henge seg på. Men da må det jobbes mer profesjonelt med samlingene enn i dag.

Inside every fat man there is a thin man struggling to get out.

Skolebibliotekene drukner i ukurante bøker. Grunnskolebibliotekene har i alt 9,5 millioner enheter, forteller ABM-statistikken for 2006. Til sammenlikning hadde folkebibliotekene 6,2 millioner bøker for barn.

Det samlede utlånet fra GS-bibliotekene lå på ca. 6 millioner enheter – mens barnebøkene ble lånt ut ca. 7,6 millioner ganger i 2006.

Vi vet at folkebibliotekene bør slanke seg. Skolebibliotekene er ennå mer overvektige.

Omløpstallet for barnebøker i folkebibliotekene ligger på ca. 1,2. Det betyr at gjennomsnittsboka lånes ut seks ganger på fem år – som er et lavt tall. Bøkene i en levende og oppdatert boksamling bør i hvert fall lånes ut tre ganger i året.

Men omløpstallet i grunnskolebibliotekene ligger helt nede på 0,63. Gjennomsnittsboka lånes ut tre ganger på fem år. Faglitteraturen er det verst med. I disse bibliotekene lånes den gjennomsnittlige fagboka knapt ut en gang annet hvert år.

Fylkene varierer

Det er imidlertid store forskjeller mellom fylkene. Listene nedenfor viser rangeringen av fylkene med hensyn til fire indikatorer:

1. utlån pr. elev – der Vest-Agder ligger høyest
2. faglitteraturens andel av utlånet – med Sør-Trøndelag høyest
3. omløpstall for fagbøker – med Akershus høyest
4. omløpstall for skjønnlitteratur – med Oslo høyest

Både geografiske, økonomiske og kulturelle faktorer spiller selvsagt inn. I små grisgrendte kommuner med svak økonomi og lavt utdanningsnivå er det mer krevende å drive faglig utvikling i de kommunale bibliotekene. Det gjelder både folke- og grunnskolebibliotekene.

Men en strammere og mer bevisst utvelgelse kan de fleste bibliotek gjennomføre. De gode leseopplevelsene drukner i et hav av mismodige bøker fra sytti- og åttitallet.

Det er ikke mengden, men kvalitet og synlighet det kommer an på. De som har omløp i hodet sørger for omløp i hyllene.

Inside every fat library there is a lean library struggling to get out.

Ressurser

• Skolen, PISA og bibliotekene
• God profilering i Troms
• Brann hos naboen
• Skjeve tall fra PISA
• Skolebibliotekene får et løfte

VEDLEGG I

Utlån pr. elev:

1. Troms 7,5
2. Nord-Trøndelag 7,8
3. Nordland 7,9
4. Møre og Romsdal 8
5. Telemark 8,1
6. Finnmark 8,4
7. Østfold 8,6
8. Buskerud 9,8
9. Sogn og Fjordane 9,8
10. Vestfold 9,9
11. Sør-Trøndelag 10,1
12. Hedmark 10,3
13. Oslo 10,4
14. NORGE: 11,0
15. Hordaland 11,5
16. Oppland 11,6
17. Aust-Agder 13,1
18. Akershus 14,2
19. Rogaland 14,7
20. Vest-Agder 18,8

Faglitteraturens andel av utlånet:

1. Troms 17 %
2. Buskerud 19 %
3. Oslo 19 %
4. Sogn og Fjordane 20 %
5. Møre og Romsdal 21 %
6. Aust-Agder 22 %
7. Finnmark 23 %
8. Vestfold 23 %
9. Vest-Agder 23 %
10. Telemark 24 %
11. NORGE 24 %
12. Rogaland 24 %
13. Oppland 25 %
14. Hordaland 27 %
15. Hedmark 27 %
16. Østfold 28 %
17. Akershus 29 %
18. Nordland 30 %
19. Nord-Trøndelag 32 %
20. Sør-Trøndelag 38 %

Omløpstall for fagbøker:

1. Troms 0,18
2. Sogn og Fjordane 0,26
3. Vestfold 0,30
4. Finnmark 0,30
5. Telemark 0,30
6. Møre og Romsdal 0,34
7. Oppland 0,35
8. Nordland 0,36
9. Buskerud 0,37
10. Hedmark 0,40
11. Østfold 0,41
12. Nord-Trøndelag 0,44
13. NORGE 0,44
14. Oslo 0,45
15. Sør-Trøndelag 0,47
16. Rogaland 0,51
17. Hordaland 0,52
18. Vest-Agder 0,54
19. Aust-Agder 0,55
20. Akershus 0,65

Omløpstall for skjønnlitteratur:

1. Troms 0,36
2. Nordland 0,40
3. Sogn og Fjordane 0,44
4. Finnmark 0,46
5. Nord-Trøndelag 0,46
6. Møre og Romsdal 0,51
7. Telemark 0,53
8. Oppland 0,57
9. Sør-Trøndelag 0,60
10. Hedmark 0,64
11. Vestfold 0,68
12. NORGE 0,74
13. Østfold 0,81
14. Buskerud 0,85
15. Hordaland 0,89
16. Aust-Agder 0,90
17. Rogaland 0,94
18. Akershus 0,98
19. Vest-Agder 1,13
20. Oslo 1,24

Ressurser

• Udir. Kartlegging av skolebibliotek – delrapport 2007

VEDLEGG

For knappe to år siden – 7. februar 2006 – skrev Randi Lundvall (NBF skole) et brev om skolebibliotekstatistikken til ABM-utvikling. Der sto det bl.a:

Slik statistikken er utarbeidet nå, mener vi i NBF avd. skole at den ikke gjenspeiler den aktiviteten som faktisk foregår i skolebibliotekene.

Mye av mediene blir ikke lånt ut, men de blir likevel brukt av elever og lærere i biblioteket i skoletiden. Denne bruken av medier blir ikke målt på noen måte. Vi er klar over at det er vanskelig å måle den faktiske bruken av mediene, men vi mener den er viktig å få med ved siden av utlånet, iallfall dersom hensikten med statistikken er å vise aktivitet og den faktiske bruk av medier.

Dette er et relevant poeng. Presensbruken blir ikke målt, verken på skole- eller folkebibliotek. Det finnes rimelig greie måter å gjøre det på, men tilfeldige lokale undersøkelser har ingen hensikt. Det må stå et ansvarlig organ bak.

VEDLEGG II

Mind you, I haven’t always been fat. I’ve been fat for eight or nine years, and I suppose I’ve developed most of the characteristics. But it’s also a fact that internally, mentally, I’m not altogether fat.

No! Don’t mistake me. I’m not trying to put myself over as a kind of tender flower, the aching heart behind the smiling face and so forth. You couldn’t get on in the insurance business if you were anything like that.

I’m vulgar, I’m insensitive, and I fit in with my environment. So long as anywhere in the world things are being sold on commission and livings are picked up by sheer brass and lack of finer feelings, chaps like me will be doing it.

In almost all circumstances I’d manage to make a living—always a living and never a fortune—and even in war, revolution, plague, and famine I’d back myself to stay alive longer than most people. I’m that type.

But also I’ve got something else inside me, chiefly a hangover from the past. I’ll tell you about that later. I’m fat, but I’m thin inside. Has it ever struck you that there’s a thin man inside every fat man, just as they say there’s a statue inside every block of stone?

Orwell