Plinius

søndag, august 5, 2007

SK 31/07: Lys og luft på biblioteket

Filed under: statistikk — plinius @ 7:42 am

gress1.jpgHvor mye plass har publikum til å boltre seg på?

ABM-utvikling har begynt å revidere bibliotekstatistikken. Det operative bibliotekmiljøet («grasrota») har organisert seg i Samstat og deltar i arbeidet – se Snille piker ber ikke.

Det er mye nyttig vi kan få til. ABM-utvikling samler hvert år inn data om bibliotekenes areal (variabel 225). De kan fortelle om lys og luft – eller trangboddhet – hvis de blir brukt.

Indikatorutvikling

I vår publiserte KOSTRA for første gang egne kvalitetsindikatorer. Med tanke på høstens møter i revisjonsgruppa kan det være nyttig å se på hva vi kan lære av Statistisk sentralbyrå på dette området.

Nedenfor kommenterer jeg de fire hovedkategoriene byrået anbefaler – ut fra situasjonen i dagens bibliotekstatistikk.

Byrået har arrangert fagseminarer for alle sine arbeidsgrupper og gitt dem en faglig innføring i indikatorutvikling. I løpet av de to siste årene, skriver SSB nå, har de fleste arbeidsgruppene i KOSTRA gjennomført en prosess med utvikling og vurdering av kvalitetsindikatorer basert på følgende framgangsmåte:

  1. Leveransen. Hva er leveransen(e) av produkter og tjenester på dette området
  2. Brukerne. Hvem er brukerne og andre interessenter
  3. Produktkvalitet. Hvilke egenskaper ved produktet/tjenesten er viktige for brukerne
  4. Resultatkvalitet. Hva er resultatet eller virkningen for brukeren
  5. Prosesskvalitet. Hva betyr de underliggende prosesser (som oversiktlige arbeidsrutiner og klare ansvarsforhold) som ligger bak produktet/tjenesten
  6. Strukturkvalitet. Hva betyr de grunnleggende strukturer som økonomiske rammer, personalets kompetanse og utdanning
  7. Målbarhet, samlet vurdering for området. Hva er det mulig å måle? Vurder relevans, pålitelighet, sammenliknbarhet, tolkbarhet og påvirkbarhet for indikatorene. Dekker indikatoren helheten av det som kan forstås som kvaliteten ved tjenesten?

Strukturkvalitet

Strukturkvalitet omfatter forhold som kan knyttes til institusjonen (strukturen) som produserer varer og tjenester, og defineres ved den standard som finnes på innsatsfaktorene. Dette er for eksempel økonomiske rammebetingelser, personalets kompetanse og utdanning.

Iinnsatsfaktorene i bibliotekene er dels økonomiske, dels fysiske og dels personlige. Siden bibliotekene bare har ubetydelige inntekter, bestemmes økonomien av budsjettene som fastlegges lokalt i kommunene og moderinstitusjonene. Budsjettene styrer også tilgangen på medier, utstyr og personale.

De fysiske faktorene – samlingene, utstyret og arealet – er i hovedsak et resultat av tidligere investeringer. De personlige innsatsfaktorene gjelder personalressursen i årsverk, kompetansenivå (formell utdanning) og praktiske og sosiale ferdigheter (realkompetanse). Alt dette kan betegnes som bibliotekets humankapital.

Dagens bibliotekstatistikk fanger opp de viktigste økonomiske faktorene, men vi vet at svakheter i rapporteringssystemet gjør at tall for husleie og andre utgifter til infrastruktur ikke kan sammenliknes.

Informasjonen om samlingene forteller om størrelsen, men ikke om deres standard – altså om samlingene består av aktuelle og etterspurte medier og er i samsvar med målgruppenes behov. Informasjon om det totale arealet blir samlet inn, men ikke publisert.

Tilvekst per 1000 innbyggere er en klar innsatsfaktor og burde fungere rimelig godt som indikator for strukturkvalitet, spesielt i noe større bibliotek.

Mediebudsjettet per innbygger, som viser det faglig styrte tilfanget av nye medier, burde fungere enda bedre. I de mindre bibliotekene er det rimelig å tro at de smalere bøkene fra Kulturfondet ikke ville blitt anskaffet ut fra en faglig vurdering av brukernes behov.

Statistikken skiller mellom bibliotekfaglig og annet personale – og gir dermed en viss innsikt i kompetansenivået. Så vidt jeg vet har kompetansens betydning for bibliotekenes virksomhet aldri blitt analysert.

Utviklingen i retning av flere masterbibliotekarer har foreløpig ikke satt spor etter seg i statistikken. Også omfanget av kompetansegivende kurs av kortere varighet burde fanges opp. Det er verdt å nevne at det sentrale tyske indikatorsystemet BIX inkluderer den prosenten av arbeidstida som brukes til opplæring og utdanning (se Stabsfokus i BIX).

Prosesskvalitet

Prosesskvalitet er knyttet til produksjonsprosessene, og defineres ved den smidighet og effektivitet som ligger til grunn for tjenesteproduksjonen. Dette kan dreie seg om organiseringen av arbeidet, oversiktlige rutiner, metodebruk og klare ansvarsforhold.

omlop.jpgNår det gjelder prosesskvalitet, vil omløpshastigheten gi nyttig informasjon om organiseringen av samlingen. Fra og med 2006 publiserer KOSTRA tall om omløpshastigheten for skjønnlitteratur og for litteratur for barn.

Kartet viser omløpstallet for voksen skjønnlitteratur i norske kommuner. De rødeste kommunene har verdier fra 2,7 til 1,1. De øvrige intervallene er [1 – 0,7], [0,6 – 0,5 ], [0,4-0,3] og [0,2 – 0,0] (lysest).

De fem kommunene som har høyest omløpstall for voksen skjønnlitteratur, er

  • Askim – 2,7
  • Sandefjord – 2,5
  • Trondheim – 2,3
  • Randaberg – 2,2
  • Lier – 2,1

De 35 kommunene som ligger lavest, har omløpstall på 0,1 – dvs. ett utlån hvert tiende år.

KOSTRA og folkebibliotekstatistikken har i en del år publisert utlån pr årsverk, men disse dataene har aldri blitt analysert eller kommentert. Fra 2006 er utlån pr årsverk – etter anbefaling fra bibliotekmiljøet – blitt sløyfet i KOSTRA. Det var et riktig valg.

Selv har jeg foreslått å bruke indikatoren (Utlån+Besøk) / (Lønn+Medieutgifter) som produktivitetsindikator (Statistics in Stellenbosch). Dette er ment som en midlertidig løsning. Mål for effektivitet eller produktivitet bør knyttes til klare produksjonslinjer – det vil si situasjoner der spesifikke ressursinnsatser (inputs) kan knyttes til spesifikke ytelser (outputs).

Data om arealet kan med fordel koples til data om samlingene og besøkstallene slik at organiseringen av arealet kan vurderes. Jeg tipper mange bibliotek har en god del å vinne – i besøkstall, utlån, liv og lyst – på å kombinere kraftig kassering (40-50%) og publikumsrettet tilrettelegging av de frigjorte arealene.

BIX har publikumsareal i kvm. pr. tusen innbyggere som en av sine komponenter (se Ressurstilgang i BIX). Men vi kan få mer anvendbar informasjon ut av de samme tallene ved å kombinere areal og omfanget av de åpne samlingene (ikke magasin).

Produktkvalitet

Produktkvalitet er egenskaper ved produktet og/eller tjenesten som er viktige for brukeren, og defineres ved tjenestens innhold og service.

Det nærmeste vi kommer måling av produktkvalitet, er informasjonen om antall besøk og antall utlån i ulike mediekategorier. Det er imidlertid fullt mulig ut fra dagens statistikk å benytte data om samlingsstørrelse og utlån – totalt og i ulike mediekategorier – til å vurdere om samlingsprofilen svarer til det som er viktig for brukeren.

I 2006 gikk arbeidsgruppen til KOSTRA inn for å benytte Utlån per innbygger og Tilvekst per 1000 innbyggere som indikatorer for produktkvalitet.

I folkebibliotekene – som forventes å drive aktiv formidling – må produktkvalitet også forstås ut fra bibliotekets hensikt. Det har hittil ikke vært gjort noe forsøk på å definere eller registrere data som kan belyse den politiske måloppnåelsen.

Resultatkvalitet

Resultatkvalitet er den virkning eller det resultat leveransen av produktet og/eller tjenesten har for brukeren. Resultatkvalitet defineres gjerne ved den behovsdekningen som er oppnådd ved hjelp av tjenesten/produktet.

I 2006 gikk arbeidsgruppen inn for å benytte Besøk per innbygger som indikator for resultatkvalitet. Jeg ville nok heller knytte resultatkvalitet til folkebibliotekets konkrete innvirkning på lokalsamfunnet, til skolebibliotekets betydning for læring og elevmiljø, og til fagbibliotekenes bidrag til læring, forskning og kunnskapsproduksjon.

Skal bibliotekene gi resultater, må de bli brukt. Men skal vi måle virkninger og resultater, må vi se på konsekvensene av besøk (og utlån) – ikke på besøk og utlån i og for seg. Derfor vil jeg si at dette området hittil ikke har blitt statistisk belyst.

Dette gjør skole-KOSTRA

Kvalitetsindikatorene for grunnskolen er i høyere grad rettet inn mot resultater. I dag inkluderer de de gjennomsnittlige antallet grunnskolepoeng. men KOSTRA- ruppen vil vurdere å erstatte disse med resultatene av nasjonale prøver.

Antall elever per datamaskin er en utpreget strukturindikator. Men arbeidsgruppen vil arbeide videre med indikatoren for å se om vi kan utvide med informasjon om elevenes tilgang til internett, generelle ferdigheter/kunnskaper innen IT osv.

Først når vi måler kunnskaper og ferdigheter, får vi tall som sier noe om resultater og virkninger av virksomheten. Og når vi kommer så langt, må vi gyve løs på et nytt metodeproblem.

Vi må nemlig avgjøre om det faktisk er en årsakssammenheng mellom skolenes (eller bibliotekenes) innsats, på den ene siden, og brukernes gode (eller forbedrede) ferdigheter, på den andre … Detter er sentrale problemstillinger innenfor kunnskapsbasert pedagogikk (eller bibliotekpraksis) – se Kunnskap i praksis.

Sammenhengende kursivert tekst er fra KOSTRAs nettsider.

Ressurser

Eksterne

Plinius

VEDLEGG

Der BIX ist ein freiwilliges Vergleichsinstrument für Öffentliche und wissenschaftliche Bibliotheken. Ziel dieses bundesweiten Jahresvergleiches ist es, die Leistungsfähigkeit von Bibliotheken in aussagekräftiger Form zu beschreiben und durch Leistungstransparenz zur Verbesserung der Kommunikation zwischen Bibliothek, Verwaltung und Politik beizutragen.

Kilde

7 kommentarer »

  1. Utlån pr. årsverk:

    Dette har vore ein indikasjon på arbeidsinnsats, som vi har nemnt fleire gongar i eit forsøk på å skaffe oss ei ny stilling. Kan godt hende at denne statistikken ikkje har vore analysert, det treng ikkje vere statistikken sin feil, men eg syntes ikkje det er utan verdi når ein samanliknar arealalternativ mellom svært ulike typar bibliotek, t.d. sentraliserte kommunar og kommunar med fleire mindre senter.

    Interessant å sjå korleis tilgong blir vurdert når det gjeld service. 15 minutt er det meste ein måtte bruke for å nå eit bibliotek frå der ein bur.

    Og så var det om å måle dei tilsette sin innsats. Det er noko som målast i andre samanheng.

    David Beadle

    Kommentar av David Beadle — mandag, august 6, 2007 @ 6:43 pm

  2. Hei David!
    Takk for kommentar. Det jeg har foreslått, er å se på MER enn utlånet – i hvert fall utlån + besøk, siden besøket fanger opp noen sider av arbeidsinnsatsen som ikke fanges opp av utlånet alene.

    Kommentar av plinius — mandag, august 6, 2007 @ 8:39 pm

  3. […] Lys og luft på biblioteket […]

    Tilbakeping av SK 49/07: Praksis, ledelse og offentlighet « Plinius — søndag, desember 9, 2007 @ 11:32 am

  4. […] Lys og luft på biblioteket […]

    Tilbakeping av P 12/08: Danmark som benchmark « Plinius — tirsdag, januar 15, 2008 @ 10:29 pm

  5. […] Lys og luft på biblioteket […]

    Tilbakeping av P 13/08: Hva er Askims hemmelighet? « Plinius — onsdag, januar 16, 2008 @ 10:18 am

  6. […] Lys og luft på biblioteket […]

    Tilbakeping av P 16/08: Boka snubler i byene « Plinius — lørdag, januar 19, 2008 @ 10:00 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: