Den viktige, aktuelle fagdebatten om bibliotek foregår ikke lenger i forskningstidsskriftene, sier Walt Crawford (OCLC). Den skjer på nettet.
De trykte tidsskriftene fungerer mest som forskningsarkiver. De faglige samtalene lever i den uformelle litteraturen:
I believe that gray literature—blogs, this ejournal, a few similar publications and some lists—represents the most compelling and worthwhile literature in the library field today.
Svart pluss hvitt blir grått
Crawford står midt i overgangen fra papir til skjerm. Når han snakker om blogger som «grå litteratur», bruker han et begrep fra papirets verden på en digital virkelighet.
For tjue år siden besto den grå litteraturen av dokumenter som ble publisert eller mangfoldiggjort lokalt, utenfor de tradisjonelle forlagskanalene. Derfor var den vanskelig å fange opp og registrere.
Bloggene går ikke gjennom forlags- eller fagredaksjoner. Men de publiseres, teknisk sett, sentralt: «WordPress er mitt forlag». De er lettere å lese enn forlagspubliserte artikler, som ofte ligger gjemt bak betalingsmurer med meningsløst høye priser. Det å få adgang til en artikkel koster typisk 2-300 kroner – altså det samme som en bok.
«Black-and-white is the new gray».
Alvorlige akademikere
For Crawford har verden snudd i løpet av noen få år. Han peker samtidig på konservatismen i universitetssystemet: seriøs akademikere bør holde seg langt unna bloggene:
To a great extent, the formal literature now serves as history, explication, formal results of formal research studies and background; the action is in the informal literature. I don’t think I would have said that a decade ago, and maybe not five years ago. If I had aspirations to be a respected scholar, I might not say it today.
«Bestefar blogget ikke, og min bestefar var en klok mann».
Blogging skjer i sanntid – og gir grunnlag for løpende faglige samtaler. The real time nature of blogging allows me to get my ideas out faster, and receive feedback faster. Hvis vi glemmer bestefar og de stolte akademiske tradisjoner, kan vi spørre:
Which communication method is more valuable to the advancing the library as a profession?
Uformell elektronisk publisering
I realfagene skiftet mange forskere til digital publisering allerede i nittiårene, først og fremst gjennom bruk av e-printarkiver. Den klassiske artikkelen til Ginsparg – Winners and Losers in the Global Research Village – forklarer hvordan og hvorfor.
Crawford minner om at A correctly configured fully electronic scholarly journal can be operated at a fraction of the cost of a conventional print journal. Aktuelle eksempler er Human IT (Borås), Information research (Tom Wilson) og Crawfords egen Cites & Insights
I Norge savner jeg imidlertid en tilsvarende kanal for bibliotekfaglige arbeider.
Når det gjelder den typiske forskningsartikkel, kan vi bruke det danske og det svenske bibliotekforskningstidsskriftet. De tre bransjebladene – Bok og bibliotek, Bibliotekforum og Bibliotekaren – ivaretar kortere populærartikler. Men alle andre sjangre – som studentoppgaver (master- og noe på bachelornivå) , prosjektnotater og lengre formidlingsartikler – faller utenfor.
Habermas argumenterer for en fokusert offentlig debatt – «strukturert som en ekte samtale», ville jeg si. Det samme gjelder faglige debatter – hvis de blir for fragmenterte, mister de læringseffekt og påvirkningskraft.
Ressurser
- arXiv.org
- Lorcan Dempsey. Bright is the old gray
VEDLEGG
Editorial policy for Information research
Information Research publishes both refereed papers and working papers in the fields of information science, information management, information systems, information policy and librarianship.
Papers, reporting original research, may be of any length, and should be submitted through the journal management system Website according to the instructions found there (if an author experiences problems, he or she should contact the Editor). Each paper should be submitted with a structured abstract and with the figures as separate .gif or .jpg files.
All papers are submitted to referees who are acknowledged authorities in the various fields of specialization of the journal. Where referees disagree over the quality of a submitted paper, the Editor will obtain an opinion from a third referee.
Hva med å bruke biblioteklaboratoriet til slike arbeider?
Kommentar av Thomas Brevik — onsdag, juli 25, 2007 @ 10:36 am
Absolutt. Første skritt er å komme i gang med noen praktiske eksperimenter. Båten blir til mens vi ror – eller var det «tror»?
Kommentar av plinius — onsdag, juli 25, 2007 @ 12:50 pm
La oss ikke glemme de åpne arkivene heller! Universitetene har slike, og høgskolene er vel i ferd med å få det, gjennom BIBSYS Pepia. Dessuten finnes det internasjonale prosjekter som E-LIS, der alle kan legge ut faglige dokumenter. En oppgave biblioteklaboratoriet kunne oppmuntre til å løse var å lage et «overlay»-system som siler ut de dokumentene i disse arkivene som er av norsk opprinnelse eller av interesse for den norske virkeligheten (utvalgskriteriene ville antagelig bli en interessant diskusjon…).
Kommentar av Magnus — onsdag, juli 25, 2007 @ 1:08 pm
Har lagt merkje til denne trenden spesielt det siste året. Då eg var innom «seriøse» tidsskrifter innan bibliotek så fant eg ut at eg hadde lest mestparten før, og at det somregel var forelda informasjon. Fant ut at eg eigentleg berre kan fylgje med i bloggosfæra (Google Reader) og utbetre kunnskapsmangelen min med Wikipedia så får ein med seg «alt».
Ser også at Nature og Elsevier satsar på å byggje opp vitskaplege kommunikasjonskanalar som erstatning for at tidsskrifta i stadig mindre grad fungerar som dette. Elsevier gir jo blankofullmakt til å leggje ut manuskripta til artiklar på heimesider og i mesteparten av kommunikasjonsbiten, så dei har nok skjønt at det nyttar ikkje å prøve å stogge denne utviklinga.
Fagdebatten har vel allereide flytta mesteparten av flyttlasset sitt over på nettet allereide, det som er att er kanskje ikke det som er mest direkte relevant heller 🙂
Kommentar av Pål Lykkja — onsdag, juli 25, 2007 @ 1:27 pm
Takk for kommentarer!
Åpne digitale arkiver er viktige nok – men på bibliotekområdet vil jeg gi den løpende faglige publiseringen i miljøet, med tilhørende oppfølging, gjensvar og debatt, første prioritet.
Flere biter er på plass i bibliotekenes faglige offentlighet.
På den «populære siden»: biblioteknorge for kortere innlegg; bloggene for mer «faglig-personlige» tråder; de tre bransjetidsskriftene for korte artikler og reportasjer; NBF-nytt for flere nyheter.
«Informasjonsreklametidsskriftene» fra NB og ABMU teller lite i denne sammenhengen.
På den tunge forskningssiden tror jeg det er riktig å satse på nordiske og internasjonale fora. Men det finnes et bredt og viktig midtsjikt av (mulige) publikasjoner som i dag ikke fanges opp av vår egen faglige debatt.
«Norsk tidsskrift for bibliotekforskning» lå i dette området – mellom det populære og den strenge fagfellevurderte forskningen. I dag blir svært mye liggende i arkiver.
Får vi først en god fagdebatt i gang, tror jeg det vil skje mye i dens kjølvann.
Kommentar av plinius — onsdag, juli 25, 2007 @ 2:46 pm
Her er eit fersk døme på at toppøkonomar visar mindre interesse i å publisere i topptidsskrifter. Grunnen er at dei finn kvarandre via Google og disiplinære arkiver ser det ut til. http://orweblog.oclc.org/archives/001407.html
Kommentar av Pål — fredag, juli 27, 2007 @ 4:02 pm
[…] Forskerne får adgang til et digitalt arbeidsmiljø – med umiddelbar adgang til faglitteratur, kilder og data – og med umiddelbar mulighet til egen publisering. Det har begynt å forandre forskernes arbeidsformer – se Fagdebatten flytter seg til nettet. […]
Tilbakeping av SK 38/07 « Plinius — søndag, september 23, 2007 @ 10:56 am
[…] Fagdebatten flytter seg til nettet […]
Tilbakeping av SK 47/07: Faglig offentlighet « Plinius — søndag, november 25, 2007 @ 1:46 pm
[…] Fagdebatten flytter seg til nettet […]
Tilbakeping av SK 11/08: Bibliotekdebatt 2008 « Plinius — søndag, mars 16, 2008 @ 1:22 pm