P 6/14: Humanistene på markedet

Skal vi få et godt grep på forholdet mellom høyere utdanning og det norske arbeidsmarkedet, må vi se på konkrete sektorer.

Kandidatundersøkelsene peker på humanistene som spesielt utsatt. Den klareste kontrasten får vi når vi sammenligner med juristene.

Figuren viser at bare trettiseks prosent av kandidater med humanistiske og estetiske fag på høyere nivå har fått en jobb der de får utnyttet sine fagkunnskaper fullt, ut seks måneder etter eksamen. Det tilsvarende tallet for juristene ligger på sekstifem prosent, altså neste dobbelt så høyt.

De andre store fagområdene – pedagogikk og lærerutdanning, samfunnsfag, helse- og sosialfag og endelig økonomisk-administrative fag – plasserer seg mellom ytterpunktene, men nærmere juristene enn humanistene …

Dette materialet omfatter ikke de helt arbeidsløse. Graden av ledighet er omtrent den samme i alle seks grupper: 6-8 prosent.

Når tida går, tenderer selvsagt alle grupper til å få mer relevante jobber. Nyutdannede kan ikke velge og vrake. Men forskjellen mellom humanistenes og juristenes opplevelse av relevans forsvinner jo ikke av den grunn.

VEDLEGG

Regner vi med arbeidsledighet, viser tallene at over 30 prosent av de nyutdannede humanistene opplevde en eller annen form for mistilpasning etter endt utdanning, i perioden 2007-2011. For samfunnsviterne gjaldt dette om lag en femtedel. Dette er for  øvrig langt høyere andeler enn for mastergradskandidater på andre fagfelt i samme periode.

For humanistene økte prosentandelen som var mistilpasset

• fra 27% i 95-99
• til 31% i 07-11

For samfunnsviterne sank den fra 24% til 22%. For begge grupper var mistilpasningen størst i privat sektor.

Kilde: Nyutdannede samfunnsvitere og humanister i privat sektor. NIFU arbeidsnotat 6/2012

Plinius

• P 5/14: Humanistene strever; ingeniørene svever
• P 4/14: Selvstendige kandidater – savner praktisk kunnskap
• P 3/14: Kandidatundersøkelsen 2013