P 179/07: Bibliotek og samfunnsteori

Skal vi forstå biblioteket som institusjon, må vi forstå hva en sosial institusjon er.

Det holder ikke å bygge på hverdagsforståelsen – alle vet da hva et bibliotek er. Det holder heller ikke med departementsforståelsen – et bibliotek er det vi bestemmer det skal være.

Forståelse krever en tilbaketrekning fra hverdagen og politikken, slik at vi i noen grad kan se biblioteket utenfra. Vi trenger teori. Teoribrillene virker som en slags omsnudd kikkert: plutselig får vi biblioteket på tilstrekkelig avstand til å tenke klart. Eller i hvert fall litt klarere.

Teori finner vi hos teoretikerne. Når det gjelder teori som angår bibliotek, går to navn stadig igjen: Bourdieu og Habermas. Begge er brede, dyptpløyende og høyst produktive forskere i grenselandet mellom filosofi og sosiologi. Begge prøver å fange inn det spesielle og spesifikke ved vår verden – altså det sen-industrielle, post-moderne samfunn, som i økende grad blir kalt kunnskapssamfunnet.

Ingen av dem er spesielt opptatt av bibliotek, forøvrig. Men Bourdieus verktøykasse egner seg glimrende til å beskrive «biblioteket som sosialt felt». Habermas, på sin side, kan brukes til å forstå «biblioteket som offentlighet».

Digital teori

Bourdieu og Habermas har en imponerende bredde. I forhold til bibliotek er det imidlertid en bit som mangler. Det er den teknologiske. Bibliotekene har alltid hatt en viktig teknisk komponent, som først og fremst har kommet til uttrykk i katalogen. I dag er katalogen digital, mens tekstene er i ferd med å bli det. Skal vi bruke Bourdieu og Habermas må biblioteket, må vi «digitalisere deres verktøy».

Den digitale teknologien sprer seg gjennom samfunnsstrukturen med ulik fart og virkning. Telefonene mobiliseres og musikkbransjen vakler, mens poetene tror at små, tynne diktsamlinger vil vare til evig tid. Papiret er jo poesiens naturlige medium.

Bibliotekene beveger seg også med ulik fart inn i det digitale feltet. Fagbibliotekene forandrer seg raskere enn folkebibliotekene. Men alle institusjoner som dreier seg om tekster, trenger slitesterke roller i tekstenes digitale kretsløp. Alternativet er å bli marginalisert.

Jeg sier ja til teori – men med en digital vri: «biblioteket som sosio-digitalt felt» inspirert av Bourdieu og «biblioteket som digital offentlighet» inspirert av Habermas.

Ressurser

Eksterne

• Jürgen Habermas. Norsk Wikipedia.
• Erik Oddvar Eriksen. Habermas – et ambisiøst prosjekt
• Pierre Bourdieu. Norsk Wikipedia.
• Astrid Brekken. Den rette smaken.

Interne

• Bøker av Bourdieu
• Platon og Sokrates på biblioteket