Askim, Sandefjord og Trondheim lå på omløpstoppen for skjønnlitteratur i 2006.
Deretter kom Randaberg, Lier, Asker, Bergen, Tønsberg, Fredrikstad, Ski og Bø (i Nordland). Alle disse hadde omløpstall over 1,75.
La oss legge lista lavt, og sier at gjennomsnittsboka må lånes ut minst en gang i året. Omtrent seksti kommuner – av 430 – oppfylte dette kravet. De øvrige krøp under – er det limbodansing det heter?
Skal du komme deg over lista, må du først og fremst kvitte deg med de overflødige kiloene bøkene.
Sommeren 2006 bestemte en kollega og jeg oss for å gå kraftig til verks, skriver Hans Gjerløw i Sandefjord. … Etter et par uker hadde vi redusert skjønnlitteraturen i åpne hyller med ca. 20%.
Og reaksjonen lot ikke vente på seg. Vi fikk stadige kommentarer fra lånerne om at de synes vi hadde fått så mange nye(!) bøker og det absolutte utlånet steg allerede samme året for ytterligere å øke i 2007.
Andre bibliotek har opplevd det samme. Brukerne opplever kassering som et forbedret tilbud: less is more …
Hans har fortalt om Sandefjord.
Jeg håper flere bibliotek vil stå fram og dele sine erfaringer med «luking og tynning» i hyllene. Det gjør vondt i sjelen å kaste gamle bøker. Fryktelig vondt. De kunne jo komme til nytte – en gang i en ubestemt framtid.
Hva sier man til litteraturviteren som vil låne alle norske femten diktsamlinger fra 1994 – for å sammenlikne med lyrikkhøsten 2014?
– Har dere dem ikke? Må de lånes inn, sier du?
Skandale truer.
Moralsk støtte, fra bibliotek som har tjent på å slanke seg, kan overvinne denne overdrevne forsiktigheten – som faktisk rammer brukerne .
Ressurser
VEDLEGG
Kassering gjør det forøvrig lettere å innrede på nytt:
– Her presenterer vi bøkene på en måte som gir folk lyst til å plukke og forsyne seg. De nye hyllene og skiltene skal skape naturlige stoppunkter, og gjøre at folk ser bøkene, ikke bare bokryggen, skranker og reoler som står feil veg, sier biblioteksjef Elisabeth Lund til avisa.
Plinius 
Jeg ville trodd at det gikk an å kombinere følelsen av «luking» med å likevel inneha et rikholdig bokarkiv, slik jeg mener et bibliotek fortsatt skal ha. Har ikke stadig flere bibliotek områder hvor bøkene kan profileres på andre måter? Dras fram, settes i sammenheng, kobles i tema, stilles ut? Som alle andre butikker som skal selge sine produkter, bør jo også bibliotekene se utfordringen i å skape mersalg nettopp gjennom å profilere enkelte varer på andre måter.
Så få bibliotek vi har igjen i Norge, så synes jeg det er synd om man ikke skal finne «samlede verker» av hvemsomhelst når man først har oppsøkt ett.
Er det forresten noen som vet om det noensinne har vært diskutert andre type utlånsordninger? A la «betal 149,- i måneden og få bøkene du ønsker å lese tilsendt i posten»?
Kommentar av Mimosa — tirsdag, januar 29, 2008 @ 6:21 pm
Jeg kom for et par år siden som nyutdannet bibliotekar til et lite folkebibliotek som bar preg av at mine forgjengere hadde lidd av kasserings-vegring. Jeg brettet opp ermene og kasserte så spruten sto, og etter noen måneder var hyllene ryddigere og mer oversiktlige og samlingen mer aktuell. Hvorvidt det hadde noen stor effekt på utlånstallene vet jeg ikke, men det ble definitivt lagt merke til og kommentert -på en positiv måte.
Jeg kastet selvfølgelig ikke blindt, men fagbøker som var utdaterte for 30 år siden og skjønnlitteratur ingen hadde lest på 20 år var neppe noe stort tap… Dessuten har man jo fjernlånsmuligheter om noe mot formodning skulle bli etterlyst.
Ja, det gjør litt vondt å kaste bøker, men det blir så mye bedre etterpå…
Kommentar av HildeSol — torsdag, januar 31, 2008 @ 1:16 pm
[…] 24/08. Utlånet økte etter kassering. Gode nyheter fra […]
Tilbakeping av P 38/08: Rom for mennesker « Plinius — torsdag, februar 14, 2008 @ 10:14 am
Enig her!
Man må kassere for å få frem bøkene på en bedre måte! Det siste året har jeg kassert veldig mye, og hyllene ser veldig mye bedre ut. Har også tatt meg plass til flere skråe utstillingshyller innimellom.
Har også inntrykket av at altfor mange bibliotekarer (og spesielt lærere, jeg jobber på en videregående skole) har stor kasseringsvegring. Men man bør bare skjære igjennom og kassere.
Jeg og min bibliotekarkollega John David skrev en tekst om dette for noen år siden http://www.jotope.com/lyrics/massacre.html
Kommentar av John T Pedersen — torsdag, april 17, 2008 @ 11:25 am
[…] For benytte omlpstallene i praktisk planlegging, br vi studere de ulike delsamlingene – ikke bare samlingen som helhet. Vanligvis vil elektroniske og digitale medier – musikk, lydbker, DVD-er, osv. – ha hye omlpstall, fra tre og helt opp til ti-tolv utln pr. r. Omlpstallene for bker ligger langt lavere – og ofte mye lavere enn det som er faglig forsvarlig. I Danmark blir gjennomsnittsboka lnt ut to ganger i ret. Norge ligger under ett-tallet. Da blir biblioteket mer et boklager enn et sted for boklesing. Se Plinius for lese mer og sammenligne eget bibliotek: https://plinius.wordpress.com/2008/01/29/p-2408/#more-1406 […]
Tilbakeping av Fylkesbiblioteket med kasseringsstunt p Nesbyen – less is more… | Test — lørdag, juni 25, 2011 @ 1:20 am
[…] For benytte omlpstallene i praktisk planlegging, br vi studere de ulike delsamlingene – ikke bare samlingen som helhet. Vanligvis vil elektroniske og digitale medier – musikk, lydbker, DVD-er, osv. – ha hye omlpstall, fra tre og helt opp til ti-tolv utln pr. r. Omlpstallene for bker ligger langt lavere – og ofte mye lavere enn det som er faglig forsvarlig. I Danmark blir gjennomsnittsboka lnt ut to ganger i ret. Norge ligger under ett-tallet. Da blir biblioteket mer et boklager enn et sted for boklesing. Se Plinius for lese mer og sammenligne eget bibliotek: https://plinius.wordpress.com/2008/01/29/p-2408/#more-1406 […]
Tilbakeping av Fylkesbiblioteket med kasseringsstunt p Nesbyen – less is more… | Buskerud fylkesbibliotek — torsdag, januar 5, 2012 @ 10:36 pm
[…] For å benytte omløpstallene i praktisk planlegging, bør vi studere de ulike delsamlingene – ikke bare samlingen som helhet. Vanligvis vil elektroniske og digitale medier – musikk, lydbøker, DVD-er, osv. – ha høye omløpstall, fra tre og helt opp til ti-tolv utlån pr. år. Omløpstallene for bøker ligger langt lavere – og ofte mye lavere enn det som er faglig forsvarlig. I Danmark blir gjennomsnittsboka lånt ut to ganger i året. Norge ligger under ett-tallet. Da blir biblioteket mer et boklager enn et sted for boklesing. Se Plinius for å lese mer og sammenligne eget bibliotek: https://plinius.wordpress.com/2008/01/29/p-2408/#more-1406 […]
Tilbakeping av Fylkesbiblioteket med kasseringsstunt på Nesbyen – less is more… | Buskerud fylkesbibliotek — fredag, januar 13, 2012 @ 2:34 pm
[…] For å benytte omløpstallene i praktisk planlegging, bør vi studere de ulike delsamlingene – ikke bare samlingen som helhet. Vanligvis vil elektroniske og digitale medier – musikk, lydbøker, DVD-er, osv. – ha høye omløpstall, fra tre og helt opp til ti-tolv utlån pr. år. Omløpstallene for bøker ligger langt lavere – og ofte mye lavere enn det som er faglig forsvarlig. I Danmark blir gjennomsnittsboka lånt ut to ganger i året. Norge ligger under ett-tallet. Da blir biblioteket mer et boklager enn et sted for boklesing. Se Plinius for å lese mer og sammenligne eget bibliotek: https://plinius.wordpress.com/2008/01/29/p-2408/#more-1406 […]
Tilbakeping av Fylkesbiblioteket med kasseringsstunt på Nesbyen – less is more… « Jannickes kvitretank — tirsdag, august 7, 2012 @ 2:43 pm
[…] For å benytte omløpstallene i praktisk planlegging, bør vi studere de ulike delsamlingene – ikke bare samlingen som helhet. Vanligvis vil elektroniske og digitale medier – musikk, lydbøker, DVD-er, osv. – ha høye omløpstall, fra tre og helt opp til ti-tolv utlån pr. år. Omløpstallene for bøker ligger langt lavere – og ofte mye lavere enn det som er faglig forsvarlig. I Danmark blir gjennomsnittsboka lånt ut to ganger i året. Norge ligger under ett-tallet. Da blir biblioteket mer et boklager enn et sted for boklesing. Se Plinius for å lese mer og sammenligne eget bibliotek: https://plinius.wordpress.com/2008/01/29/p-2408/#more-1406 […]
Tilbakeping av Fylkesbiblioteket med kasseringsstunt på Nesbyen – less is more… | Jannickes kvitretank — tirsdag, mai 6, 2014 @ 2:11 pm
[…] For å benytte omløpstallene i praktisk planlegging, bør vi studere de ulike delsamlingene – ikke bare samlingen som helhet. Vanligvis vil elektroniske og digitale medier – musikk, lydbøker, DVD-er, osv. – ha høye omløpstall, fra tre og helt opp til ti-tolv utlån pr. år. Omløpstallene for bøker ligger langt lavere – og ofte mye lavere enn det som er faglig forsvarlig. I Danmark blir gjennomsnittsboka lånt ut to ganger i året. Norge ligger under ett-tallet. Da blir biblioteket mer et boklager enn et sted for boklesing. Se Plinius for å lese mer og sammenligne eget bibliotek: https://plinius.wordpress.com/2008/01/29/p-2408/#more-1406 […]
Tilbakeping av Fylkesbiblioteket med kasseringsstunt på Nesbyen – less is more… | Side — tirsdag, februar 17, 2015 @ 2:39 pm
[…] For å benytte omløpstallene i praktisk planlegging, bør vi studere de ulike delsamlingene – ikke bare samlingen som helhet. Vanligvis vil elektroniske og digitale medier – musikk, lydbøker, DVD-er, osv. – ha høye omløpstall, fra tre og helt opp til ti-tolv utlån pr. år. Omløpstallene for bøker ligger langt lavere – og ofte mye lavere enn det som er faglig forsvarlig. I Danmark blir gjennomsnittsboka lånt ut to ganger i året. Norge ligger under ett-tallet. Da blir biblioteket mer et boklager enn et sted for boklesing. Se Plinius for å lese mer og sammenligne eget bibliotek: https://plinius.wordpress.com/2008/01/29/p-2408/#more-1406 […]
Tilbakeping av Fylkesbiblioteket med kasseringsstunt på Nesbyen – less is more… | Buskerud fylkesbibliotek — fredag, september 4, 2015 @ 1:34 pm