P 14/08: Bok eller tekst i København?

Linjekampen har begynt.

Digitaliseringen har nå kommet så langt at folkebibliotekets identitet står på spill. Er bibliotekets egentlige oppgave å formidle bøker – med andre medier som en tilleggsoppgave? Eller skal vi definere biblioteket som en tekstlig institusjon – der det er brukerne som bestemmer hvilke medier som skal dominere?

For fagbiblioteket er saken grei. Når studenter, lærere, forskere og kunnskapsarbeidere velger å bruke skjermtekster, kan ikke bibliotekene pukke på papir. Bibliotekets motto er brukeren i sentrum. Boka er et middel, ikke et mål i seg selv.

Hva er konflikten?

Et folkebibliotek uten en digital utviklingsplan er fortsatt helt normalt. Et fagbibliotek uten en digital utviklingsstrategi er et bibliotek uten framtid. Uenigheten kan formuleres på ulike måter:

• er folkebiblioteket en boklig eller en tekstlig institusjon?
• er det tilgang eller tjenester som er viktig?
• er det mediene eller bruken som teller?

Og ikke minst:

• er det brukerne eller staten som bør styre utviklingen?

Bokas fall

Om dette raser en interessant debatt i Danmark – ett av verdens fremste bibliotekland. Her sank bokutlånet pr. innbygger i folkebibliotekene fra 17,3 i 1983 til 8,2 i 2006.

I den samme perioden steg utdanningsnivået betraktelig. Dessuten ble det lettere å fornye bøker på nettet. Begge deler burde ført til økt utlån – siden fornyelser teller som lån, og høyutdannede låner mer enn lavt utdannede. I stedet sank det samlede utlånet fra 88 til 47 millioner.

Den underliggende trenden er derfor ennå mer negativ enn det tallene indikerer. Å doble bokutlånet – slik at Danmark kommer tilbake til åttitallet – er antagelig like vanskelig som å halvere bruken av internett. Vi leser ikke mindre enn før – men vi leser på nett i stedet for papir.

Pernille Schaltz – ny sjef for Københavns Hovedbibliotek – har

fået hård kritik, fordi hun fremover vil flytte mange bøger i depot i kælderen. De gamle bøger skal give nye plads til nye og populære bøger, ligesom der skal være mere plads til nye, digitale medier.

Og dette er det etterlengtede Danmark, der bøkene sirkulerer dobbelt så raskt som i Norge …

Gyldendal sørger

Det danske Gyldendals litterære direktør Johannes Riis

… finder det forstemmende, at den udvikling, der allerede har været i gang længe, nu forstærkes yderligere på Københavns Hovedbibliotek.

…. det er nemt at se, hvad hensigten med dette udspil er. Det er at få bogen manøvreret ud på et sidespor.

[Bokhaterne viser sitt sanne ansikt ….]

… bibliotekarerne [burde] formidle de bøger, som ikke formidler sig selv«.

Skal bøkene ha en særstilling? Direktøren svarer:

Bibliotek betyder jo bogsamling, og jeg mener, bøgerne har en naturlig fortrinsstilling.

… Vi må se i øjnene, at bøgerne har brug for opmærksomhed, og selv om bogen ikke er ved at afgå ved døden, så er den trængt af andre medier, hvorimod det elektroniske marked nok skal klare sig«.

Etymologi eller økonomi?

Med andre ord: si meg hva du heter, og jeg skal si deg hvem du er.

Kalles du bibliotek, er du etymologisk forpliktet til å favorisere bøkene – selv om dine brukere velger andre medier i sitt arbeid, sin fritid og sine studier. Da får de heller gå på apoteket – et ord som jo betyr lager i sin alminnelighet.

En skeptiker ville lagt merke til at Gyldendal forlag også har en viss økonomisk interesse i bokmarkedet. Det er ikke bare den stakkars boka – også forlagets inntekter er truet av andre medier.

Nå slår den gamle alliansen mellom forlag og bibliotek sprekker. Det mektige forlaget blir motsagt av danskenes profilerte bibliotekdirektør.

Københavns Hovedbibliotek går den rigtige vej – sier Jens Thorhauge.

… Man skal lægge så meget på nettet som muligt, og det skal være let tilgængeligt.

Desuden skal biblioteksrummet gøres inspirerende. Det fysiske bibliotek og bogen har en enorm kraft, som skal dyrkes, men ikke ved kilometervis af reoler.

Kulturministeren vil ha bøker

Brian Mikkelsen er på linje med Gyldendal – og vil om nødvendig endre bibliotekloven i boklig retning:

Bogen er det helt centrale på et folkebibliotek. De øvrige medier tjener til at understøtte bogen. Sådan skal det blive ved med at være. …

Af præciseringen [i loven] skal det fremgå, at bøger er folkebibliotekernes primære ydelse og primære aktivitet.

Sted og nett

Plinius er enig med Thorhauge. Bibliotekene må satse på stedet og nettet samtidig.

Bøgerne skal præsenteres i emner, som løbende forandres, og det skal kobles sammen med, at der sker noget på biblioteket. Flere forfatterarrangementer og flere debatter. Endelig skal biblioteket ud, hvor folk er, eksempelvis ud til børnehaverne.

I industrisamfunnet var det knapphet på lesestoff. Da var det tilstrekkelig å gjøre bøker, aviser og tidsskrifter tilgjengelige. Nå er det en overflod av tilbud – og mange av dem er gratis.

Når leserne flytter til nettet, må bibliotekene flytte ettter – eller før. Det er ikke litteratur, men lesing og læring som er bibliotekets hensikt. Vi klarte å gi opp kortkatalogene – selv om det holdt hardt. Nå er det bokas tur.

Boka er et middel, ikke en fetisj. Den forsvinner ikke, men den mister sin definerende status. Bibliotekenes oppgave er å mestre overgangen til et samfunn der nettet – ikke papiret – er det dominerende medium. Slik ser i hvert fall min omverdensanlyse ut.

Det kommer til å bli bråk i noen år framover, for her dreier det seg om bibliotekariske verdensbilder. Etablerte begreper har dype røtter. Det viktige i 2008, tenker Plinius, er ikke å presentere vitnesbyrd og trosbekjennelser for Bokas og Nettets guder.

Aktørene må komme seg ut på banen og begynne å argumentere.

Grasrota er i full gang, men jeg synes nok de fleste av feltets ledere (og da mener jeg de ansatte ledere – de som har beslutningsmakt i kraft av sin stilling) forholder seg merkelig tause.

Her går Thorhauge foran med et godt eksempel. Men det er visst ikke så greit i Danmark heller.

Skulle vi virkelig ta tradisjonen på alvor, burde vi forøvrig klippe opp bøkene og låne dem ut i kapittelform. Det Riis snakker om, er jo kodekser. De opprinnelige greske bøkene var bokruller. Det er derfor Iliaden og Odysseen består av tolv bøker hver. …

Ressurser

• Tipset om denne debatten kom fra Buskerud fylkesbibliotek. Les Bøkene skal ha motstand og følg lenkene til Politiken.
• Kulturministeren vil slås for bøgerne. Fra Berlingske Tidende – via Ine Marit Torsvik Bertelsen
• Danmark som benchmark
• Den hellige bok og biblioteket

VEDLEGG

Det ser ut til at danske Gyldendal i praksis godkjenner lydboka som en form for bok – også når den overføres til iTunes. Og hva med Gyldendals Online Leksikon?

Gir du djevelen lillefingeren ….

For å bruke forlagets eminente leksikon må du betale noen hundre kroner i året. Jeg klarer meg bra med Wikipedia, men lot meg lokke til et sju dagers gratis prøveabonnement.

I artikkelen om bibliotek fant jeg at

Folkebibliotekerne betjener ved filialer, bogbusser o.l. i princippet alle beboere i lokalsamfundet samt yder biblioteks- og dokumentationstjeneste til det lokale erhvervsliv.

Men det siste er jo helt uakseptabelt i Norge – i hvert fall om næringslivet betaler, slik de gjør i Danmark. Vi vil ikke ha slike danske tilstander i Norge …